Lundab bjelkene må stå på kant og med høyeste mulig profil. Å tenke seg å stive av topp eller bunn av eksisterende bjelke med en smal profil har jeg ikke noe tro på.
Ja, selvsagt må de stå på høykant. Hvor høye de må være er jo et spørsmål om last, men om de begynner å ha samme høyde som trebjelken så ser jeg ikke helt poenget.
Det bør gi klart bedre effekt å feste tykke flattstål så høyt (eller/og lavt) som mulig på trebjelken. Det er der bøyespenningene er høyest og det er der man vil ha stålet.
Hvis en legger inn en lindab bjelke på det lengste (og mest nedbøyde strekket). Da blir den gjerne overdimensjonert 400%=ingen bevegelse. Husk å jekk den opp først, før du skrur. Eller skru en 36x136 på motsatt side av lidab bjelken som du skrur på beint ved hjelp av laser.
1. Jeg antar du vill jekke litt i starten for å garantert belaste lindabbjelken? Å rette ut bjelken er iaf slik jeg beskrev et no-go, med et permanent sig på 4cm (med mindre man sikrer at bjelkenes ender ikke reiser seg under jekking).
2. Jeg skjønner ikke hva du mener med "lengste og mest nedbøyde strekket"? Alle bjelkene er iaf. like lange og følger stort sett samme kurvatur.
3. Jeg vet ikke hva du mener med "overdimensjonert 400%"?
4. Livet på de Lindabbjelkene er unødvendig.. trebjelkene har mer enn nok med liv. Kan ikke se (med mindre disse Lindabbjelkene er veldig billige, hvilket jeg tviler på) hvorfor de skulle gi bedre motstand mot bøying enn samme verdi i stål, men mer konsentrert enten i øvre eller nedre eller begge kanter av trebjelken. Enten som tykke flattstål eller vinkelprofiler. Totalt andre arealmoment blir iaf. klart større på den måten, samme prinsipp som med I eller H profiler.
5. Vet ikke hvordan TS sine 1800-talls bjelker ser ut, men våre krummer og vrider seg rundt tverrsnittet. I tillegg er overflaten relativt bølgete, aner ikke med hvilket slags utstyr de blitt saget til. Å skru tynne kanalprofiler direkte mot overflaten på disse ruglete og vridde bjelker vil ganske sikkert knekke livet på dem.
Det bør gi klart bedre effekt å feste tykke flattstål så høyt (eller/og lavt) som mulig på trebjelken.
Det er der bøyespenningene er høyest og det er der man vil ha stålet.
Å rette ut bjelken er iaf slik jeg beskrev et no-go, med et permanent sig på 4cm (med mindre man sikrer at bjelkenes ender ikke reiser seg under jekking).
2. Jeg skjønner ikke hva du mener med "lengste og mest nedbøyde strekket"?
Alle bjelkene er iaf. like lange og følger stort sett samme kurvatur.
3. Jeg vet ikke hva du mener med "overdimensjonert 400%"?
4. Livet på de Lindabbjelkene er unødvendig.. trebjelkene har mer enn nok med liv.
Kan ikke se (med mindre disse Lindabbjelkene er veldig billige, hvilket jeg tviler på) hvorfor de skulle gi bedre motstand mot bøying enn samme verdi i stål, men mer konsentrert enten i øvre eller nedre eller begge kanter av trebjelken. Enten som tykke flattstål eller vinkelprofiler.
Totalt andre arealmoment blir iaf. klart større på den måten, samme prinsipp som med I eller H profiler.
5. Vet ikke hvordan TS sine 1800-talls bjelker ser ut, men våre krummer og vrider seg rundt tverrsnittet. I tillegg er overflaten relativt bølgete, aner ikke med hvilket slags utstyr de blitt saget til.
Å skru tynne kanalprofiler direkte mot overflaten på disse ruglete og vridde bjelker vil ganske sikkert knekke livet på dem.