8,475
34
2
Bærende konstruksjon
200
1
Hei alle sammen,
Vi har en enebolig fra 1970
med en sokkeletasje:
og en hovedetasje:
Vi skal bygge på en etasje med følgende planløsning:
Vi ønsker en pulttak som ser slik ut:
Vi har tenkt at pulttak skal være lavest på nord og høyest på sørsiden. Da får vi mest møne ved stue regionen. Spørsmål er hvordan det vil bli med bæringen? Fra nord til sør er spenn 10,7m og øst til vest 13,6m. Vi vet at yttervegg er bærende konstruksjon men klarer dere å "se" på de gamle tegningene om vi også har noe innvendig bærende vegg også? Vi håper jo at vi kan slippe å legge søyle/stolpe som må gå gjennom 1etg og underetasje. Fins det drager som kan spenne over ytterveggene uten å måtte ha en bæring midt i? Takvinkel er bare vilkårlig.
Her trenger vi litt fagkunnskap og håper virkelig på konstruktiv svar. Tusen tusen takk for hjelpen!
Vi har en enebolig fra 1970
med en sokkeletasje:
og en hovedetasje:
Vi skal bygge på en etasje med følgende planløsning:
Vi ønsker en pulttak som ser slik ut:
Vi har tenkt at pulttak skal være lavest på nord og høyest på sørsiden. Da får vi mest møne ved stue regionen. Spørsmål er hvordan det vil bli med bæringen? Fra nord til sør er spenn 10,7m og øst til vest 13,6m. Vi vet at yttervegg er bærende konstruksjon men klarer dere å "se" på de gamle tegningene om vi også har noe innvendig bærende vegg også? Vi håper jo at vi kan slippe å legge søyle/stolpe som må gå gjennom 1etg og underetasje. Fins det drager som kan spenne over ytterveggene uten å måtte ha en bæring midt i? Takvinkel er bare vilkårlig.
Her trenger vi litt fagkunnskap og håper virkelig på konstruktiv svar. Tusen tusen takk for hjelpen!
Takk for svar. Vi har ingen nabo foran så det vil ikke være noe problem og det er også derfor vi vil ha høyde på den siden. Høyde på vegg kommer vel ann på vinkel? Med en lav vinkel så få man lavere vegg og omvendt?
Når du sier gitterbjelker mener du at de skal stå på 1.etg(som himling på 1.etg men som gulv på 2.etg) eller på taket?
Kan du merke av hvor du tror det er bæring på kjeller?;)
(Her ligger det bilde av en gitterbjelke når jeg er i rediger modus, vet ikke hvorfor den fosvinner når jeg lagrer)
Hvordan denne må være må beregnes. Da får materialene hjelp av konstruksjonen til å bære på same måte som når en har takstoler i tradisjonelle stråtak. Men en må huske på at dette gir store laster på yttervegger. Alle vegger inkl kjeller må kontrolleres for at de kan bære denne lasten. Var borti noen som skulle legge på innredet loft istedenfor en flatere uinredet konstruksjon og de matte forsterke kjellermur mens 1 etg var OK.
Høye Masonite / I-bjelker kan jo hende at holder som er enklere enn gitterbjelker. 30 cm holdt ikke for lysåpning på 6,40 med snølast oppå.
Skjønte ikke helt hva du mente her. Altså der vegg på sokkel og vegg på 1.etg ligger oppå hverandre?
Ja det er drager der som jeg kan se rundt stua regionen. Kan ta bilde senere ikveld.
Hva mener du med at gitterbjelker er det som troligbygger over? Altså mellom yttervegg på påbygget slik at den blir til tak eller som gulv på 2.etg? Hvorfor må det bli høyt?
Bæringen må føres ned noe sted så du må starte med å finne punkter som er "oppå" hverandre i begge etasjene og så få kontrollert om det er bæring her.
Nå er det mørkt ute og jeg skal ta bilde imorgen. Men r påvi bare avklare et spm.
