Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Hadde tenkt å bruke stuen slik den er i dag med dårlig isolering gjennom vinteren. For å finne ut om jeg faktisk trenger og isolere. Eller om jeg bare skal smelle nye plater utenpå det gamle kinapanelet.
Med 13blå ute merker jeg at en må ha en del grunnvarme på for at det ikke skal bli for kaldt når en står opp/kommer fra jobb. Og om peisen slukker blir det fort kaldt igjen. Så allerede har jeg vel funnet ut at stuen også bør taes så fort som mulig.
Så spørsmålet er:
Ser litt rundt på nettet at det fort kan kondensere på tømmeret innvendig når det står åpent. Og det vil ta en stund før alt er revet, lektet, isolert, og plastet. Bør jeg vente med å gjøre jobben til sommeren. Eller vil det ikke bli noe problem. Og at det ikke vil legge seg fukt i isolasjonen om jeg gjør jobben nå?
Ser jo stadig det skrives at det er viktig i nyhus at en bruker avfuktere etc frem til isolasjon/plast er på når det gjøres i den kalde perioden???
Kondensproblemer er alltid størst på vinteren pga stor temperaturforskjell ut/inne. Kondens oppstår jo som er resultat av temperaturforskjell.
Vanskelig å si på generelt grunnlag, men en avfukter og byggvarmer kan gjøre jobben hvis du skal lukke det helt i vinter også. Evt en vifteovn som varmer overflaten på tømmeret så det ikke kondenserer.
Sorry for diffust svar, men vanskelig å si uten å være der.
hei Ser ingen problemer med å gjøre jobben med kulde ute. Dette er jo et gammelt hus, så her er det tørt. det lille som måtte bli av konden på tømmere vil absoberes av treverket å tørke ut til sommeren, noe det sannysnlighvis har gjort i alle år tidligere.
Men det er viktig å ikke tillegsissolere for mye på innsiden av en gammel tømmerkasse, tømmret blir da liggende mye kaldere / foktigere en oprinnelig. En god regel er å isolere så mye som mulig på utsiden.
Signatur
Vennlig hilsen Vegar i Isoteks Miljø as Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
hei Ser ingen problemer med å gjøre jobben med kulde ute. Dette er jo et gammelt hus, så her er det tørt. det lille som måtte bli av konden på tømmere vil absoberes av treverket å tørke ut til sommeren, noe det sannysnlighvis har gjort i alle år tidligere.
Men det er viktig å ikke tillegsissolere for mye på innsiden av en gammel tømmerkasse, tømmret blir da liggende mye kaldere / foktigere en oprinnelig. En god regel er å isolere så mye som mulig på utsiden.
Det forstår jeg ikke helt... Vi holder i disse dager på å bygge nytt hus, og har 10 cm tømmer kasse utvendig, med 20 cm isolasjon på innsiden. Hva er grunnen til at du ikke vil isolere på innsiden av en tømmerkasse??
Står en del om det i denne tråden. Men fordelen er all isolasjon utvendig. Da holder en temp på tømmeret (tørt), samt at kondenssjiktet holdes uvendig. Med isolasjonen innvendig blir tømmeret kaldt, og stor sjanse for å få kondenssjiktet/fukt i tømmeret. Men med så mye som 20cm inne (du kan ikke legge det ute?) vil jeg tro kondenspunktet ikke vil være i nærheten av tømmeret, men godt på innsiden i isolasjonen. Anbefaler deg å lese deg opp på fuktsperre og tømmer. For meg høres det ut som at du kanskje bør satse på 15cm isolasjon på innsiden, så fuktsperre (forutsetter luftig utvendig), så 5cm isolasjon igjen som du kan legge det elektriske i. Da hindrer du fukten i å komme seg inn til kondenssjiktet som vil bli på innsiden av tømmeret.
Det er nå mitt tips. Det finnes mange som er sterkt i mot plast og tømmer.
