Ville startet med å forlenge (laske) sperr for eksempel 50cm. forlenge sperr med en 2 x 8 på 50cm og kryssfiner på hver side. Så får du ikke vann på vegg under kledning. Etablert luftespalte og alt som bør være. Så det ikke blir en risiko konstruksjon. På siden kan en bytte ut taklekter med en impregnert 2 x 4 på 1,5 meter. 1 meter inn på tak og 50cm ut i luften.
Etter å ha forlenget utstikk, står du fritt til å gjøre hva som helst.
Har selv lagt 50cm ute (markplate ) litt som rockvegg. Uten kuldebro og 28 x 120 impr på markplate ute. skrudd inn i stav og lektet inne inne.. 20cm ny isolasjon totalt.
Dette høres egentlig overkommelig ut for meg i seg selv.
Men så er det jo det at ekstra takutstikk må jeg jo nødvendigvis også fylle på med nye rader med takstein, og får jeg gjort det nederst på taket?
Ut fra det jeg klarer å lese av guider og se på videoer på internett framstår alt dette egentlig som en overkommelig jobb. Vi har også tid (og en dugnadsgjeng som kan bidra). Likevel litt usikker på om dette er ting jeg burde la noen proffe håndtere? Eller er det overkommelig hvis jeg eventuelt kjøper noen bøker og sjekker ut guider?
Har for øvrig hørt med en snekker, og han sier at hvis jeg venter med både tak og gesimser, så er det bare å legge et beslag fra taket og ned over den nye etterisolerte kledningen. Ikke en standard løsning som han sa, men som vil fungere til vi en eller annen gang skal ta taket. Eller vil en sånn løsning bare være uhensiktsmessig?
Det vil jo fungere å avslutte kledningen med et slikt beslag i toppen (dvs rett under takrenna) som en midlertidig løsning, men det vil jo se litt rart ut. Akkurat som når man etterisolerer grunnmur med så mye XPS at den stikker 10cm utenfor treveggen og man avslutter med samme type beslag der; det blir jo vanntett, men ser rart ut.
Hvis du skal utvide takutstikk og gesimskasse etterpå, så må du jo passe på at kledningen går langt nok opp i forhold til der undersiden av ny gesimskasse vil komme.
Etter å ha isolert her 20cm, kan en panelovn gi ganske bra lunk i hele etasjen (50m2). Før måtte jeg ha 2-3 panelovner. Strømforbruk har gått ned fra 4000 kwh den kaldeste månedene til 1500-2000. Med varmepumpe kan det gå ned til 1250 per måned , de kaldeste månedene. Så isolasjon "virker".
Varmepumper gir litt dårligere effekt, når det er -8 ute. Så da er det greit, at isolasjon er 20cm i vegg. Da jobber varmepumpe lettere.
Bare et par tanker: - Dersom du f.eks. skal ha 250mm isolasjon totalt så blir det veldig viktig at dampsperren på innsiden ikke er perforert osv, siden temperaturen ytterst i isolasjonen kommer til å bli veldig lik utetemperaturen. - Som nevnt over her blir og lufting osv veldig viktig. - Dersom vindtettingen / vindsperren på dette huset var dårlig utført rundt f.eks. vinduer, dører og overganger, så har ofte det like mye å si som 10cm ekstra isolasjon. Jeg blir ofte sjokkert når jeg skifter bordkledning / vindu og ser at bygg oppført for få tiår siden er uten skikkelig vindtetting, og uten vindsperretape f.eks., og uten dampsperretape på innsiden. - Er jo en viss sjanse for at myndighetene kommer på banen med støtteordninger for å etterisolere hus om et par år. Støre er veldig opptatt av å være best i klassen med å følge EU-direktiv, i tillegg til at vi trenger å spare strøm på hus når TikTok-servere startet opp i enorme server-parker på østlandet, samt at oljeplatformer elektrifiseres. Selve bygningsenergidirektivet er jo en ganske langsiktig plan (0-utslipp i 2050). Første dato er ca i 2030, hvor energiklasse E eller F (ikke bestemt) må nås for hus.
Er jo litt ironisk at myndighetene mener at norske hus kan spare 4 TWh i året ved etterisolering, og så er det det samme som bare ETT av de store nye planlagte datasentrene kommer til å bruke i året (f.eks. det israel-eide Green Mountain på Kalberg på Jæren). Splitte mine bramseil.
Enig i at lufting er viktig ved250mm isolasjon. For eksempel 3cm lufting bak kledning og lufte spalter "overalt". De gamle husa har ofte lekting som stopper lufting og er tette nede og oppe bak kledning. De tenkte i 1960 jo tettere jo bedre. På bilde ser huset ut som et hus , nesten uten lufting bak kledning og tak.
Kiruna gruver skal vel bruke 70 twh i 2030. Bruker 2 twh nå. Hva vil strømmen koste per kwh ?
Siste redigering: Friday, January 26, 2024 5:03:03 PM av jaf
Enig i at lufting er viktig ved250mm isolasjon. For eksempel 3cm lufting bak kledning og lufte spalter "overalt". De gamle husa har ofte lekting som stopper lufting og er tette nede og oppe bak kledning. De tenkte i 1960 jo tettere jo bedre. På bilde ser huset ut som et hus , nesten uten lufting bak kledning og tak.
Kiruna gruver skal vel bruke 70 twh i 2030. Bruker 2 twh nå. Hva vil strømmen koste per kwh ?