Vår nåværende bolig har allerede en spenn som er 13,2 meter nord til sør og hele 19,4 fra øst til vest. Vi har nå et flatt tak på huset. Kan et flatt tak har en så stor spenn uten bæring i midten? Det er vel usannsynlig?
Dersom det er bæring et eller annet sted i huset, må ikke den bæringen går gjennom både vegg i kjeller og 1.etg? Altså veggen faller sammen? Hvis vi skal bygge en etasje oppå det hele og deretter et tak så må vi ha bæring på 2.etg som sammenfaller med vegg på både 1.etg og kjeller? Og man må vurdere å forsterke bæringen(uansett om det dreier seg yttervegg eller innvendig bæring)dersom lasten på 2.etg blir for tungt?
Er vi på villspor eller tenker vi nogelunde riktig?
Riktig god påske til alle dere;)
"
Dersom det er bæring et eller annet sted i huset, må ikke den bæringen går gjennom både vegg i kjeller og 1.etg? Altså veggen faller sammen? Hvis vi skal bygge en etasje oppå det hele og deretter et tak så må vi ha bæring på 2.etg som sammenfaller med vegg på både 1.etg og kjeller? Og man må vurdere å forsterke bæringen(uansett om det dreier seg yttervegg eller innvendig bæring)dersom lasten på 2.etg blir for tungt?"
Presis!
Det har forundret meg helt siden du startet denne tråden at den som tegnet den nye etasjen tilsynelatende ikke har orientert seg om bæring i eksisterende bygg.
Det er mildt sagt elementært å begynne med det, for så å forsøke å orientere den nye etasjen i forhold til det.
Kan ikke tenke meg at takbjelkene fra 1970 har større spenn enn 3,5 - 4m, uten forsterkning / stålbjelker.
Dersom du får lagt ut tegningen i en bedre oppløsning er det kanskje noen kloke hoder som kan gi deg en pekepinn om hvor du skal leite etter dragere og søyler.
Og før du går videre med prosjekteringen vil jeg anbefale deg å kvalitetssikre prosjektet ved å faktisk finne ut av dette pkt.
Tømrer, montør av bad-garderobe og kjøkkeninnredninger.
Arkitekten har fortalt oss at det er ingen problem å legge pulttak slik vi ønsker det men det blir å se slik ut:
Dvs w takstoler og flat himlinga innvendig. "Da bærer taket av seg selv" sier hun og hun mener at dersom vi skal ha skrå himling så må vi ha inn stolpe/søyle som går helt ned til kjeller...Vi klar ikke å forstå fysikk bak det her. Den skråe delen av taket blir like langt/veier like mye uavhengig av takstoler, totalt veier det faktisk mer dersom takstoler er med i pakken, det er uansett yttervegg som bærer alle vekta. Er ikke det "bare" å bygge den ene vegg litt høyere enn det andre og vips er det pulttak? Takstoler gjør jo det tyngre og enda mer belastning for yttervegg..
Og hvis det trengs en bæring ca midt i så er det vel bare å ha en vegg/stolpe som faller med vegg i 1.etg og underetasjen? Er det riktig tenkt/forstått?
I tillegg der søyler eller bæring går ned i grunnen må det være godt nok underlag til å bære denne vekten, det er ofte vanskelig å finne ut av når en bygger om gamle hus.
Som jeg oppfatter det har arkitekten deres tegnet to pulttak som møtes i den andre tråden, der har hun lagt til grunn at det er / skal være en bærevegg der disse takene møtes ( der er det tilsynelatende vegger helt ned til kjeller/ fundament), og bærende yttervegger i begge ender ( den lave delen) av pulttakene. Uproblematisk ( enkelt å forsterke om nødvendig).
I denne tråden har du tenkt pulttak i ett spenn vridd/snudd 90* i forhold til det arkitekten har tegnet i den andre tråden din..... ? Eller har jeg misforstått tegningen?
10,7m er vel i drøyeste laget, men kanskje mulig ved laveste snølast med gitterbjelker eller i-bjelker....?
