43,840
76
14
Etterisolere tømmervegg innvendig
4
norge
0
Hei.
Holder på med oppussing, renovering av gml sveitser bolig fra 1905.
Huset har u.etg. 1.etg. 2.etg. og loft.
1. etg. er solide tømmervegg 12-14cm, mens 2.etg. er kraftig stenderverk..
Jeg river vegg alt innvendig helt ned til tømmervegger og stenderverk!
Ser det som fornufttig å etterisolere etterhvert som renoveringen går sin gang, men trenger tips/råd om hvordan dette bør gjøres..
1.etg. vegger fra innersiden er tenkt slik:
- tapet(nytt), gips(nytt), stenderverk 1-2tom med isolasjon(nytt), tømmervegg(12-14cm), papp, stender, eldste kleding, asfaltplater, lekter, "ny" kledning.
2.etg. vegger fra innersiden er tenkt slik:
stort sett som 1.etg. bortsett fra her er eksisterende vegg ikke tømmervegg, men av kraftig stenderverk uten isolasjon. Her tenkte jeg å isolere denne og deretter isolere på lik linje som i 1.etg...
Er dette forklarende nok og er det en fornuftig måte å isolere fra innsiden på denne måten? Bør jeg her droppe fuktsperre mellom innvendig kledning og isolasjon?
Holder på med oppussing, renovering av gml sveitser bolig fra 1905.
Huset har u.etg. 1.etg. 2.etg. og loft.
1. etg. er solide tømmervegg 12-14cm, mens 2.etg. er kraftig stenderverk..
Jeg river vegg alt innvendig helt ned til tømmervegger og stenderverk!
Ser det som fornufttig å etterisolere etterhvert som renoveringen går sin gang, men trenger tips/råd om hvordan dette bør gjøres..
1.etg. vegger fra innersiden er tenkt slik:
- tapet(nytt), gips(nytt), stenderverk 1-2tom med isolasjon(nytt), tømmervegg(12-14cm), papp, stender, eldste kleding, asfaltplater, lekter, "ny" kledning.
2.etg. vegger fra innersiden er tenkt slik:
stort sett som 1.etg. bortsett fra her er eksisterende vegg ikke tømmervegg, men av kraftig stenderverk uten isolasjon. Her tenkte jeg å isolere denne og deretter isolere på lik linje som i 1.etg...
Er dette forklarende nok og er det en fornuftig måte å isolere fra innsiden på denne måten? Bør jeg her droppe fuktsperre mellom innvendig kledning og isolasjon?
Men kan ikke mye om det å isolere så søker gode råd! Gjerne en fasit
Møtte en gammel snekker på selveste 17.mai og spurte han ang etterisolering og dampsperre!
..han la trykk på at jeg ikke måtte finne på å bruke plast, kun isolasjon..
Jeg glemte selvfølgelig å spørre om bruk av såkalt dampbrems :-[
Hva slags nytte gjør egentlig denne? Er det sånn å forstå at isolasjonevnen blir markant dårligere hvis ikke dampbrems benyttes?
Takker for tilbakemeldinger
Om det er åpent på begge sider så tørker det.
Om du har sperre på kald side så får du et problem.
Mengde isolasjon spiller jo en viss rolle også
Jeg snakket også med en som har vært snekker i mange år og han sa jeg ikke måtte finne på å plaste innenfor tømmeret. Han sa jeg skulle bruke Isbjørnpapp. Etter det lette jeg høyt og lavt og fant lite annet enn svada fra "kompetent hold". Men det jeg fant viste i samme retning som snekker'n. Ikke uventet da han har drevet på en stund.
Så har jeg også sett andre steder at du skal være sparsom med isolasjon på innsiden av tømmeret.
Skal du ha noen form for sperre så benytt vindsperre helst på utsiden og ellers kun isolasjon.
Etterisol. du på utsiden så er vanlig praksis, isolasjon rett på tømmervegg, asfaltplater, vindsperre, utlekting og kledning.
Innvendig ville jeg lagt isolasjon rett på veggen og et lag med papp duk eller noe lignende for å holde isolasjonsstøvet inne, og deretter lagt plater elelr panel ol.
