Jeg har vært i samme "dillemma" selv i forbindelse med renovering av et tømmerhus som ble satt opp i 1948.

Konklusjonen jeg har kommet frem til er følgende:

A. Når du "bor" i en bolig og varmer opp denne innvendig, får du et "damptrykk" som går mot kald sone. Altså innvendig fuktig og varm - mot utvendig tørr og kald. Varm og fuktig inneluft vil da på et eller annet punkt kondensere - vanligvis skjer dette et sted i isolasjonssjiktet.

B. Når du "ikke bor" i boligen vil damptrykket være likt på begge sider av konstruksjonen, eller til og med motsatt vei - altså fra utsiden mot innsiden. Altså kaldere inne enn ute. Tørrere inne enn ute.


I mitt tilfelle hvor huset er en helårsbolig har jeg valgt å bruke tradisjonell dampsperre, altså ihht alternativ A. I tillegg, for å være sikker på å få fjernet fuktig inneluft, har jeg valgt å gå for et balansert ventilasjonssystem. Jeg har møtt mye "motbør" med denne konklusjonen, men jeg tror nok fortsatt at jeg har valgt riktig. Jeg håper i det minste det...


I ditt tilfelle hvor dette er en hytte ville jeg i utgangspunktet droppet dette - inntil det faktum at du vurderer å bruke dette som helårsbolig. Det forandrer litt på saker og ting.

C. Du har jo da en tredje mulighet - såkalt "dampbrems." Denne er diskutert her på byggebolig tidligere, men løsningen er vel noe omdiskutert. Dog i ditt tilfelle vil nok dette være et dyrt, men interessant alternativ i mine øyne.

Jeg personlig ville nok vurdert å droppe etterisolasjonen - det er jo den som lager "problemer." Det er jo en grunn til at hytta di ikke allerede har gått i forråtnelse - nettopp det at treverket får tørke ut naturlig i de lange periodene hytta ikke er i bruk. Så snart du etterisolerer og bruker plast/dampsperre får du nye utfordringer. Da bør du nok i tilfelle vurdere å ha konstant oppvarming (f.eks. 10-15 grader) for å unngå at det kondenserer på "innsiden" av isolasjonssjiktet - mot plasten som ligger på "varm side." I praksis er jeg imidlertid ikke sikker på om dette faktisk er noe problem; men i teorien blir det ihvertfall slik. Ihvertfall slik jeg tolker den...

Byggforsk synes jeg er lite nyanserte i sine anbefalinger; verden er ikke enten sort eller hvit. Men hovedregelen er vel strengt tatt at man dropper dampsperra på hytter som står tomme uten oppvarming i lengre perioder...

Lapping av dampsperre lagt fra utsiden er tull da er det bedre å ikke ha den der (dette blir ikke tett og gir bare konsentrerte kondenspunkter).  (Fordelen uten sperre er at det kan tørke ut 2 veier.  Fordelen med en ordentlig sperre er jo at du ikke skal ha noe fut du trenger å tørke ut).

Skal hytta stå uten oppvarming når den ikke er i bruk ? Hvis nei, hva planlegger dere som innetemp når dere ikke er der ?  (Kanskje noen andre har bedre svar hvis de får svar på dette også).

Ellers ser jeg det ser ut som mange kloke ord i forrige innlegg.

Vanskelig tilfelle å råde noe så jeg skjønner du kan få to svar på dette. Det som er litt kinkig med dette er at du vil få både sporadisk bruk og fast bruk over tid. I tillegg har du panel inne som er full av fysiske åpninger og gir masse muligheter for fukt å trekke ut i isolasjonen. Hadde det vært min hytte hadde jeg lagt en vindsperre på fra yttersiden mot innerpanelt og fulgt kontinuerlig rundt stenderne, så ville jeg isolert og lagt asfaltplate ute før utlekting og kledning.

Hva er det med disse asfaltplatene som jeg ikke har forstått? Hvilke unike egenskaper er det disse har som ikke kan "erstattes" med en vindsperre ala Tyvek?