Kan du derimot leve med flat himling på kjøkkendelen ( skisen du har laget) er det sikkert ikke problemer å legge en drager som understøtter taket og gjør at største spenn blir ca 6m.
Men denne dragerne må ha søyler/ vegger som tar opp lasten av taket og fører disse helt ned til fundament. Det var første punktet jeg reagerte på.
Neste punkt jeg reagerte på var hjørnet mot sør/øst - veggen som er høyest (?) den som vender ut mot takterrassen, jeg kan ikke se at det er sammenfall med veggen i 2.etg- 1.etg- kjeller.....? Mulig det er det, men det ser ikke slik ut... ( dersom jeg leser tegningene riktig).
Derfor mitt en smule indignerte/ frustrerte svar i går
Tømrer, montør av bad-garderobe og kjøkkeninnredninger.
Det var ganske enkelt bare å legge de oppå hverandre og se om ting stemte, enkel og grei kvalitetssikring
Tømrer, montør av bad-garderobe og kjøkkeninnredninger.
"Vi tenker å bruke anledningen til å bygge på en etasje. Har vært i forhåndskonferanse med kommune hvor de er åpent for det og fant ut at maks mønehøyde er 11meter og gesimshøyde 7meter. "
Ser ut som du sliter litt med gesimshøyden ( Max 7m) hvis du ønske et pulttak ( ikke to pulttak som møtes), men det kan kanskje innvilges disp ?
Tømrer, montør av bad-garderobe og kjøkkeninnredninger.
Mener du at bæring skal være på rødt område?
Med bæringen midt i kan jeg vel også få skrå tak på himlinga også vel?
Helt riktig. Det er absolutt best utsikt mot sør. Det vil si lavest i nord og høyest i sør. Lengste spenn fra nord til sør blir 10,7 meter. Hvordan kan jeg finne ut om det skal være mulig med gitterbjelker eller I bjelker?
Ja vi kan leve med flat himlinga på kjøkken men helst vil vi ha naturlig fra lavt til høyt. Men forstår heller ikke hvorfor vi må ha flat himling på kjøkken. Hvordan hjelpes det? Hvor mener du at drager skal gå fra? Evt mener du kanskje stolpe? Kan du være så snill merke det?
Hei igjen
Nei den yttervegg der faller ikke med noe av veggene under. Arkitekten mener at det skal gå ann dersom taket utformes slik:
Men da må det være flathimling. Vi har uansett tenkt at vi skal gå bort i fra den løsningen. Vil at taket skal gå lavest fra nord til høyest i sør. Vi tenker at da blir det mest stilren og ikke så mye forskjell i høyde foran og bak.
Det har vært litt småjustering siden huset ble bygd. Arkitekten har tegnet om igjen basert på de tre opprinnelige tegningene. Det blir slik:
Kjeller:
1.etg
påbygg:
Kan du merke av hvor du mener bæringen burde ligge på? Tusen hjertelig takk og hilsen fra paret som klør voldsomt i hode;)
tegninger opprinnelig.pdf
Tegning boligplan.pdf
B-B henviser til en snittegning, sett i den retningen pilene viser. Har ingenting med bærende konstruksjon å gjøre. Hvis du ser øverst til høyre på tegningsarket i åpningsposten, så står det "Snitt A-A". Du skal ha et tilsvarende "Snitt B-B", formodentlig på et annet ark.
Edit: eller så er A-A rett og slett blitt til B-B et eller annet sted i prosessen, formodentlig utilsiktet. Det kan nesten se ut som snitttegningen oppe i hjørnet er tatt der pilene viser...
Forstår det slik at gesim er der vegg møte tak og møne er toppunkt. Med et pulttak som går fra nord til sør, vil det være i 6,9 meter ved gesim og på møne har vi så mye å gå på at det er vel ikke noe problem..
Jeg tror du tar feil, gesimshøyde med vanlig ark på taket var i allefall helt opp til topp av ark på taket. Bruker vi da samme logikk så blir vel gesimshøyde opp til høyeste punkt på "høy veggen" din. En sjelden gang kan jeg jo ta feil
Dvs jeg tror du har en gesims midt på figuren over.
