Ser at jeg burde ha skrevet lovbrudd på en annen måte enn i "gåseøyne". I min verden betyr gåseøyne, "ikke akkurat, men tilnærmet / i likhet med"
Men når det anbefales å benytte dimmensjoner for å bygge et tak som ikke er i hh. til plb, og nbi tabeller. Hva skal det kalles da?
Det er jo ikke til å slå under en stol at ganske mange her uten erfaring ville gå ut å bygge slik majoriteten i en tråd mener er godt nok.
Men når det som sagt ikke holder mål etter statlige retningslinjer. Hva skal staten da med retningslinjer. Men kanskje dette burde vært i en egen tråd...
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Du monterer hanebandet fra bunnen av sperren, vannrett over for å holde den høyeste veggen "stabil". Gjør du det, så blir konstruksjonen mer bundet sammen, og stivheten blir bedre. Om ikke tilsvarende, så iallefall nærme til hva en pulttakstol gjør.
Signatur
Snekker med erfaring med alt fra nybygg til rehab.
Men når det anbefales å benytte dimmensjoner for å bygge et tak som ikke er i hh. til plb, og nbi tabeller. Hva skal det kalles da?
Men når det som sagt ikke holder mål etter statlige retningslinjer. Hva skal staten da med retningslinjer. Men kanskje dette burde vært i en egen tråd...
Om du mener jeg ikke følger plan- og bygningsloven, så vil jeg være takknemlig om du henviser til aktuell paragraf.
Bladene fra byggforsk er en samling med "preaksepterte løsninger," og det er fritt fram om man vil bruke disse og/eller NBI's tabeller. Når de har laget disse tabellene har de benyttet Norsk Standard (disse er det mange av). Jeg brukte flere når jeg beregnet dette taket, spesielt "tre-standaren" NS3470-1. Det kalles da prosjektering og er helt etter statlige rettningslinjer.
Jeg har bestemt med for å sette opp slike haneband det her var snakk om. Disse vil være plassert 1 m inn på hver side for å støtte opp drager. Det er en liten kostnad i forhold til hva det utgjør for konstruksjonen.
Det beste hadde nok vært å benytte en W-takstol, men da mister jeg for mye lagringsplass.
Om du mener jeg ikke følger plan- og bygningsloven, så vil jeg være takknemlig om du henviser til aktuell paragraf.
Bladene fra byggforsk er en samling med "preaksepterte løsninger," og det er fritt fram om man vil bruke disse og/eller NBI's tabeller. Når de har laget disse tabellene har de benyttet Norsk Standard (disse er det mange av). Jeg brukte flere når jeg beregnet dette taket, spesielt "tre-standaren" NS3470-1. Det kalles da prosjektering og er helt etter statlige rettningslinjer.
Når maksimal lengde på sperr i dim. som du anbefaler 48*223 C/K24 c/c600 ikke skal overstige 4,0m i hh.til NBI 525.814. Kan en ikke si at denne kan benyttes på 5,2m lengde, selv om du beregner brudd last innenfor grenser. Personlig synes jeg 31mm nedbøy er MYE. Til sammenligning skal ikke nedbøy være større enn 0,9mm riktignok på gulv, ved 1,0kN punktlast i hh. til NS 3470-1
Så var det spørsmålet mitt:
Hva skal en med tabeller utgitt av NBI som du og refererer til, laget etter NS 3470. Hvis det er fritt frem for alle å beregne at det kan bygges lettere ?
Hvis min mening fortsatt er uklar, diskuterer jeg gjerne videre :)
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Du får flyttet lysåpningen littegrann på den måten. På den måten reduserer du "spennet" til innenforbi aksaptable lengder vil jeg tro.
Måten er ikke typegodkjent på noe måte, men tilsvarer hva vi gjør når vi lager bjelkelag under håndskåret sperr. Hvor kneveggen skytes fast i sperr og så i bjelke med bjelkesko. Slik at spennet på bjelke blir "kortere" fordi den henger i kneveggen.
Signatur
Snekker med erfaring med alt fra nybygg til rehab.