Det var visst i 2050 at de trenger 70 tWh, men de trenger 20 tWh om bare 7 år. Er jo helt enormt mye bare det. Potensialet for strømsparing på norske husholdninger ved etterisolering osv er til sammenligning rundt 4 tWh. Ser de tenker å bygge masse vindmøller i Nord-Sverige for å dekke dette, men vet ikke om de har telt opp hvor mange vindmøller de trenger, eller hva de gjør de dagene det er vindstille. Blir nok veldig dyrt med strøm de vindstille dagene. Så spørs det om Norge aksepterer overføringskabler til dette.
Men så er det og snakk om enorm datapark på Kalberg sør for Stavanger, og TikTok datapark på østlandet, i tillegg til elektrifisering av mange rigger, som er godt i gang....så strømmen blir nok ikke billigere enn du kan få den fra Tyskland, nei.
Dette høres egentlig overkommelig ut for meg i seg selv.
Men så er det jo det at ekstra takutstikk må jeg jo nødvendigvis også fylle på med nye rader med takstein, og får jeg gjort det nederst på taket?
Ut fra det jeg klarer å lese av guider og se på videoer på internett framstår alt dette egentlig som en overkommelig jobb. Vi har også tid (og en dugnadsgjeng som kan bidra). Likevel litt usikker på om dette er ting jeg burde la noen proffe håndtere? Eller er det overkommelig hvis jeg eventuelt kjøper noen bøker og sjekker ut guider?
Har for øvrig hørt med en snekker, og han sier at hvis jeg venter med både tak og gesimser, så er det bare å legge et beslag fra taket og ned over den nye etterisolerte kledningen. Ikke en standard løsning som han sa, men som vil fungere til vi en eller annen gang skal ta taket. Eller vil en sånn løsning bare være uhensiktsmessig?
Hvis du skal utvide takutstikk og gesimskasse etterpå, så må du jo passe på at kledningen går langt nok opp i forhold til der undersiden av ny gesimskasse vil komme.
https://www.bauhaus.no/overstykke-icopal-hvit-100mm-l-2000mm
Rockwool selger produkt for luftinghttps://www.rockwool.com/no/produkter-og-konstruksjoner/isolering-av-tak/skratak/takstoler-med-kaldt-loft/
Etter å ha isolert her 20cm, kan en panelovn gi ganske bra lunk i hele etasjen (50m2). Før måtte jeg ha 2-3 panelovner. Strømforbruk har gått ned fra 4000 kwh den kaldeste månedene til 1500-2000. Med varmepumpe kan det gå ned til 1250 per måned , de kaldeste månedene. Så isolasjon "virker".
Varmepumper gir litt dårligere effekt, når det er -8 ute. Så da er det greit, at isolasjon er 20cm i vegg. Da jobber varmepumpe lettere.
- Dersom du f.eks. skal ha 250mm isolasjon totalt så blir det veldig viktig at dampsperren på innsiden ikke er perforert osv, siden temperaturen ytterst i isolasjonen kommer til å bli veldig lik utetemperaturen.
- Som nevnt over her blir og lufting osv veldig viktig.
- Dersom vindtettingen / vindsperren på dette huset var dårlig utført rundt f.eks. vinduer, dører og overganger, så har ofte det like mye å si som 10cm ekstra isolasjon. Jeg blir ofte sjokkert når jeg skifter bordkledning / vindu og ser at bygg oppført for få tiår siden er uten skikkelig vindtetting, og uten vindsperretape f.eks., og uten dampsperretape på innsiden.
- Er jo en viss sjanse for at myndighetene kommer på banen med støtteordninger for å etterisolere hus om et par år. Støre er veldig opptatt av å være best i klassen med å følge EU-direktiv, i tillegg til at vi trenger å spare strøm på hus når TikTok-servere startet opp i enorme server-parker på østlandet, samt at oljeplatformer elektrifiseres. Selve bygningsenergidirektivet er jo en ganske langsiktig plan (0-utslipp i 2050). Første dato er ca i 2030, hvor energiklasse E eller F (ikke bestemt) må nås for hus.
Er jo litt ironisk at myndighetene mener at norske hus kan spare 4 TWh i året ved etterisolering, og så er det det samme som bare ETT av de store nye planlagte datasentrene kommer til å bruke i året (f.eks. det israel-eide Green Mountain på Kalberg på Jæren). Splitte mine bramseil.
Kiruna gruver skal vel bruke 70 twh i 2030. Bruker 2 twh nå. Hva vil strømmen koste per kwh ?
Det var visst i 2050 at de trenger 70 tWh, men de trenger 20 tWh om bare 7 år. Er jo helt enormt mye bare det. Potensialet for strømsparing på norske husholdninger ved etterisolering osv er til sammenligning rundt 4 tWh. Ser de tenker å bygge masse vindmøller i Nord-Sverige for å dekke dette, men vet ikke om de har telt opp hvor mange vindmøller de trenger, eller hva de gjør de dagene det er vindstille. Blir nok veldig dyrt med strøm de vindstille dagene. Så spørs det om Norge aksepterer overføringskabler til dette.
Men så er det og snakk om enorm datapark på Kalberg sør for Stavanger, og TikTok datapark på østlandet, i tillegg til elektrifisering av mange rigger, som er godt i gang....så strømmen blir nok ikke billigere enn du kan få den fra Tyskland, nei.
Misvisende overskrift:
Kan få hjelp fra svenskene til å holde strømprisen lav – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning