Legg fikant stålet 10-15 cm fra ytterkledning. Selv om du trekker de 20-30 cm fra kledning vil de ikke gi nedbøying. De er de lange spennet (5m?) om gir nedbøying ( ikke 15cm ). Så slipper du kuldebro . Er du usikke så prøv med en bjelke. Kondens er ikke bra .
Legg fikant stålet 10-15 cm fra ytterkledning. Selv om du trekker de 20-30 cm fra kledning vil de ikke gi nedbøying. De er de lange spennet (5m?) om gir nedbøying ( ikke 15cm ). Så slipper du kuldebro . Er du usikke så prøv med en bjelke. Kondens er ikke bra .
Spennet er ca 4,3 meter. Veggene er 15cm tykke, så ikke noe problem å dra dem litt inn.
Hei. Jeg tror jeg ville tatt et lite skritt tilbake, innhentet alle snittteginger fra kommunens arkiv (om du ikke sitter på dem selv)- som også viser alle legale og mer hjemmesnekrede endringer på bygget. Denne info'n vil du trenge mange ganger.
Deretter må du beregne egenlaster (se byggforskserien) og nyttelaster (også byggforskserien) for valg av type bjelke. Her vil det fremgå når kreftene blir så store at du må benytte rådgivende ingeniør. Fra disse bladene kan du lett beregne nedbøyningen, og justere evt dimensjon ifht denne, og også opplegget.
Hvis du begynner å gjøre endringer før du ser hele bygget under ett, vil du kunne ødelegge stivheten i bygget, -slik at du får problemer feks med taket (presser veggene ut).
Jeg har tatt denne lille ekstrarunden selv, og kan med sikkerhet si at akkurat det har spart meg for mange runder og grublerier. Det blir jo også litt greiere å bygge når alt er etter boka.
Hvorfor gjøre det så vanskelig :(? Egenlasten vet Kjell G, det er noe 2*4 og 4*4. Nyttelasten er en seng og 2-3 personer. Du tenger ikke noe rådgivende ingjenør for å beregne dette. ( kraft*arm=moment )Jekk opp bjelken, bolt fast. Med 100*50*4 blir det 10 ganger stivere en det var før og det har vel stått i 100år ?. Mange rådgivende ingjenører blir usike og overdimensjonerer på grunn av angst. En må ta litt sjangser på gamle hus. Poenget her er vel å få bort irriterende vibrasjoner og heng . Ikke dimensjonere for betong dekke ;D.
Det er ikke vanskelig med denne beregningen, og det trengs neppe en ingeniør (beregningen forteller når/ hvis det er nødvendig). Slik tegningene er lagt ut her, har man ingen kontroll over evt annen last. Du ser heller ikke takkonstruksjonen. Følger du bergningen fra byggforsk, skjer ingen overdimensjonering, men riktig dimensjonering (og ikke bingo). Nyttelast fra sov/ oppholdsrom er forøvrig 2,0 kN/kvm.
Ikke for å irritere... ;D. Ingenting annet på denne boligen er etter dagen krav. Økte dimensjonerig er jo rett og slett for å dempe sjenerende vibrasjoner i soveromsgulv. Last fra tak går jo ned i ytter-vegger? og bli ikke berørt av forstekning av gulvbjelker. Dobbler en styrken og vel å det, trenger en ikke ingeniør for å beregne. Det bli sikkert dyrt nok, og arbeidskrevende som det er. Gamle hus er forferdelig mye arbeid og litt bingo .
Vil bare begynne med å si at jeg setter stor pris på alle ytringer og meninger som dere kommer med.
Det er veldig lett å se hva som er husets opprinnelige reisverk, og hva som er plastret inn i senere tid. Det jeg gjør er kun forsterkninger av den opprinnelige konstruksjonen - og oppretting av feil som andre "amatørsnekkere" har gjort. Over 2,5 meter av ytterveggen uten opplagring over et vindu, ikke rart ting henger.
Jeg er ytters påpasselig med å støtte opp, når noe skal byttes ut. Og jeg bruker lang lang tid på å tenke ut en plan før jeg iverksetter. Det jeg ikke kan om regler og forskrifter erstattes av en stor dose fornuft og helt sikkert overdimensjonering så det står etter!
Last fra tak går jo ned i ytter-vegger? og bli ikke berørt av forstekning av gulvbjelker.
Bare for å ha nevnt det, så er det en ark på huset, med vegger som går ned i nevnte stuetak. Huset har ikke stått i 100 år -ennå. Huset er bygget i 1950, så dette har overlevd jordskjelv, vær og vind i 60 år.. Og 50 av dem uten avstivning i stuetaket i det store og hele.
Spennet er ca 4,3 meter. Veggene er 15cm tykke, så ikke noe problem å dra dem litt inn.
Det er kun 2x4 og 4x4. Varierende avstand mellom dem også. At dem henger 3 cm er vel et argument i seg selv?
Deretter må du beregne egenlaster (se byggforskserien) og nyttelaster (også byggforskserien) for valg av type bjelke. Her vil det fremgå når kreftene blir så store at du må benytte rådgivende ingeniør.
Fra disse bladene kan du lett beregne nedbøyningen, og justere evt dimensjon ifht denne, og også opplegget.
Hvis du begynner å gjøre endringer før du ser hele bygget under ett, vil du kunne ødelegge stivheten i bygget, -slik at du får problemer feks med taket (presser veggene ut).
Jeg har tatt denne lille ekstrarunden selv, og kan med sikkerhet si at akkurat det har spart meg for mange runder og grublerier. Det blir jo også litt greiere å bygge når alt er etter boka.
Slik tegningene er lagt ut her, har man ingen kontroll over evt annen last. Du ser heller ikke takkonstruksjonen.
Følger du bergningen fra byggforsk, skjer ingen overdimensjonering, men riktig dimensjonering (og ikke bingo).
Nyttelast fra sov/ oppholdsrom er forøvrig 2,0 kN/kvm.
Det er veldig lett å se hva som er husets opprinnelige reisverk, og hva som er plastret inn i senere tid.
Det jeg gjør er kun forsterkninger av den opprinnelige konstruksjonen - og oppretting av feil som andre "amatørsnekkere" har gjort. Over 2,5 meter av ytterveggen uten opplagring over et vindu, ikke rart ting henger.
Jeg er ytters påpasselig med å støtte opp, når noe skal byttes ut. Og jeg bruker lang lang tid på å tenke ut en plan før jeg iverksetter. Det jeg ikke kan om regler og forskrifter erstattes av en stor dose fornuft og helt sikkert overdimensjonering så det står etter!
Bare for å ha nevnt det, så er det en ark på huset, med vegger som går ned i nevnte stuetak.
Huset har ikke stått i 100 år -ennå. Huset er bygget i 1950, så dette har overlevd jordskjelv, vær og vind i 60 år.. Og 50 av dem uten avstivning i stuetaket i det store og hele.