Uten plast så får huset puste og da slipper du råte.
mvh
Jøran
De sier også noe om valg av maling på utsiden av huset, at den skal være pustende etc.
Men jeg finner ikke igjen pdf filene jeg hadde en eller annen plass på maskinen så kan ikke sitere korrekt desverre.
Har tenkt å benytte sommeren til å etterisolere et hus. Huset er reist med bindingsverk i begynnelsen av femtiåra. Stenderne er 5x5" skur. Siden huset benyttes som fritidsbolig, og da primært om sommeren, legger jeg inn kun 100mm Glava. Så blir det også noe lufting i og med at bindingsverket er 5". Innvendig er det rupanel, porøs huntonitt og tapet. Utvendig er det asfaltplater, forhudningspapp og liggende tømmermannskledning av 3/4x6" skur. Siden kledningen en gang i tiden er malt med noe som slipper har jeg tenkt å ta dette utenfra. Hadde ikke tenkt å ta veggene inne ennå. Hva da med diffsperre og i tilfelle hvordan?
Da slipper du unna mye av problematikken, samt du slipper kuldebroer fra delevegger, tak og gulv..
Og har man mulighet så er etteerisolering fra utsiden den beste løsningen
Skal gjøre det samme selv i sommer, isolere, nytt panel og vinduer.
Jeg heller mest mot 100mm, men det ville jo være pokker så irriterende hvis det ikke er godt nok.
Isolasjonen er ikke tett, det er derfor man får fuktproblemer.
Du trenger trolig ikke diffsperre hvis huset har platevegger og/elle et godt papplag i veggen. Dette må vurderes. Dessuten brukes vel dette huset så lite at man ikke har noen videre fuktproblematikk.
Man bruker plast for å slippe råte, og det fungerer bra brukt riktig.
Jeg valgt å legge 70 mm utvendig og det har holdt meget godt i vinter med over -20 kun oppvarmin via varmepumpe. tømmerveggene mine er 15 cm
Kondenseringen vil finne sted i tømmveggen "utpusting" alle veier derfor er det viktig å ikke stenge noen av dette inne med en dampbrems/sperre. la huset puste!
Et hus av stenderverk oppfører seg helt forskjelling med tanke på kondensering og har er det viktig med dampsperre.
Man bruker plast for å slippe råte, og det fungerer bra brukt riktig.
[/quote]
Ja du får fortelle oss det!! jeg har ennå til gode å se at plast har noe som helst å gjøre sammens med tømmervegger
Tetter du bare på utsiden kan det komme fuktig inneluft ut til den yttre sperringen. Der vil den trolig kondensere og man får et problem. (+ at isolasjonen virker dårlig)
En stor fordel for hus er riktig innemiljø. God ventilasjon er viktig og vil begrense fuktproblemer
Pustende hus: Hva det er, det lurer jeg også på. Jeg har mest sett det brukt om byggemetoder som er lang fra tek 07/10 osv. Dvs trekkfulle hus. Noen av løsningene synes jeg har vært direkte suspekte. (Jeg har ikke noe imot diffåpne hus, men det kan ikke erstatte ventilasjon)
Dette vil etter min mening fort føre til råte!, faren for at kondensen oppstår på feil side av dampbremsen er stor, spesielt dersom man kun bruk 7-10 cm isolasjon.
Men som sagt mange meninger og mange muligheter, her finnes nok sikkert ingen fastitsvar.
Mens i 2.etg vil jeg isolerer mellom bindingsverket på "vanlig" måte, og deretter lekte ut 5cm med 5cm iso for å få veggen til å flukte med veggen i .etg.
Også her uten plast! Plast er tabu på slike hus... , dette mener nå snekkeren jeg har snakket med... som i dag jobber som byggingeniør i kommunen.. (uten at det bør gi noen særlig mer trygghet)..
Noen gode kommentarer/meninger er ønsket :)
Har lest meg gjennom tråden nå, og den første tanken som slår meg er hvorfor ikke plast i tømmerhus? Kan noen gi meg noen GODE grunner til at man ikke skal plaste innerveggene i tømmerhus?
