Lambdaverdien sier noe om hvilken egenskap selve produktet har... Det sier direkte rett ut hvilken varmeldeningsevne en type materiale har. Denne verdien finnes for alle materialer.

Så, brukes altså denne verdien, til å regne ut U-verdien... Hvor tykkelsen kommer inn i bildet.

Lambda oppgir bare en viss isoleringsverdi pr/m tykkelse.

Som Glava 37 som har 0,037W/mK, hvor m=tykkelse i meter og K er temperaturforskjellen.

eksempel på 10cm glava og 10 grader temperaturforskjell på ene siden i forhold til den andre:
0,037/0,1 x 10 = 3,7W/m2 (eller 0,037/0,1 = U:0,37)

En U:verdi gir deg hvor mannge W/m2 pr grad produktet slipper gjennom.

Så om det er U:0,7 blir det 0,7W/m2 pr grad
Ved 10 grader temperaturforskjell blir det 0,7x10 =7W/m2

Kanskje dårlig forklart, men det er det beste jeg får til nå

hm, så om jeg skjønner det rett, vil det da i mitt tilfelle bli at Rockwool flexi A-plate 150mm vil ha samme U-verdi som 3 lag med Rockwool Tung 50 mm (dvs tilsammen 150mm)?
Begge er oppgitt med 37 mW/mk som varmekonduktivitet, (Lamdaverdi ??)

Riktig!

Men i praksis kan du få det litt bedre med 2lag fremfor 1, fordi du da kan overlappe skjøtene og dermed sikre bedre mot at kald/varm luft å trenge gjennom en eventuell glippe mellom platene.

Men i en ideel verden er det ingen forskjell, men vi er vel litt mer slurvete i virkeligheten

men hva er viktigst å tenke på ved valg av isolasjon? Lamdaverdi eller U-verdi?

Mulig dumt spørsmål - men jeg har ikke helt forstått dette enda tror jeg..

Lambda og Uverdi er avhengig av hverandre.

Har du isolasjon med "dårlig" lamda må du ha mere isolasjon for å få en god Uverdi...

Jo lavere lambda verdi et isolasjons produkt har jo bedre uverdi får du med samme tykkelse. Glava sin ekstremisolasjon har 0,33, mener jeg, og vil isolere bedre med samme tykkelse enn en med 0,37.

Her er to ganske enkle formler for det hele:

lambdaverdi / tykkelse i meter = U-verdi

U-verdi * antall kvadratmeter = energitap per grad temperaturforskjell

Hvis man ser på første formelen, så synker U-verdien når tykkelsen på isolasjonen går opp eller når lambdaverdien går ned. Man kan kompansere for høy lambdaverdi (dårlig isolasjon) ved å ha mer isolasjon, altså tykkere vegger.

Andre formelen viser at man kan vha U-verdi beregne energibehovet i huset sitt ganske greit. Hvis man vet arealet på vegger, tak og gulv, hvor mye isolasjon, og hvilken lambdaverdi den har.

For moro skyld, hvis jeg regner på mitt hus, så har jeg U-verdi på 0.17 og totalt 220kvm vegg. Det vil altså koste meg:
0.17*220 = 37.4W per grad å holde huset varmt. I tillegg kommer gulv og tak såklart.

Taket er ca 150kvm og har U-verdi på:
0.037 / 0.35m = 0.1. Det gir meg varmetap på 0.1*150 = 15W per grad.

Hele underetasjen er laget med isorast med U-verdi på 0.13 også. Det er 125kvm og gir 16.25W per grad.

Gulvet vet jeg ikke helt hvordan jeg skal regne på, siden temperaturen under der ikke er lik utetemperaturen, så jeg tar ikke det med i beregningen her.

Jeg ender altså på 37.4+19.5+15 = 72W per grad temperaturforskjell. Det vil si at når det er -20 ute, og +20 inne, så må jeg bruke 40 * 72 = 3kW for å holde temperaturen.

Det jeg mangler her er selvsagt ytterdører og vinduer. Jeg har totalt 32 vinduer og dører med U=0.8 og gjennomsnittlig areal omtrent 1.5m². Disse vil altså koste meg:
32*1.5 * 0.8 = 38.4W per grad. Med andre ord så koster mine 32 vinduer meg mer energi enn mine 220 kvadratmeter med vanlig trevegg.

Siden jeg nå bygger huset, så har jeg en gylden mulighet til å sjekke teori og praksis. Jeg har en 3.3kW varmevifte stående på konstant, og jeg klarer å holde mellom 28 og 35 grader varmere inne enn ute i snitt. Jeg antar at 35 opptrer når det er folk som jobber der, for arbeidslamper og mennesker genererer også endel varme, så jeg regner med 28 grader.

Mitt beregnede tap er 72+38 = 120W per grad. 3300/120 = 27.5 grader.
Damn, det har jeg ikke regnet på før akkurat i linjen over. Som dere ser så skal altså min 3.3kW varmevifte alene klare å holde huset 27.5 grader varmere enn utetemperatur, og det er jaggu også tilfelle. Nå ble jeg litt imponert. Til dere som har peiling på dette her, det bør vel være noe tap ut gjennom gulvet også? Noen anelse hvorfor det ikke slår ut så mye her? Forøvrig er temperaturen i øverste etasje litt varmere, og i kjelleren er det jo en god del kaldere. Sikkert 5-6 grader til kjelleren og et par grader opp til loftet.

Dette ble en lenger post enn det jeg så for meg da jeg startet. Håper det kom noe fornuftig ut av den.

Gammel tråd, men høy kvalitet.
Jeg henger meg på, kanskje det smitter....

Hvordan ser regnestykket ut om man har to forskjellig isolasjonsmaterialer med forskjellig lambdaverdi?

F.eks 10 cm xps (0.035 - 0,041 W/mK) og 40 cm lecakuler (0,079 - 0,12 W/mK)?

Om jeg for enkelhets skyld tar det beste tallet, så gir det U-verdier på .hhv
0.35 og 0.2 W/m2K.

Hvordan regner jeg ut det prosentvise temperaturfallet for de to materialene? Kan jeg gå ut fra at det er et lineært temperaturfall igjennom et homogent materiale? Eller to sjikt av forskjellig, men homogene materialer?

Sånn at for en total delta T på 10 grader, så er temperaturfallet 0.35/(0.35 + 0.2) * 10 = 6.36 grader for laget med XPS og 3.64 grader for lecakulene?

Noen som kan si om matten min er på ville veier her?

dagbdagb Sunday, September 30, 2012

Gammel tråd, men høy kvalitet.
Jeg henger meg på, kanskje det smitter....

Hvordan ser regnestykket ut om man har to forskjellig isolasjonsmaterialer med forskjellig lambdaverdi?

F.eks 10 cm xps (0.035 - 0,041 W/mK) og 40 cm lecakuler (0,079 - 0,12 W/mK)?

Om jeg for enkelhets skyld tar det beste tallet, så gir det U-verdier på .hhv
0.35 og 0.2 W/m2K.

Hvordan regner jeg ut det prosentvise temperaturfallet for de to materialene? Kan jeg gå ut fra at det er et lineært temperaturfall igjennom et homogent materiale? Eller to sjikt av forskjellig, men homogene materialer?

Sånn at for en total delta T på 10 grader, så er temperaturfallet 0.35/(0.35 + 0.2) * 10 = 6.36 grader for laget med XPS og 3.64 grader for lecakulene?

Noen som kan si om matten min er på ville veier her?

Riktig.