Her følger noe jeg har skrevet om isolasjon i en annen tråd:
----------------------------------- Når vi snakker om fuktighet i byggebransjen snakker vi i 99% av tilfellene om relativ fuktighet, RH. RH er avhengig av temperatur og fuktmetning av luften. Varm luft har den egenskapen at den kan holde på mer fuktighet, enn kald luft, før den må "slippe" luften...kondens. Dette er "almenn vitenskap" som de fleste her inne kanskje vet. Det mange derimot tror er at dampsperren skal holde fuktighet ute. Dette er derimot feil. Dampsperren skal holde fuktigheten inne slik at ventilasjonen skal kunne frakte ut fuktigheten via ventilasjonsystemet. Det skapes faktisk utrolig mye fuktighet inne i boliger fra dusjing, matlaging, klesvask og ikke minst bare ved utånding fra mennesker. Denne fuktigheten merker vi ikke så mye til, fordi vi ofte har det relativt mye varmene inne i huset enn utenfor. Men om det ikke er god nok ventilasjon vil denne fuktigheten bare stige til et ubehagelig/skadelig nivå. Tidligere var ikke dette noe problem fordi husene luftet ut fuktigheten rett igjennom veggen. Med dagens dampsperre hindrer du dette, og utluftingen må skje på andre måter. Siden jeg regnet med at det gamle tømmerhuset ikke hadde god nok ventilajon, vil jeg fraråde dampsperre. (Tror kanskje ikke så mange snekkere i spania vet hva en dampsperre er, og skulle de brukt den hadde de lagt den på utssiden...men det var et sidespor:) )
Nå transporteres som sagt fuktighet ikke bare med luft, men også gjennom materialer. Rett igjenom faktisk. Dette kalles diffusjon. Fuktighet vil hele tiden bevege seg fra steder med høy fuktighet til steder med lav fuktighet. (Det er derfor knekkebrød blir bløtere mens brødskiver blir hardere om de ikke lagres riktig. De ender til slutt opp med lik fuktighet som omgivelsene.) Derfor er det "riktige" ordet for dampsperre, fuktsperre osv egentlig diffusjonsperre. Det er et nærmest 100% tett sjikt som stopper, ja...diffusjonen.
I vegger og tak ønsker man ikke at den fuktigheten du skaper ved å puste skal kunne diffundere inn i veggene og inn i den (forhåpentligvis) tørre isolasjonen (vannet vil da ta plassen til luften og den svekker isolasjonsevnen, pluss mugg, råte osv). Fordi temperaturen utenfor er lavere i Norge store deler av året så vil også isolasjonen som holder kulden ute gradvis bli kaldere og kaldere (sett innenfra). Temperaturen i denne kalde luften som er ytterst i isolasjonslaget kan ofte i nye bygg med tykke vegger og tak være under null, altså minusgrader. Inne i veggen et sted vil temperaturen synke så mye at luften ikke lenger klare å holde på all fuktigheten. Man får da kondens midt inne i veggen ett sted. Dette kan med tiden bli en betydelig mengde vann som omtrent aldri tørker, fordi det bl.a. blir tilført mer og mer fukt fra overnevnte kilder. Denne fuktigheten kan gjøre store skader på byggningsdeler, og hvis disse tømmerstokkene blir liggende i dette område vil de kunne råtne med tiden.
Det er desverre ingen regel med tykkelse på isolasjon, plassering av diffusjonsperre (annet enn så langt inn på varm side som mulig) osv. Samme byggetekniske bolig kan også få skade/ikke skade alt etter som klimaet det er bygget i. Hus i f.eks Stavanger er mye mindre utsatt for fuktskader fra diffusjon i veggen, enn f.eks hus på Røros. Selv om det regner MYE mer i Stavanger, er det kulden og fuktigheten innenfra som skaper kluss i forhold til isolasjonstykkelse og dampsperre/ikke dampsperre. Det er derfor det er utviklet tabeller som vi i byggebransjen bruker for å bygge riktige hus til rett plass. (Trehus i varmere strøk har ikke dette problemet heller, fordi temperaturen ute og inne er ofte veldig lik slik at fuktgjennomgangen i veggen er minimal).
Hele spørsmålet med dampserre ved etterisolering er derfor relativ sett ganske komplisert. Er veggen tynn vil fuktigheten bli transportert helt ut i uteluften før den kondenserer. Da kan man droppe dampsperre. Er derimot den etterisolerte veggen så tykk at det er fare for kondens inne i veggen burde man etter alle solemerker også sette opp dampsperre. MEN hvis man setter opp dampsperre må man også vurdere om eksisterende ventilasjonen er god nok! Ofte er den ikke det etter dagens krav. (Krav som har blitt strengere med årene bl.a. nettopp pga tykkere vegger og økt bruk av dampsperre). Fuktighetsproduksjonen inne vil være den samme, så fuktigheten må transporteres ut av boligen på andre måter nå som man har brutt diffusjonsmuligheten gjennom vegg/tak.
Sånn! Ble litt lengre enn tenkt, men dere overlever
Og det er vel også grunnen til at om en har hus uten aktiv ventilasjon. Så bør en ha ventiler åpne, selv om det betyr å fyre litt ekstra. Og om en absolutt ikke vil ha åpne ventiler, så bør en sette inn en luftavfukter. Men en luftavfukter er ikke alltid gunstig det heller.
Endelig fått revet innvendig. Og en på jobben solgte tømmerhytten sin til en som skulle være ekspert på restaurering av tømmerbygg. Når jeg søkte på navnet hans dukket det opp at han har doktorgrad innen dette. Og skrevet mye om emnet. Han blir også brukt av kommuner i området når verneverdige bygg skal restaureres og oppgraderes. Så velger å stole på det han eventuelt kom til å gi meg av tips.
I mitt tilfelle for isolasjon innvendig (se tegning lenger opp her på siden) var han ikke i tvil om at rett metode var med linfiber isolasjon mot tømmervegg, og isbjørnpapp inn mot varm side. Før indre kledning. Eventuelt ny utforing med 50mm for å legge elektrisk i. Cellolose isolasjon kunne gå, men han anbefalte det ikke. Linfiber var helt klart det beste.
Kunstfiber ala glawa/Rockwool var absolutt ikke bra. Og dampsperre var fyfy. Selv om huset konstant kom til å brukes hele tiden, og ha en jevn tempratur. Det kunne gå helt greit. Men siden det var så usikkert, og umulig å kontrollere i ettertid om det går greit på hele flaten. Så var det ingen grunn til å vurdere dette.
Så da blir det nok å prøve og få tak i linfiber isolasjon for min del.
Har foret begge veier
Med 13blå ute merker jeg at en må ha en del grunnvarme på for at det ikke skal bli for kaldt når en står opp/kommer fra jobb. Og om peisen slukker blir det fort kaldt igjen.
Så allerede har jeg vel funnet ut at stuen også bør taes så fort som mulig.
Så spørsmålet er:
Ser litt rundt på nettet at det fort kan kondensere på tømmeret innvendig når det står åpent. Og det vil ta en stund før alt er revet, lektet, isolert, og plastet.
Bør jeg vente med å gjøre jobben til sommeren. Eller vil det ikke bli noe problem. Og at det ikke vil legge seg fukt i isolasjonen om jeg gjør jobben nå?
Ser jo stadig det skrives at det er viktig i nyhus at en bruker avfuktere etc frem til isolasjon/plast er på når det gjøres i den kalde perioden???
Vanskelig å si på generelt grunnlag, men en avfukter og byggvarmer kan gjøre jobben hvis du skal lukke det helt i vinter også. Evt en vifteovn som varmer overflaten på tømmeret så det ikke kondenserer.
Sorry for diffust svar, men vanskelig å si uten å være der.
Ser ingen problemer med å gjøre jobben med kulde ute. Dette er jo et gammelt hus, så her er det tørt. det lille som måtte bli av konden på tømmere vil absoberes av treverket å tørke ut til sommeren, noe det sannysnlighvis har gjort i alle år tidligere.
Men det er viktig å ikke tillegsissolere for mye på innsiden av en gammel tømmerkasse, tømmret blir da liggende mye kaldere / foktigere en oprinnelig. En god regel er å isolere så mye som mulig på utsiden.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Det forstår jeg ikke helt...
Vi holder i disse dager på å bygge nytt hus, og har 10 cm tømmer kasse utvendig, med 20 cm isolasjon på innsiden.
Hva er grunnen til at du ikke vil isolere på innsiden av en tømmerkasse??
Men fordelen er all isolasjon utvendig. Da holder en temp på tømmeret (tørt), samt at kondenssjiktet holdes uvendig.
Med isolasjonen innvendig blir tømmeret kaldt, og stor sjanse for å få kondenssjiktet/fukt i tømmeret.
Men med så mye som 20cm inne (du kan ikke legge det ute?) vil jeg tro kondenspunktet ikke vil være i nærheten av tømmeret, men godt på innsiden i isolasjonen.
Anbefaler deg å lese deg opp på fuktsperre og tømmer. For meg høres det ut som at du kanskje bør satse på 15cm isolasjon på innsiden, så fuktsperre (forutsetter luftig utvendig), så 5cm isolasjon igjen som du kan legge det elektriske i. Da hindrer du fukten i å komme seg inn til kondenssjiktet som vil bli på innsiden av tømmeret.
Det er nå mitt tips. Det finnes mange som er sterkt i mot plast og tømmer.
-----------------------------------
Når vi snakker om fuktighet i byggebransjen snakker vi i 99% av tilfellene om relativ fuktighet, RH. RH er avhengig av temperatur og fuktmetning av luften. Varm luft har den egenskapen at den kan holde på mer fuktighet, enn kald luft, før den må "slippe" luften...kondens. Dette er "almenn vitenskap" som de fleste her inne kanskje vet. Det mange derimot tror er at dampsperren skal holde fuktighet ute. Dette er derimot feil. Dampsperren skal holde fuktigheten inne slik at ventilasjonen skal kunne frakte ut fuktigheten via ventilasjonsystemet. Det skapes faktisk utrolig mye fuktighet inne i boliger fra dusjing, matlaging, klesvask og ikke minst bare ved utånding fra mennesker. Denne fuktigheten merker vi ikke så mye til, fordi vi ofte har det relativt mye varmene inne i huset enn utenfor. Men om det ikke er god nok ventilasjon vil denne fuktigheten bare stige til et ubehagelig/skadelig nivå. Tidligere var ikke dette noe problem fordi husene luftet ut fuktigheten rett igjennom veggen. Med dagens dampsperre hindrer du dette, og utluftingen må skje på andre måter. Siden jeg regnet med at det gamle tømmerhuset ikke hadde god nok ventilajon, vil jeg fraråde dampsperre. (Tror kanskje ikke så mange snekkere i spania vet hva en dampsperre er, og skulle de brukt den hadde de lagt den på utssiden...men det var et sidespor:) )
Nå transporteres som sagt fuktighet ikke bare med luft, men også gjennom materialer. Rett igjenom faktisk. Dette kalles diffusjon. Fuktighet vil hele tiden bevege seg fra steder med høy fuktighet til steder med lav fuktighet. (Det er derfor knekkebrød blir bløtere mens brødskiver blir hardere om de ikke lagres riktig. De ender til slutt opp med lik fuktighet som omgivelsene.) Derfor er det "riktige" ordet for dampsperre, fuktsperre osv egentlig diffusjonsperre. Det er et nærmest 100% tett sjikt som stopper, ja...diffusjonen.