I et sånt tilfelle som dette ville jeg valgt en asfaltplate ytterst som vindsperre da det kan komme veldig mye fukt ut i perioder. Tyvek er dampåpen men kun dersom fukten er i dampform. Om vannet kondenserer og går over i flytende form er Tyvek vanntett. En asfaltplate tar opp fukten og magasinerer for igjen å avgi fukten ut. Så i et sånt tilfelle der det kan komme ekstremt mye fukt er en asfaltplate å foretrekke. I en normal konstruksjon i et bolighus er tyvek gjerne sammen med gugips eller asfalt plate en glimrende løsning. Gips og asfaltplater gir også avstiving av konstruksjonen.

Jeg har samme dilemma på hytta (som er isolert og med plast bak panelet) og brukes ikke om vinteren. På våren er det opplagt at det har vært fuktig da skuffene går tregt eller sitter bom fast.

Min plan er å legge inn fukt/temperatur styrt avtrekk som starter om duggpunktet er vesentlig lavere ute enn inne. Det må kunne overstyres når det er folk i hytta. Når tåka ligger tett vil den ikke hentes inn i hytta. Men når det er tørt ute så byttes innelufta mot den tørre utelufta.

Men så bør den også prøve å utlikne temperaturen ute/inne slik at ikke kald innetemperatur får varm/rå uteluft til å kondensere mot plasten. Problemet blir så å sette opp parameterene for disse 2 differansemålingene som til tider kan være motstridende. Men når ingen er der og bidrar til fuktnivå med vask, matlaging osv. vil nok stort sett innefukten bestå av det som har kommet utenfra. Noen timer med ventilasjon ved første tørre periode etter besøk bør utlikne dette.

I deres tilfelle kan dere vel la det være uten plast inntil dere kommer i den situasjonen at dere blir å bruke hytta i vesentlig grad som bolig om vinteren. Da kan vel et bytte av innerpanel med samtidig å legge plast bli et alternativ. Ialfall om panelet er som hos meg. Jeg tror nok jeg hadde fått "furufnatt" om jeg skulle bodd der.

Er jeg på jordet så vil vel mine forumvenner snart pløye meg ned.  ;)

Ser de selger vifter som drives av solceller, det kan jo være noe for din hytte. da får du jevn ventilasjon. Jeg vet ikke hva som skal til før de starter og om det må direkte sol på dem, men gjerne verdt å sjekke ut?

Boligbyggerne Thursday, December 6, 2012

I et sånt tilfelle som dette ville jeg valgt en asfaltplate ytterst som vindsperre da det kan komme veldig mye fukt ut i perioder. Tyvek er dampåpen men kun dersom fukten er i dampform. Om vannet kondenserer og går over i flytende form er Tyvek vanntett. En asfaltplate tar opp fukten og magasinerer for igjen å avgi fukten ut. Så i et sånt tilfelle der det kan komme ekstremt mye fukt er en asfaltplate å foretrekke. I en normal konstruksjon i et bolighus er tyvek gjerne sammen med gugips eller asfalt plate en glimrende løsning. Gips og asfaltplater gir også avstiving av konstruksjonen.

OK - mange takk for oppklaringen!  :D

Jeg har lenge gått rundt å "trodd" at disse asfaltplatene var gått ut på dato sammen med den sorte pappen....  :-[

Nei, alt til sin tid ;D

shaukaas Friday, December 7, 2012

OK - mange takk for oppklaringen!  :D

Jeg har lenge gått rundt å "trodd" at disse asfaltplatene var gått ut på dato sammen med den sorte pappen....  :-[

Og det setter egentlig fingeren på noe viktig, når du skal renovere gamle boliger trenger du folk med spesiell kompetanse og lang erfaring. En fersking som har skrudd seg fast til TEK10 vil ikke nødvendigvis gjøre en god jobb i ditt tilfelle, og han vil fort mene at feks asfaltplater er utdatert ifht all bruk ;-)

Har etterhvert fått med meg at mange huseiere må kjempe en kamp mot håndtverkere som har "TEK 10 skylapper" når de skal renovere eldre hus. I hovedsak er vel TEK10 totalt uegnet ved renovering, da må man ta i bruk annen kompetanse og erfaring.

Det finnes ingen "one size fits all" kompetanse ifht hus.  Veldig lurt av deg å innhente informasjon fra flere aktører.