Jeg ville i tillegg satt knevegg 90° ned på undergurten. Da får du minsket det frie spennet i "gulvet" (undergurten).
Men vær nøye med festingen mellom sperr-knevegg-diagonal + vegg og undergurt da det er der kreftene nå blir routet. Avstiving av undergurt for å forhindre vridning, er og avgjørende.
Etter boken er nok dette heller ikke, men de trykk/strekkreduserende tiltakene som er tatt. Vil nok dette lettere kunne aksepteres ved rask beregning.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Men når det anbefales å benytte dimmensjoner for å bygge et tak som ikke er i hh. til plb, og nbi tabeller.
Hva skal det kalles da?
Det er jo ikke til å slå under en stol at ganske mange her uten erfaring ville gå ut å bygge slik majoriteten i en tråd mener er godt nok.
Men når det som sagt ikke holder mål etter statlige retningslinjer. Hva skal staten da med retningslinjer. Men kanskje dette burde vært i en egen tråd...
Om du mener jeg ikke følger plan- og bygningsloven, så vil jeg være takknemlig om du henviser til aktuell paragraf.
Bladene fra byggforsk er en samling med "preaksepterte løsninger," og det er fritt fram om man vil bruke disse og/eller NBI's tabeller. Når de har laget disse tabellene har de benyttet Norsk Standard (disse er det mange av). Jeg brukte flere når jeg beregnet dette taket, spesielt "tre-standaren" NS3470-1. Det kalles da prosjektering
Rådgivende ingeniør bygg
Jeg har bestemt med for å sette opp slike haneband det her var snakk om. Disse vil være plassert 1 m inn på hver side for å støtte opp drager. Det er en liten kostnad i forhold til hva det utgjør for konstruksjonen.
Det beste hadde nok vært å benytte en W-takstol, men da mister jeg for mye lagringsplass.
Takker for all hjelp!
PLB § 77-1, og første linje i 2 Utføring av byggearbeid. Krav til produkter til byggverk
Når maksimal lengde på sperr i dim. som du anbefaler 48*223 C/K24 c/c600 ikke skal overstige 4,0m i hh.til NBI 525.814.
Kan en ikke si at denne kan benyttes på 5,2m lengde, selv om du beregner brudd last innenfor grenser. Personlig synes jeg 31mm nedbøy er MYE. Til sammenligning skal ikke nedbøy være større enn 0,9mm riktignok på gulv, ved 1,0kN punktlast i hh. til NS 3470-1
Så var det spørsmålet mitt:
Hva skal en med tabeller utgitt av NBI som du og refererer til, laget etter NS 3470. Hvis det er fritt frem for alle å beregne at det kan bygges lettere ?
Hvis min mening fortsatt er uklar, diskuterer jeg gjerne videre :)
Neida, det er dette som kan kalles konstruktig diskusjon... eller... ;D
Betyr det at du planlegger å benytte hanebandet som gulv til å stue 1-2 tonn materialer opp på ?
Skal ikke lagre materialer, men det blir nok noen bananesker med ting og tang. Har funkis-hus med et soverom/kontor for lite
Hva synes dere om en slik løsning? (se bilde)
Du får flyttet lysåpningen littegrann på den måten. På den måten reduserer du "spennet" til innenforbi aksaptable lengder vil jeg tro.
Måten er ikke typegodkjent på noe måte, men tilsvarer hva vi gjør når vi lager bjelkelag under håndskåret sperr. Hvor kneveggen skytes fast i sperr og så i bjelke med bjelkesko. Slik at spennet på bjelke blir "kortere" fordi den henger i kneveggen.
Andre med meninger?
Men vær nøye med festingen mellom sperr-knevegg-diagonal + vegg og undergurt da det er der kreftene nå blir routet.
Avstiving av undergurt for å forhindre vridning, er og avgjørende.
Etter boken er nok dette heller ikke, men de trykk/strekkreduserende tiltakene som er tatt. Vil nok dette lettere kunne aksepteres ved rask beregning.