Droppe plast er galskap, uansett konstruksjonmetode (gjelder tre-konstruksjoner). Og dersom man er redd for at bygget ikke skal tørke ved bruk av plast, har man et problem på utsiden av veggen, ikke innsiden!!
Hvis noen her tror at f.eks. all den isen som bygger seg opp i løpet av 3 mnd kaldt vær, som vi faktisk hadde på østlandet i vinter, tørker opp og ut av veggen uten videre når mildværet kommer, vil få seg en stor overraskelse!
.Thag
Huset mitt er bygget som trådstarters, med 5" tømmer i 1. etasje og 4x4" reisverk i 2. etasje.
Lurer litt på hva folket mener man skal gjøre med bad i tømmerhus? ???
Bad uten diffsperre fordi veggene må puste?
Og hvordan klarer man å tilfredstille våtromsnormen uten at badet blir diffusjonstett?
Jeg totalrenoverer huset og har fått "oppskriften" fra byggmester med 30 års erfaring, og jo det blir plast på alle innvendige flater!
På innsiden av tømmeret legges det 5 cm isolasjon rett på tømmeret, deretter blir det satt opp 3" reisverk med 7cm isolasjon før plast og innvendig kledning.
På utsiden av tømmeret blir det 2" lekter med 5 cm isolasjon rett på tømmeret, 12mm asfalt vindtett, lekting for lufting og så utvendig kledning.
Totalt 17cm isolasjon hvorav ca 70% av isolasjonen er på innsiden av tømmeret.
I 2. etasje blir det like ens på utsiden, pluss 10cm isolasjon i reisverket og 7cm på innsiden. Lekter med 3" fordi det er langt spenn mellom stolpene i reisverket slik at 2" ga for mye svikt.
Mao totalt 22 cm isolasjon i 2. etasje.
Om dette skulle vise seg å være feil slik at tømmeret råtner, skal jeg komme med en ærlig tilbakemelding her på forumet om en 10-15-20 års tid
Dere som føler for å benytte plast, benytt det!! for all del, gjør det som får dere til å føle dere tryggest, men sørg for at plasten blir tett, og det er i seg selv en nærmest umulig oppgaver i et tømmerhus dersom el anlegg og rør skal være skult.
Skulle gjerne likt at noen som hadde et tømmer hus med plast (etter 2-3 år)kunne komme med en tilbakemelding på hvordan det fungerte.
Elanlegg er ikke det største problemet. Det er bjelkelaget i etasjeskillene. De er lagt opp i utsparinger i tømmeret. Med en pall fugemasse og noen ukers innsats er det kanskje teoretisk mulig, men i praksis ikke.
Når man så isolerer og legger vindsperre, f.eks asfaltplater, er det ikke sant å si at:
1. Mindre fukt vil gå fra vegg til uteluft siden vindsperren hindrer fri flyt av luft mot tømmeret.
2. Den innvendige lufta i huset vil bli fuktigere siden det ikke lenger er gjennomtrekk.
3. Innelufta er fuktigere enn treverket i veggen så det vil ikke være transport av fukt fra vegg til inneluft.
Hvis dette er riktig så vil mangel på plast på innervegg kun gi fuktigere tømmer etter isolering. Er jeg på jordet?
Hvorfor er det viktig med tett plast? I mange laftede hus så er det innvendige laftede bærevegger. Det er vel et understatement å si at jeg ikke har lyst til å skjære av knutene for å få plast forbi disse
Forresten, dere som snakker om at dere ikke skjønner "pustende hus". Et "pustende hus" anno 1900 er et hus hvor gardinene blafrer ved bris. Tømmeret ligger til tørk
Jeg har lurt på om det kunne være smart nå som jeg skal isolere å legge inn en avtrekksvifte for å skape konstant undertrykk i huset. Da skulle man jo tro at det trekker tørr luft gjennom eventuelle hull i plast etc. og at man minsker problemet med at fukt fra inneluft går til vegg.
Jeg har hverken utdanning eller erfaring innen dette fagfeltet, så setter pris på å bli arrestert her!
