5,511
22
6
Bruke eine som material?
1,411
Hordaland
0
Hei
I området hvor jeg bor er det store forekomster av einer. Disse vokser seg store og stammene er til tider tykke. Har funnet stammer som lett er 20 cm tykk.
Noen som har kunnskap om hvordan dette er å bruke til eks skjærefjøler osv? Hvor hardt er det?
I området hvor jeg bor er det store forekomster av einer. Disse vokser seg store og stammene er til tider tykke. Har funnet stammer som lett er 20 cm tykk.
Noen som har kunnskap om hvordan dette er å bruke til eks skjærefjøler osv? Hvor hardt er det?
Signatur
Jeg har lest litt, og det er helt utvilsomt at eine kan brukes som material. Var visst vanlig før å bruke det som bunnsvill pga sin naturlige motstand mot råte.
For de spesielt interesserte:
http://www.nb.no/nbsok/nb/20973a8508037d7ad35b9dbf2e709f2d.nbdigital?lang=no
Her kan man lese seg skikkelig opp på einer.. Hehe! Men fant mye interessant der.
Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
Einer er jo også en del brukt for sine bøyelige egenskaper. Damping eller varmt vann gjør treverket svært mykt, slik at det i svunne dager ofte ble benyttet nærmest som tau, med andre ord ikke noe å putte i oppvaskmaskinen, og krever forsiktighet ved vask.
Hadde nok heller forsøkt å få tak i et mer egnet hardt treslag, for eksempel naboens kirsebærtre, eller lønn, teak, valnøtt osv.
Men feks et serveringsbrett el kan være en ide da. Noe som ikke blir utsatt for like mye fukt.
En hjemmelaget skjærefjøl puttes aldri i oppvaskmaskinen...!
Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
Det har også vært brukt til skjærefjøler, av samme grunn - det har vel vært laget utallige skjærefjøler i furu, og einer er sett ikke noe dårligere. Du ser også mange reskaper laget i einer; de aller fleste smørekniver i tre jeg har sett har vært i einer. Jeg har også sett mange sleiver, tvarer osv i einerved. Utallige knivskaft er skåret ut i einer. Boller og skåler i einer kan ha svært vakre tegninger.
Bortsett fra treverket:
Brygger man øl, så brygger man det på einerlåg! (Ihvertfall om der skjer i mitt hus...)
Einerlåg har mange hundre års tradisjon som desinfiserende vaskemiddel; det var det man brukte for å gjøre ren trebutter og treredskaper. Og til å vaske tregolv og trevegger.
Da jeg fikk høre at i gamle dager vasket kvinnfolkene håret i einerlåg for at det skulle bli lyst og blankt, prøvde jeg det ut på min langhårde St.Bernhard: Etter vask skylte jeg pelsen hans med ei bøtte einerlåg. Duverden så skinnende hvitt det hvite ble! Også så godt som det luktet av nybadet hund! Dessuten virket det som balsam: Pelsen ble midre 'tørr', så skitt og møkk festet seg langt mindre, og kunne mye letter børstes av. Så det ble standard her i huset: Nyvasket hund lukter einer. Og skinner lang vei i det hvite.
Jeg sitter forøvrig akkurat nå og nyter en kanne einerrøkt te. Lapsang Suchong skal, etter hva det sies, være røkt på einer.
Til tider går jeg litt av skaftet i eksperimentering med einerbær i matlagingen. Jeg har lagt meg til å knuse noen tørkede bær i bacalaoen; det passer overraskende godt. Litt mer forventet: Fårikål skal kokes med einerbær oppi. Det som får flest folk til å stusse er når jeg erstatter det aller meste av saltet på popcornet med knuste einerbær og hvitløkspulver. Det blir noe helt annet, men de fleste liker det når de får det servert!
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Nå er det vel ikke særlig lurt å putte skjærefjøler av noe som helst treslag i oppvaskmaskinen da...
Men jeg håper dette ikke brer om seg igjen i noen større utstrekning. Fin, tjukk, rettvokst Einer er sjeldne saker, og i mitt syn minst like verneverdig som den vernede Barlinda.
När alla enbär hunnit mogna - blir alla jäntor gift och trogna.
Sant nok, poenget var at einer ikke tåler noe særlig varmt vann, ikke bare at det ikke tåler oppvaskmaskin.
Jeg mener fremdeles einer er for mykt, og har for store porer, til å egne seg til en skjærefjøl.
Det betyr selvfølgelig ikke at det er umulig å lage en slik fjøl, den vil bare ikke vare særlig lenge, og man må regne med noe flis i maten, for å ikke snakke om einersmak.
Behandling er et alternativ, endeveden opp er et annet,, stadig sliping av overflaten for å fjerne hakk en annen (hakk samler bakterier).
Hadde det vært meg ville jeg funnet et mer egnet treslag til skjærefjølen, og brukt eineren til noe annet.
http://www.cuttingboard.com/blog/why-some-woods-are-better-than-others-in-the-kitchen/