Har du super/pluss boligforsikring? Denne dekker i noen tilfeller håndtverker/entreprenørfeil, dog begrenset til 10 år tilbake hos noen selskaper. Vil anta at dette er sjekket ut. Høres ut som en klar konstruksjonsfeil.
Disse modulhusene fra Moelven var vel dimensjonert så marginalt som mulig. Det er alt for omfattende å mene noe sikkert om dette på forumet. Jeg hadde ikke gitt meg i denne saken. Hvis tegningene ikke er fulgt har du ingen garanti for at huset er trygt. Forlang å få vite hvem som har utført ombygningene. Det kan jo være en omreisende teatertrupp fra østeuropa. De har en tendens til å overprøve konstruksjonsberegninger.
Hst En bærevegg vil vel hvile i hele sin lengde på det ligger i etasjen under? Hvis det bare er en drager på 690 cm i 1. etg så vil vel den få belastningen foruten det som ytterveggene tar. Hvis det hadde vært en tilsvarende drager i etasjen over så hadde ytterveggene tatt av for hele vekten over denne så kan ikke skjønne annet enn at det vil være stor forskjell på belastningen nedover avhengig av om det er brukt bærevegg eller drager i 2. etg når det ikke er en tilsvarende bærevegg men en drager på 690 cm 1. etg.
gauk1 Har sjekket forsikring så dette er for gammelt, så det er reklamasjon som gjelder her.
Torango I følge naboen så var bror av selger en av 2 snekkere som bygget huset og han var visstnok ung og forholdsvis fersk den gangen. Vil tro at man ikke følger opp en slektning på samme måte som en uavhengig snekker. Synes det er såpass mye rart her at vi rett og slett ikke føler oss trygge på huset hverken den delen som er bygget oppå gammel modul eller den delen som i sin helhet ble bygget ny i 1993.
Ja vi er enig, jeg postet bare eksempelet på at det kan være vanskelig å se grunn til bjelker og at det brukes forsterkete oppleggspunkter. Høres nesten ut som bæringen ligger på gulvet under den såkalte bæreveggen uten bæring i etasjen under
Ja bæringen i etasjen under er kun drageren som ligger i taket på denne. Så det er vel derfor det er tegnet inn drager også i etasjen over for at tyngden skal fordeles riktig. Har markert med gult drageren som mangler. Drageren i 1. etg er dimensjonert med 140x333mm og antar dette er for svakt på et så langt spenn når en bærevegg har erstattet drageren som skulle vært i 2.etg. De 2 dragerne som ligger over hverandre lenger til høyre er i alle fall på plass. Og de ligger så tett at det ikke er mulig å sette inn kottluke og utnytte kneveggene..
Hvis drager er i nedre etasje og den er dimensjonert rett så ser jeg ingen grunn til at det må være en bærebjelke opp mot taket. De to bjelkene ute i kneveggen kunne vært en fagverkbjelke.
Slik jeg husker det har noen av disse moelven brakkene 3 toms stav. Med asfaltplate, o.s.v ble veggen 4 tommer. Kledningen ble brukt som avstiver av veggstaver. Skikkelig underdimensjonert. Legg ut noen bilder. De sir mer en tegninger. Dumt å spare på bæring. Det er en liten kostnad.
Det er ikke fritt spenn hele veien. Der er en vegg ca 110 cm ut i rommet markert med gult på venstre side nedenfor. På andre siden er det en mur og denne har åpenbart for mye press på seg som det nederste bildet tydelig viser. Peiskappa bak muren har også fått flere mindre sprekker. Usikker på om denne muren er en bærende mur eller bare en brannmur. Det frie spennet mellom de 2 gule punktene er ca 4 meter.
Utfra tegningen så er det angitt et alternativ med en drager på 570cm med dimensjonen 140x300mm. Utfra måling så ser det ut som det er denne dimensjonen som er benyttet og det er vel pga veggen på 110cm som gjør som forkorter det frie spennet.
Men igjen; å erstatte en drager i etasjen over med en bærevegg må vel gjøre regnestykket helt annerledes?
Høres ut som en klar konstruksjonsfeil.
En bærevegg vil vel hvile i hele sin lengde på det ligger i etasjen under? Hvis det bare er en drager på 690 cm i 1. etg så vil vel den få belastningen foruten det som ytterveggene tar. Hvis det hadde vært en tilsvarende drager i etasjen over så hadde ytterveggene tatt av for hele vekten over denne så kan ikke skjønne annet enn at det vil være stor forskjell på belastningen nedover avhengig av om det er brukt bærevegg eller drager i 2. etg når det ikke er en tilsvarende bærevegg men en drager på 690 cm 1. etg.
gauk1
Har sjekket forsikring så dette er for gammelt, så det er reklamasjon som gjelder her.
Torango
I følge naboen så var bror av selger en av 2 snekkere som bygget huset og han var visstnok ung og forholdsvis fersk den gangen. Vil tro at man ikke følger opp en slektning på samme måte som en uavhengig snekker.
Synes det er såpass mye rart her at vi rett og slett ikke føler oss trygge på huset hverken den delen som er bygget oppå gammel modul eller den delen som i sin helhet ble bygget ny i 1993.
Har markert med gult drageren som mangler. Drageren i 1. etg er dimensjonert med 140x333mm og antar dette er for svakt på et så langt spenn når en bærevegg har erstattet drageren som skulle vært i 2.etg. De 2 dragerne som ligger over hverandre lenger til høyre er i alle fall på plass. Og de ligger så tett at det ikke er mulig å sette inn kottluke og utnytte kneveggene..
140x333mm på et slikt spenn er for lite. I slike tilfeller kan man gå til saksbehandling
Det er ikke fritt spenn hele veien. Der er en vegg ca 110 cm ut i rommet markert med gult på venstre side nedenfor. På andre siden er det en mur og denne har åpenbart for mye press på seg som det nederste bildet tydelig viser. Peiskappa bak muren har også fått flere mindre sprekker. Usikker på om denne muren er en bærende mur eller bare en brannmur. Det frie spennet mellom de 2 gule punktene er ca 4 meter.
Utfra tegningen så er det angitt et alternativ med en drager på 570cm med dimensjonen 140x300mm. Utfra måling så ser det ut som det er denne dimensjonen som er benyttet og det er vel pga veggen på 110cm som gjør som forkorter det frie spennet.
Men igjen; å erstatte en drager i etasjen over med en bærevegg må vel gjøre regnestykket helt annerledes?