Å snakke om gardiner som står rett ut er vel å overdrive litt
Å ikke ha en dampsperre som er tett er ikke bra uansett om det reisverk eller tømmer vegg , da vil varm luft trekke bak sperren og det kan dannes kondens på baksiden, og DET er over tid meget uheldig.
Er det noen som mener at det er feil å plaste et laftet hus innvendig når man etterisolerer utvendig? Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er om å gjøre å begrense frakt av fukt fra inneluft til yttervegg etter at det er isolert og satt på vindsperre utvendig.
Er det også feil at det er bedre å plaste det man får til enn å ikke plaste i det hele tatt? Hos meg får jeg plastet på innsiden i de fleste rom, men der hvor bærende innervegger treffer yttervegg ønsker jeg ikke å plaste.
Ja det kan det fort bli.
Om du går ut i duskregn så blir du litt fuktig.
Still deg så under et takrenneutløp og du blir sutte blaut!
Sånn kan det og bli med "slurvplasting". Større fuktkonsentrasjon der det er åpninger i plasten.
Da jeg restaurerte huset som vi nå bor i så snakket jeg med et utrolig stort antall håndtverkere nettopp om dette med fuktsperrer, plast ol.
Dette var, og er jo som vi ser i denne tråden et meget stort tema.
Vil påstå at ca 90% av alle var av den mening (selv om ingen hadde noen klare svar) at "er du i tvil om det er lurt å bruke plast, så dropp plasten"
God helg folkens ;D
Når det gjelder isolering av tømmervegger bør det ikke legges isolasjon på innvendig, men isolere fra utsiden.
Dette for at evnt varmetap skal tørke ut tømmre hvis fuktighet har kommet til.
Det jeg anbefaler og selv har gjort er følgende:
På innsiden av tømmervegg bruk en vindtett som tyvek, isbjørnpapp eller en dampBREMS feks sd2 fra isola (denne kan tørke ut begge veier, dvs ikke helt diffusjonstett) vær også bøye med stapping rundt vinduer. Med en dampbrems eller vindtett også på innsiden hindrer du varm luft som lekker ut og treffer kald luft og deretter kondenserer.
Skal du av med evnt kledning på utside av tømmre kan du isolere, samt legge asfalt og gjerne tyvek over denne igjen. Vil du ikke ta jobben med vinduer etc dropp hele isolasjonen og kun legg vindsperre asfalt og tyvek.
Når du nå får et tett hus (IKKE DIFF TETT), vil du merke stor forskjell fra trekkfult, og tømmervegg vil holde på varmen.
Her er det mange som ikke skjønner forskjellen når de prater om tette/ pustende hus, det er ikke noe positivt med trekkfult hus og huset har heller ikke godt av det.
Tror ikke du vil merke noen stor forskjell om du bruker 5cm isolasjon eller ikke.
I 2 etg isoler hvor mye du har lyst til og bruk en dampbrems der også på innsiden.
På bad må du selvfølgelig bruke dampsperre.
Håper dette er til hjelp og ikke mere forvirring.
Noen som har erfaring med hvordan det bygges ved bruk av massivtre?
Er problemet med fukt og derav bruk av plast/diffusjonsperre geografisk avhengig?
Kan det være noe av årsaken til meningsforskjellene her?
Der hvor varm luft møter kald luft vil det skapes kondens uansett, uavhengig av luftfuktigheten?
"Min" byggmesters teori var at det meste av isolasjonen bør ligge på innsiden slik at tømmeret IKKE blir varmt og være nærmest mulig den kalde luften på utsiden som puster gjennom vindsperren og holder tømmeret tørt. (Fritt forenklet gjenfortalt med forbehold om at jeg misforstod noe her)
Kanskje en medvirkende årsak til løsningen også er at jeg har balansert ventilasjon med varmegjennvinning? Et lite undertrykk i huset vil vel uansett påse at varm luft ikke går ut i veggen og skaper kondens, eller?
På vinteren her er det sjelden over 20% rel fuktighet, og i skrivende stund er den 29%. Hvor ofte er den det i f.eks Bergen?