Løfter du takflaten som går mot høyre så har du gesims der du beskriver, tror jeg (bare møne på midten).
Her tror jeg at jeg og HSt tenker likt... Arkitektens forslag med to pulttak som møtes vil defineres som mønehøyde på høyeste punkt.
Pulttak over hele byggets bredde/ lengde vil bli definert som gesimshøyden i både høyeste og laveste Pkt. Altså i begge ender av pulttaket... ;(
Men jeg har sett disp søknader hvor det har vært stiplet inn et vanlig saltak og argumentert for at pulttak ikke gir negative utslag for feks naboers utsikt og/eller solforhold eller estetikk.
Men det kommer vel også an på kommunens policy etc angående disp.
(Hilsen en som også klør seg i hodet)
Tømrer, montør av bad-garderobe og kjøkkeninnredninger.
Fant det her
Gesims vil være på begge sider?! Utrolig nok. Hvis jeg har en lav vinkel så er jo det absolutt fordel å ha en lav pulttak enn en saltak for nabo også. Da blir det lavest og mest mulig utsikt for de. Hvordan har kommune praktisert slik sak? Anyone?
Takk for svar. Skal høre med kommunen om hva de tenker. Må man søke om disp da eller kan man forsøke vanlig søknad og argumentere? Jeg tenker at med en gang det blir disp så tar det evighet.....
Hvorfor klør du også i hodet?:P
Ellers fin figur du fant frem om dette, blir nok litt mindre hodekløing av dette
http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2016/03/29/Min-vurdering-er-at-bygget-ikke-kan-bli-st%C3%A5ende-slik-12530810.ece
Det her er jo en relativt komplisert sak da! Syns det er mye som er merkelig i den saken....Hvordan har de klart å få til å bygge i det hele tatt? Påbygg/ombygg/tilbygg? Har de bygd uten å ha søkt kommunen? Hvis de har først fått ja fra kommunen først til byggingen og kommunen kom senere med et nei så er det galt fra kommunens side spør du meg.
Når det gjelder saken vår syns vi at regel om gesim/mønehøyde blir kunstig:
Vi har lyst på pulttak som ved figur 4-9d der gesims er både lavest og høyst punkt på tak. Legger merke til figur 4-9e der det er helt annerledes regel pga det er to takflater. Vi kan altså teoretisk sett få til en mye høyere tak ved figur 4-9e enn figur 4-9d. Forøvrig kan vi også få til et saltak med mye høyere møne....Syns ikke du at det er litt kunstig og virker mot sin hensikt?
Med møne høyere enn gesims så vil dette gi mindre skygge mot nabo enn en tilsvarende høy gesims så noe fornuft er det nok i målereglene, tror det kanskje må være grunnen til forskjellen.
I Trøndelag så tror jeg de med eller uten vilje bygde gal høyde på barnehagen og så har de prøvsd å få denne godkjent i ettertid. Så den er ikke helt relatert til din sak, den viser bare et eksempel på hvor vanskelig det kan være med tak og gesimshøyder. Kommunen mente tydeligvis at det nye foreslåtte mønetaket var OK, fylkesmannen var ikke enig.
lett tak? Hva er det?:P
Google er din venn
Mht gesims og mønehøyde så har du rett at møne alltid er høyere enn gesims. I den aktuelle saken er gesimshøyde for høy iht reguleringsplan.
Hvis du sammenligner et hus med pul-tak med ett med mønetak så vil gesimshøyde på det første være neste like høy som mønehøyde på det andre. Med møne gir det mindre skygge for naboer, ergo kan det være naturlig at et bygg kan ha noe høyere møne enn gesims uten at det går ut over naboene. Ble det jeg prøvde å beskrive bedre nå ?
Hvis du leser en av mine tildigere svar så er de i strid med 4-9e beskrivelsen, det var derfor jeg bare beskrev at jeg ikke var klar over at 4-9e ikke gir en høy gesims.