I vegger og tak ønsker man ikke at den fuktigheten du skaper ved å puste skal kunne diffundere inn i veggene og inn i den (forhåpentligvis) tørre isolasjonen (vannet vil da ta plassen til luften og den svekker isolasjonsevnen, pluss mugg, råte osv). Fordi temperaturen utenfor er lavere i Norge store deler av året så vil også isolasjonen som holder kulden ute gradvis bli kaldere og kaldere (sett innenfra). Temperaturen i denne kalde luften som er ytterst i isolasjonslaget kan ofte i nye bygg med tykke vegger og tak være under null, altså minusgrader. Inne i veggen et sted vil temperaturen synke så mye at luften ikke lenger klare å holde på all fuktigheten. Man får da kondens midt inne i veggen ett sted. Dette kan med tiden bli en betydelig mengde vann som omtrent aldri tørker, fordi det bl.a. blir tilført mer og mer fukt fra overnevnte kilder. Denne fuktigheten kan gjøre store skader på byggningsdeler, og hvis disse tømmerstokkene blir liggende i dette område vil de kunne råtne med tiden.
Det er desverre ingen regel med tykkelse på isolasjon, plassering av diffusjonsperre (annet enn så langt inn på varm side som mulig) osv. Samme byggetekniske bolig kan også få skade/ikke skade alt etter som klimaet det er bygget i. Hus i f.eks Stavanger er mye mindre utsatt for fuktskader fra diffusjon i veggen, enn f.eks hus på Røros. Selv om det regner MYE mer i Stavanger, er det kulden og fuktigheten innenfra som skaper kluss i forhold til isolasjonstykkelse og dampsperre/ikke dampsperre. Det er derfor det er utviklet tabeller som vi i byggebransjen bruker for å bygge riktige hus til rett plass. (Trehus i varmere strøk har ikke dette problemet heller, fordi temperaturen ute og inne er ofte veldig lik slik at fuktgjennomgangen i veggen er minimal).
Hele spørsmålet med dampserre ved etterisolering er derfor relativ sett ganske komplisert. Er veggen tynn vil fuktigheten bli transportert helt ut i uteluften før den kondenserer. Da kan man droppe dampsperre. Er derimot den etterisolerte veggen så tykk at det er fare for kondens inne i veggen burde man etter alle solemerker også sette opp dampsperre. MEN hvis man setter opp dampsperre må man også vurdere om eksisterende ventilasjonen er god nok! Ofte er den ikke det etter dagens krav. (Krav som har blitt strengere med årene bl.a. nettopp pga tykkere vegger og økt bruk av dampsperre). Fuktighetsproduksjonen inne vil være den samme, så fuktigheten må transporteres ut av boligen på andre måter nå som man har brutt diffusjonsmuligheten gjennom vegg/tak.
Sånn! Ble litt lengre enn tenkt, men dere overlever
Og om en absolutt ikke vil ha åpne ventiler, så bør en sette inn en luftavfukter. Men en luftavfukter er ikke alltid gunstig det heller.
Når jeg søkte på navnet hans dukket det opp at han har doktorgrad innen dette. Og skrevet mye om emnet. Han blir også brukt av kommuner i området når verneverdige bygg skal restaureres og oppgraderes. Så velger å stole på det han eventuelt kom til å gi meg av tips.
I mitt tilfelle for isolasjon innvendig (se tegning lenger opp her på siden) var han ikke i tvil om at rett metode var med linfiber isolasjon mot tømmervegg, og isbjørnpapp inn mot varm side. Før indre kledning. Eventuelt ny utforing med 50mm for å legge elektrisk i.
Cellolose isolasjon kunne gå, men han anbefalte det ikke. Linfiber var helt klart det beste.
Kunstfiber ala glawa/Rockwool var absolutt ikke bra. Og dampsperre var fyfy. Selv om huset konstant kom til å brukes hele tiden, og ha en jevn tempratur.
Det kunne gå helt greit. Men siden det var så usikkert, og umulig å kontrollere i ettertid om det går greit på hele flaten. Så var det ingen grunn til å vurdere dette.
Så da blir det nok å prøve og få tak i linfiber isolasjon for min del.