Hvem nevnte Glava!? ;)
Hvis det kan blåse storm gjennom isolasjonen, kan den like gjerne fjernes. Da er den ikke til hjelp lenger uansett. Isolasjonen skal jo være med å holde luften i ro, for å hindre at varme går ut eller kulde inn. Spørsmålet var om tømmeret bør ligge i kald eller varm del av veggen.
Med et så høyt undertrykk du her forespeiler ville jeg ikke klare å få opp døren heller......
Kondens i veggen har vel ikke noe med å suge vann inn gjennom panel, vindsperre og isolasjon for å få tømmeret til å råtne ???
Og som nevnt over; hva gør det om jeg suger LUFT inn som har en relativ fuktighet på 20-30%, og hvor fuktigheten i tillegg minker ettersom lufta blir varmere?
Hvem nevnte Glava!? ;)
Hvis det kan blåse storm gjennom isolasjonen, kan den like gjerne fjernes. Da er den ikke til hjelp lenger uansett. Isolasjonen skal jo være med å holde luften i ro, for å hindre at varme går ut eller kulde inn. Spørsmålet var om tømmeret bør ligge i kald eller varm del av veggen.[/quote]Siden du reagerte på at jeg kalte isolasjonsdtypen for Glava. Hvilken isolasjon er det du bruker. Er det fiberisolasjon er den meget diffåpen, så åpen at kan blåses igjennom den dvs isolasjonen er ingen hindring for evt tømmer å tørke. Isolasjonen kan bare til en meget liten holde luft i ro. Den brukes til å hindre konveksjon i hulrom. Tømmeret bør være på den varme siden av grunner nevnt tidligere i tråden. Særlig hvis tømmeret er ubeskyttet på utsiden. Nei det har ikke noe med kondens å gjøre.Det har heller ikke noe med kondens å gjøre, men det ødelegger økonomien
En konstruksjon som kanskje i utgangspunktet er "feil" vil kunne fungere på indre østlandet med lav relativ fuktighet om vinteren uten at det blir fuktskader, mens samme løsning kanskje er for dårlig i kyststrøk hvor jeg antar luftfuktigheten er en helt annen.
Dette gjelder jo mange ting i vårt langstrakte land med relativt store klimatiske forskjeller, noe som ofte blir glemt i diskusjoner tror jeg.
Poenget med ventilasjon og undertrykk var om man ikke får diffusjonsperren helt tett, så var argumentet at man på plassene med lekkasje ville få en større konsentrasjon av fukt, men med et lite undertrykk i huset vil dette problemet antagelig elimineres.
Det er jo mange ting som spiller inn på om konstruksjonsløsningen fungerer eller ikke.
Problemet er aktuelt i hele landet om vinteren.
Undertrykk kan/vil hjelpe.
Når det er -20 ute vil det vel bli svært tørr luft (lav relativ fuktighet) innendørs og på et nivå hvor faren hvor kondensering i veggen er tilsvarende lav?
Ytterkledningen min er rimelig vindtett. Men hvor mye fukt vil den klare å lufte ut fra tømmeret?
Mao. Eventuelt hvor mye av fukten i isolasjonen inne vil kunne slippe ut gjennom alle lagene som er lagt på ute?
Dessverre har ikke tidligere eiere revet gammel kledning, stappet inn isolasjon, og lagt på ny kledning.
De har isteden tettet i hjørnene rundt gamle lekting/lufting. Også bare lagt på ny lekting/isolasjon utenpå gamle kledningen.
jeg driver selv og renoverer leilighet. jeg spurte fullt av folk, snekkere, entrepenører osv (også her inne). alle sa jeg burde ha på vindsperre / papp innvendig, lekte ut og ha i isolasjon og plaste nøye.
men nå ble jeg sannelig usikker på om jeg har gjort en stor tabbe? :( soverommet og stua er allerede platekledd på denne måten.
en annen ting jeg er usikker på. skal jeg plaste taket? det er leilighet over meg også. men jeg får det jo ikke tett mot vegg om jeg ikke plaster her.
nei, har tømmer -> vindsperre -> lekter med isolasjon -> plast -> sponplater
jeg har isolert på innsiden med andre ord. fra utsiden blir uaktuelt da vinduene er nye i fjor, og de andre beboerne neppe vil være med å betale noe på det. en andre ting som må gjøres ute før borkledningen tas for å si det slik
Og ser ut til at det er flest som mener du har gjort det på rett måte, når en ikke har mulighet til å gjøre noe ute. Og ikke finnes fuktsperre utvendig.
