Ang ubredelsen av einer med tykk stamme så er jeg helt enig i at det bør bevares. Men akkurat i teigen rundt der hvor jeg bor er det rett og slett for mye... Er gigantiske klynger stort sett over alt. Mye av dette ble kappet ned nå ifm arbeid på en kjerrevei, og dette har jeg forsynt meg av.
Jeg har nå laget en jigg til bordsagen min, i mangel på annet utstyr å gjøre ved om til plank. Så forhåpentligvis i morgen så rekker jeg å gi denne et forsøk. Skal komme med bilder
Signatur
Skadedyr.net - Produkter til bekjempelse av skjeggkre. Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
adeneo, den linken din nevner ikke Einer. Einer er som hardt smør å skjære for hånd i, noenlunde "Bjørk-Selje-ish", men de større dimensjonene jeg har vært borti var ganske sprø og kortfibrete og gav flisutslag fra maskinelt arbeid. Men småeiner er jo noe av det seigere som fins. Dessuten er det gjengs oppfatning at slike variasjoner er større inad i en art enn de er sammenlignet med andre arter. De antiseptiske oljene er hele cluet her. Smørkinna mi har jeg gjort med stampe i Einer, og den lukter bare friskt, selv om jeg ikke vaska den godt nok etter forrige bruk for mer enn ett år siden.
Smørkinna mi har jeg gjort med stampe i Einer, og den lukter bare friskt, selv om jeg ikke vaska den godt nok etter forrige bruk for mer enn ett år siden.
Fascinerende - det er første gang jeg har hørt om noe "moderene" menneske som lager seg ei smørkinne! Var det bare for å ha en nylaget "museumsgjenstand", eller var faktisk det primære målet å kunne lage sitt eget smør? Du burde vise oss et foto av den!
Det var skoleoppgave "Lagging", så noe måtte jeg lage. Men det ble kinne fordi jeg ville prøve å lage smør. Jeg har ikke lagt noen vekt på at den skulle være pen, funksjon er alt. Så den fikk aldri pyntebånd, den har tynne stålbånd som sverter når de blir fuktige.
Forøvrig: Jeg ble kjent med begrepet "lagging" (bare av beskrivelse - har aldri forsøkt meg på det) for bare noen få måneder siden - hadde aldri hørt ordet før. Siden det har jeg spurt en lang rekke venner og kollegaer, men ikke én av dem har den minste snøring. En av ti kjenner til bøkker som yrkestittel, men sjelden "bøkking" som verb, så når jeg på ert spør om de kan fortelle meg forskjellen på bøkking og lagging får jeg bare et tomt blikk i retur
Går det an å spørre innen hva slags utdanning man lærer lagging i dag? Det var ikke slik vi drev med i sløyd-timene da jeg gikk på skolen!
Da har jeg produsert min aller første plank! Hehe. Gikk veldig bra, men fikk erfare at jiggen jeg har laget er unødvendig bred, så blir noen justeringer der.
Signatur
Skadedyr.net - Produkter til bekjempelse av skjeggkre. Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
Forøvrig: Jeg ble kjent med begrepet "lagging" (bare av beskrivelse - har aldri forsøkt meg på det) for bare noen få måneder siden - hadde aldri hørt ordet før. Siden det har jeg spurt en lang rekke venner og kollegaer, men ikke én av dem har den minste snøring. En av ti kjenner til bøkker som yrkestittel, men sjelden "bøkking" som verb, så når jeg på ert spør om de kan fortelle meg forskjellen på bøkking og lagging får jeg bare et tomt blikk i retur
Nettstedet til Høyskolen i Bergen forklarer sammenhengen mellom bøkring og lagging slik:
«Bøkker og «lagger er to beslektede håndverk. Bøkkeren lager tønner med buet vegg, mens laggeren lager åpne kar med rette vegger.
På Bokhylla (nb.no) finnes en bok med tittel "Frå tømmer til tønner : lagging og bøkring : historisk og fram til i dag : undersøking i Ryfylke"; den kan leses online.
Det er flott at noen lager slikt nå. Dette er en interessant del av kulturarven vår. Produkter som noen har laget selv i moderne tid og som kan brukes i hverdagen gir en annen opplevelse enn å se ting på et museum; vi trenger begge deler.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
«Bøkker og «lagger er to beslektede håndverk. Bøkkeren lager tønner med buet vegg, mens laggeren lager åpne kar med rette vegger.
Eller det kan beskrives slik jeg fikk det først forklart: Staver til lagging har samme bredde fra ende til ende, staver til bøkring smalner av mot endene og er bredest midt på.
Resultatet blir naturligvis det samme: Rett eller buet vegg. Hvordan bredden på stavene varierer er bare en måte å forklare hvordan man gjør det. Tverrsnittet av en stav er lett trapesformet over hele lengden, både til lagging og bøkring.
Det er faktisk en ganske brukbar artikkel på norsk Wikipedia om lagging - men de som aldri har hørt begrepet før, slår vel neppe opp der ved en ren tilfeldighet.
Jeg har lyst til å spørre Stefflus om han noensinne har falt i staver, i den opprinnelige betydningen Det kan ikke være mange nålevende som har opplevd det: Nå du skal sette på båndene, og stavene glipper gå det hele bare raser sammen i en stor haug.
Jeg har nå laget en jigg til bordsagen min, i mangel på annet utstyr å gjøre ved om til plank. Så forhåpentligvis i morgen så rekker jeg å gi denne et forsøk. Skal komme med bilder
Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
Einer er som hardt smør å skjære for hånd i, noenlunde "Bjørk-Selje-ish", men de større dimensjonene jeg har vært borti var ganske sprø og kortfibrete og gav flisutslag fra maskinelt arbeid. Men småeiner er jo noe av det seigere som fins. Dessuten er det gjengs oppfatning at slike variasjoner er større inad i en art enn de er sammenlignet med andre arter.
De antiseptiske oljene er hele cluet her. Smørkinna mi har jeg gjort med stampe i Einer, og den lukter bare friskt, selv om jeg ikke vaska den godt nok etter forrige bruk for mer enn ett år siden.
Fascinerende - det er første gang jeg har hørt om noe "moderene" menneske som lager seg ei smørkinne! Var det bare for å ha en nylaget "museumsgjenstand", eller var faktisk det primære målet å kunne lage sitt eget smør? Du burde vise oss et foto av den!
Forøvrig: Jeg ble kjent med begrepet "lagging" (bare av beskrivelse - har aldri forsøkt meg på det) for bare noen få måneder siden - hadde aldri hørt ordet før. Siden det har jeg spurt en lang rekke venner og kollegaer, men ikke én av dem har den minste snøring. En av ti kjenner til bøkker som yrkestittel, men sjelden "bøkking" som verb, så når jeg på ert spør om de kan fortelle meg forskjellen på bøkking og lagging får jeg bare et tomt blikk i retur
Går det an å spørre innen hva slags utdanning man lærer lagging i dag? Det var ikke slik vi drev med i sløyd-timene da jeg gikk på skolen!
Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
Jeg la særlig merke til den mdf-plata rundt bladet i bordet, det ser tight og fint ut rundt bladet. Ditt verk?
keal: Det fins nok flere, men man må litt innom alt i løpet av førsteåret på Tradisjonskunst på Rauland.
Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
Nettstedet til Høyskolen i Bergen forklarer sammenhengen mellom bøkring og lagging slik:
På Bokhylla (nb.no) finnes en bok med tittel "Frå tømmer til tønner : lagging og bøkring : historisk og fram til i dag : undersøking i Ryfylke"; den kan leses online.
Det er flott at noen lager slikt nå. Dette er en interessant del av kulturarven vår. Produkter som noen har laget selv i moderne tid og som kan brukes i hverdagen gir en annen opplevelse enn å se ting på et museum; vi trenger begge deler.
Eller det kan beskrives slik jeg fikk det først forklart: Staver til lagging har samme bredde fra ende til ende, staver til bøkring smalner av mot endene og er bredest midt på.
Resultatet blir naturligvis det samme: Rett eller buet vegg. Hvordan bredden på stavene varierer er bare en måte å forklare hvordan man gjør det. Tverrsnittet av en stav er lett trapesformet over hele lengden, både til lagging og bøkring.
Det er faktisk en ganske brukbar artikkel på norsk Wikipedia om lagging - men de som aldri har hørt begrepet før, slår vel neppe opp der ved en ren tilfeldighet.
Jeg har lyst til å spørre Stefflus om han noensinne har falt i staver, i den opprinnelige betydningen