Kan lite om slikt, men, ville vært forsiktig, ser veldig som bærende for meg.

som jeg sa i mitt svar, ikke riv denne uten videre. hvert fall sjekk opp nøye på loft og i kjeller etc før dere river

Har dessverre ikkje mulighet til å sjekke loft, da det ikke er takluke. Var takluke utendørs før, men den ble bygget igjen når huset ble påbygd. Eg er usikker av natur, så for meg er hele vegg prosjektet skummelt. Dette fordi eg ikke aner om det er bærende vegg, og eg vil ikke få taket i hode.

Det var forøvrig tidligere eier som bygde eit lite tilbygg. Vi er nye huseiere og ønsker å pusse opp. Takk for råd 😊

Hos meg er det forskjellige takstoler på den del som er åpen (som nederst på skissen) og de som er har hatt muligheter for å utnytte skille vegger som da blir bærende. I tillegg kan en ha spart på noe ved å skjøtt noe der en har understøttelse men benyttet lange lengder ellers.

helt klart. man vet ikke 100% sikkert hva som er gjort her.
men som sagt, det ringer flere bjeller her, når jeg ser disse bildene.
denne veggen er satt opp tidlig, ergo = bærevegg


finn frem evt tegninger av huset, evt få tilgang til loft og sjekk der, evt få en tømrer til og se på dette

akkurat her er det best "bether safe then sorry"

Kanskje det er aktuelt å skaffe tilgang til loftet? Dels for inspeksjon, dels for etterisolering og her, kanskje det vil avklare bæring?

Ville ikke revet denne uten inspeksjon fra loft. Veggen ser bærende ut både i konstruksjon og på tegning. At det er kubbet helt oppunder toppsvill sier ganske tydelig ifra at dette er bærende vegg.

Jeg vil tippe at hvis man ser på takkonstruksjonen på loftet vil man finne vertikale bjelker som ser ut til å være egnet for å feste en knevegg på begge sider av mønet. Over det åpne L-formede rommet vil jeg tippe at man finner enten det ligger horisontale bjelker på linje med kneveggene, eller at det faktisk er laget knevegg med diagonale bord eller plater - kneveggen blir til en slags plassbygd gitterbjelke. Jeg vil tippe at dette er gjort på vestre knevegg. Kanskje på østre knevegg også. (Antar nord er opp på tegningen). Hvis den markerte veggen tas ned vil plutselig belastningen på gitterbjelken dobles. Det er den neppe beregnet til.

Tegningen av huset ligner veldig på mitt forrige hus. Her mente innleid tømrermester at denne veggen ikke bar noe. Jeg insisterte på at den var bærende og man måtte inn med bjelke. Uten peiling dyttet jeg noen tall inn i demoversjonen av tredim og kom frem til at IPE-160 var minste bjelke man kunne ha. Jeg kjøpte derfor IPE180. Når jeg noen år sener har lest meg opp på statikk, og fått byggingeniør i omgangskretsen viste det seg å være helt riktig valg. Lengden på min bjelke var 359cm.

For å unngå misforståelse: knevegg er en forhøyet yttervegg/langvegg. Knevegg fører mao taklast fra omtrent gesimsen ned i langveggen. Md knevegg følger nesten automatisk med at taket bæres av én eller flere langsgående takåser. Dette fordi det er vanskelig med en undergurt som holder taket sammen.

Kubbing i toppen av veggen behører ikke ha noen annen funksjon enn å gi spikerslag for kledning. Kubbing i seg selv vil hindre stenderne i å vri seg ved tørking, men har ingen bærende effekt. Ut fra forografiene er dert ikke mulig å avgjøre om veggen er bærende.

Hva kalles veggene markert med rødt på denne tegningen? Jeg har kaldt de knevegg i innlegget over.