Om en trenger å plastre i taket er veldig avhengig av hva som finnes i konstruksjonen der fra før, og kalt eller varmt i etg over. Men en kan legge klemlister mot tak/takkonstruksjon for å slippe å legge plast i taket. Da slipper en plast som potensielt kan skape problemer.
Det beste i tillegg til slik du har gjort det er å krysslekte utenpå fuktsperren, før spon, og isolere med 1/3 av den andre isolasjonen. Da kan en legge det elektrisk uten tanke på å punktere fuktsperren.
Jeg har kommet til langt over 20 forskjellige metoder å gjøre det på innvendig :o
Men vil helst finne ut hvor fukt-tett ytterdelen min er før jeg går videre.
For min del leder: 10cm lekt og økologisk/celluloseplater - dampbrems - 5cm lekt / glava - sponplate - papirtapet.
Ytterkledning -> Lekter -> asfaltplate -> 10cm lekter med isolasjon -> tømmervegg -> 5cm lekter med isolasjon -> plast/vindsperre -> smartpanelplater
Har hatt dette i 4 år nå.
Har foret begge veier
Med 13blå ute merker jeg at en må ha en del grunnvarme på for at det ikke skal bli for kaldt når en står opp/kommer fra jobb. Og om peisen slukker blir det fort kaldt igjen.
Så allerede har jeg vel funnet ut at stuen også bør taes så fort som mulig.
Så spørsmålet er:
Ser litt rundt på nettet at det fort kan kondensere på tømmeret innvendig når det står åpent. Og det vil ta en stund før alt er revet, lektet, isolert, og plastet.
Bør jeg vente med å gjøre jobben til sommeren. Eller vil det ikke bli noe problem. Og at det ikke vil legge seg fukt i isolasjonen om jeg gjør jobben nå?
Ser jo stadig det skrives at det er viktig i nyhus at en bruker avfuktere etc frem til isolasjon/plast er på når det gjøres i den kalde perioden???
Vanskelig å si på generelt grunnlag, men en avfukter og byggvarmer kan gjøre jobben hvis du skal lukke det helt i vinter også. Evt en vifteovn som varmer overflaten på tømmeret så det ikke kondenserer.
Sorry for diffust svar, men vanskelig å si uten å være der.
Ser ingen problemer med å gjøre jobben med kulde ute. Dette er jo et gammelt hus, så her er det tørt. det lille som måtte bli av konden på tømmere vil absoberes av treverket å tørke ut til sommeren, noe det sannysnlighvis har gjort i alle år tidligere.
Men det er viktig å ikke tillegsissolere for mye på innsiden av en gammel tømmerkasse, tømmret blir da liggende mye kaldere / foktigere en oprinnelig. En god regel er å isolere så mye som mulig på utsiden.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Det forstår jeg ikke helt...
Vi holder i disse dager på å bygge nytt hus, og har 10 cm tømmer kasse utvendig, med 20 cm isolasjon på innsiden.
Hva er grunnen til at du ikke vil isolere på innsiden av en tømmerkasse??
Men fordelen er all isolasjon utvendig. Da holder en temp på tømmeret (tørt), samt at kondenssjiktet holdes uvendig.
Med isolasjonen innvendig blir tømmeret kaldt, og stor sjanse for å få kondenssjiktet/fukt i tømmeret.
Men med så mye som 20cm inne (du kan ikke legge det ute?) vil jeg tro kondenspunktet ikke vil være i nærheten av tømmeret, men godt på innsiden i isolasjonen.
Anbefaler deg å lese deg opp på fuktsperre og tømmer. For meg høres det ut som at du kanskje bør satse på 15cm isolasjon på innsiden, så fuktsperre (forutsetter luftig utvendig), så 5cm isolasjon igjen som du kan legge det elektriske i. Da hindrer du fukten i å komme seg inn til kondenssjiktet som vil bli på innsiden av tømmeret.
Det er nå mitt tips. Det finnes mange som er sterkt i mot plast og tømmer.
-----------------------------------
Når vi snakker om fuktighet i byggebransjen snakker vi i 99% av tilfellene om relativ fuktighet, RH. RH er avhengig av temperatur og fuktmetning av luften. Varm luft har den egenskapen at den kan holde på mer fuktighet, enn kald luft, før den må "slippe" luften...kondens. Dette er "almenn vitenskap" som de fleste her inne kanskje vet. Det mange derimot tror er at dampsperren skal holde fuktighet ute. Dette er derimot feil. Dampsperren skal holde fuktigheten inne slik at ventilasjonen skal kunne frakte ut fuktigheten via ventilasjonsystemet. Det skapes faktisk utrolig mye fuktighet inne i boliger fra dusjing, matlaging, klesvask og ikke minst bare ved utånding fra mennesker. Denne fuktigheten merker vi ikke så mye til, fordi vi ofte har det relativt mye varmene inne i huset enn utenfor. Men om det ikke er god nok ventilasjon vil denne fuktigheten bare stige til et ubehagelig/skadelig nivå. Tidligere var ikke dette noe problem fordi husene luftet ut fuktigheten rett igjennom veggen. Med dagens dampsperre hindrer du dette, og utluftingen må skje på andre måter. Siden jeg regnet med at det gamle tømmerhuset ikke hadde god nok ventilajon, vil jeg fraråde dampsperre. (Tror kanskje ikke så mange snekkere i spania vet hva en dampsperre er, og skulle de brukt den hadde de lagt den på utssiden...men det var et sidespor:) )
Nå transporteres som sagt fuktighet ikke bare med luft, men også gjennom materialer. Rett igjenom faktisk. Dette kalles diffusjon. Fuktighet vil hele tiden bevege seg fra steder med høy fuktighet til steder med lav fuktighet. (Det er derfor knekkebrød blir bløtere mens brødskiver blir hardere om de ikke lagres riktig. De ender til slutt opp med lik fuktighet som omgivelsene.) Derfor er det "riktige" ordet for dampsperre, fuktsperre osv egentlig diffusjonsperre. Det er et nærmest 100% tett sjikt som stopper, ja...diffusjonen.
I vegger og tak ønsker man ikke at den fuktigheten du skaper ved å puste skal kunne diffundere inn i veggene og inn i den (forhåpentligvis) tørre isolasjonen (vannet vil da ta plassen til luften og den svekker isolasjonsevnen, pluss mugg, råte osv). Fordi temperaturen utenfor er lavere i Norge store deler av året så vil også isolasjonen som holder kulden ute gradvis bli kaldere og kaldere (sett innenfra). Temperaturen i denne kalde luften som er ytterst i isolasjonslaget kan ofte i nye bygg med tykke vegger og tak være under null, altså minusgrader. Inne i veggen et sted vil temperaturen synke så mye at luften ikke lenger klare å holde på all fuktigheten. Man får da kondens midt inne i veggen ett sted. Dette kan med tiden bli en betydelig mengde vann som omtrent aldri tørker, fordi det bl.a. blir tilført mer og mer fukt fra overnevnte kilder. Denne fuktigheten kan gjøre store skader på byggningsdeler, og hvis disse tømmerstokkene blir liggende i dette område vil de kunne råtne med tiden.
Det er desverre ingen regel med tykkelse på isolasjon, plassering av diffusjonsperre (annet enn så langt inn på varm side som mulig) osv. Samme byggetekniske bolig kan også få skade/ikke skade alt etter som klimaet det er bygget i. Hus i f.eks Stavanger er mye mindre utsatt for fuktskader fra diffusjon i veggen, enn f.eks hus på Røros. Selv om det regner MYE mer i Stavanger, er det kulden og fuktigheten innenfra som skaper kluss i forhold til isolasjonstykkelse og dampsperre/ikke dampsperre. Det er derfor det er utviklet tabeller som vi i byggebransjen bruker for å bygge riktige hus til rett plass. (Trehus i varmere strøk har ikke dette problemet heller, fordi temperaturen ute og inne er ofte veldig lik slik at fuktgjennomgangen i veggen er minimal).
Hele spørsmålet med dampserre ved etterisolering er derfor relativ sett ganske komplisert. Er veggen tynn vil fuktigheten bli transportert helt ut i uteluften før den kondenserer. Da kan man droppe dampsperre. Er derimot den etterisolerte veggen så tykk at det er fare for kondens inne i veggen burde man etter alle solemerker også sette opp dampsperre. MEN hvis man setter opp dampsperre må man også vurdere om eksisterende ventilasjonen er god nok! Ofte er den ikke det etter dagens krav. (Krav som har blitt strengere med årene bl.a. nettopp pga tykkere vegger og økt bruk av dampsperre). Fuktighetsproduksjonen inne vil være den samme, så fuktigheten må transporteres ut av boligen på andre måter nå som man har brutt diffusjonsmuligheten gjennom vegg/tak.
Sånn! Ble litt lengre enn tenkt, men dere overlever
Og om en absolutt ikke vil ha åpne ventiler, så bør en sette inn en luftavfukter. Men en luftavfukter er ikke alltid gunstig det heller.
Når jeg søkte på navnet hans dukket det opp at han har doktorgrad innen dette. Og skrevet mye om emnet. Han blir også brukt av kommuner i området når verneverdige bygg skal restaureres og oppgraderes. Så velger å stole på det han eventuelt kom til å gi meg av tips.
I mitt tilfelle for isolasjon innvendig (se tegning lenger opp her på siden) var han ikke i tvil om at rett metode var med linfiber isolasjon mot tømmervegg, og isbjørnpapp inn mot varm side. Før indre kledning. Eventuelt ny utforing med 50mm for å legge elektrisk i.
Cellolose isolasjon kunne gå, men han anbefalte det ikke. Linfiber var helt klart det beste.
Kunstfiber ala glawa/Rockwool var absolutt ikke bra. Og dampsperre var fyfy. Selv om huset konstant kom til å brukes hele tiden, og ha en jevn tempratur.
Det kunne gå helt greit. Men siden det var så usikkert, og umulig å kontrollere i ettertid om det går greit på hele flaten. Så var det ingen grunn til å vurdere dette.
Så da blir det nok å prøve og få tak i linfiber isolasjon for min del.
Hva endte dere opp meg og er det noen som har dårlige erfaringer med løsningen de har valgt?
Skal selv isolere et tømmerhus innvendig i sommer og har heller ikke lyst til å bruke plast.
De fleste er vel enige om et par punkter:
- Har du mulighet så legg mest mulig av isolasjonen utvendig.
- Er du usikker på om plast er en god ide, så dropp plasten.
Også har du sånne kverulanter som meg som tror at andre løsninger også kan fungere
- Når jeg skulle bygge bad i mot tømmer yttervegg, så var jeg mer redd for fuktigheten fra badet inn i veggen, og tør ikke bygge et bad som ikke er damptett.
- Jeg har montert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner og vil derfor antagelig få fraktet ut mye av fukten via ventilasjonen.
Om 10-15 års tid, når det er tid for renovering av badet vil det vise seg om jeg har gjort noe dumt eller ikke...........
alltids mulig å legge isolasjon utvendig, men vil ikke. Jeg har flyttet og utvidet et gammelt tømmerhus nettopp fordi det er tømmerhus og da skal det se ut som tømmerhus.
Ja badet blir jo selvfølgelig noe helt annet, men trenger jo ikke plaste inn hele huset for det.
Hvor mye er for mye? Tenkte på 7 eller 10 cm
"Jeg har flyttet og utvidet et gammelt tømmerhus nettopp fordi det er tømmerhus og da skal det se ut som tømmerhus."
Du må da også ta ulempen, Isolere lite og fyre mye
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv