Denne artikler krever abonnement. Klipp og lime litt
Signatur
Vennlig hilsen Vegar i Isoteks Miljø as Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Hele artikkelen virker som skjult reklame. Elektrosmose har vært diskutert opp og ned her på Byggebolig for noen år tilbake. Det var også med i Bygg og Bedrag på Tv3. 80.000 kr for to pinner i veggen og en likeretter (nettadapter).
Nettavisen: Knut Høgmo eier og leier ut et 70 år gammelt hus i Trondheim. For to år siden ble det oppdaget betydelige fuktskader i kjelleren.
– Vi begynte å merke på noen plasser at det var fuktutslag på muren. Det er et gammelt hus med gråsteinmur og ingen plastikk i bunnen. Siden huset er såpass gammelt, og fukten kom fra grunnen, tenkte vi at det ville være lurt å drenere. Drenering ble forskriftsmessig gjennomført, med isolasjon og drensrør under på det laveste punktet, men det hjalp lite. – Etter to år var det blitt enda verre enn før. Det ble tett på utsiden, men det trakk fukt rett opp og på innsiden av muren. Soverommene i kjelleren ble ubeboelige, sier Høgmo. – Drenering hjelper ikke – Når huset står i fuktig grunn, hjelper det sjelden å isolere og drenere. Det er helt umulig å løse dette problemet med å isolere og drenere, sier Henning Becker i EPS Fuktsikring. Han har sett mange tilfeller som likner det beskrevet over, og hevder at drenering ofte foreskrives som medisin likevel: – Mange drenerer fordi det står i taksten at det er gammel drenering. Men så drenererer de på grunn av saltutslag eller avflassing i kjelleren. Dette er imidlertid tegn på det vi kaller kapillært fuktopptrekk, fukt som kommer fra fuktig grunn, og mot dette hjelper ikke drenering. BOBLER: Slike fuktskader tyder på fuktopptrekk rett opp i grunnmuren fra bakken,. og da vil ikke drenering hjelpe, hevder Henning Becker i EPS Fuktsikring. Foto: EPS Fuktsikring
Ifølge Becker er det bare fukt som følge av overflatevann som løses med drenering, ved at vannføringen ledes bort fra grunnmuren. – Man legger rør i bakken for å lede bort overflatevann - men fukten i bakken blir man ikke kvitt. Jeg har vært i mange hus hvor de har drenert, og så blir det fuktig likevel. Konflikter og helseskader Fuktskader og vannskader er de klart hyppigste årsakene til konfliktsaker mellom kjøper og selger av bolig. I 2017 var mellom 40 og 45 prosent av alle saker relatert til til vannskader eller fukt, opplyser boligselgerforsikringsselskapet Protector - det er mer enn dobbelt så mange saker som neste kategori på den listen - konstruksjon. I 2015 rapporterte Sintef Byggforsk at fukt er den viktigste årsaken til byggskader undersøkt av instituttet og involvert i tre av fire skader. Folkehelseinsituttet peker på en rekke helsemessige risikoer forbundet med å bo i hus med fukt. Beboere i fuktige hus eller hus med fukt- og muggproblemer er utsatt for en økt risiko for luftveisykdom/luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og forverring av astma. Det er anslått en 30-50 prosent økning i luftveisplager i forbindelse med fuktrelaterte risikofaktorer i boliger, skriver FHI i en omfattende rapport om fuktskader i bolig fra 2016. I undersøkelsen fra FHI samarbeid med If framgår det at tre av ti boliger har fuktskade eller risiko for fuktskade. Som grafikken viser, gjelder dette flere enn fire av ti boliger bygget før 1980. Foto: FHI
Rapporten er fra et prosjekt i samarbeid med If Boligsjekk. Forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstituttet sjekket etter fuktskader i over 10 000 boligrapporter. Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedretFire prosent av boligene hadde så alvorlige fuktproblemer at akutte tiltak var nødvendigRundt 1000 boliger hadde fuktskader eller risiko for fuktskade i rom der folk oppholder seg til daglig. Halvparten av disse gjaldt bad. Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. Du kan se på grunnmuren hva slags fuktskade du har og hva den skyldes, sier Henning Becker: – Hvis det renner vann inn i kjelleren, på grunn av høyt grunnvann, en bekk i nærheten eller lignende, eller at det er en sprekk i muren, da kan drenineing løse problemet. Men malingsflass, bobler og tapetbobler i nedkanten av veggen skylds vanligvis fukt i bakken, og da løser ikke drenering problemet. En kjeller som ligger langt ned i bakken kan også skaper et lite undertrykk som så øker kapilæreffekten (opptrekket) i muren. Murer som ser helt bra kan trekke mer fukt når de blir varme, ifølge Becker.
Er enig i at det er ikke så lite reklame, men noen gode poeng også.
Enig med tipetu at elektroosmose ikke er løysingen heller. Iden var god med det virker bare av og til og ingen vet hvor lenge. Vet om et anlegg som har virket i ca 10 år nå, viker fortsatt. Vet om 3-4 andre anlegg som viket noe år, viker ikke lengere nå. Og noen som aldri har virket.
Men det er et poeng her som burde diskuteres mer på dette forumet. Det er om en burde bruke tre, plater, gips og annet organisk materiale i kjeller i det hele tatt. Min erfaring er at det ikke går bra på lang sikt, nesten uansett hvor bra du gjør det.
Ser en til Danmark eller Nederland som har my fukt i klimaet så bruker de bare uorganiske materialer der det er, eller kan bli fuktig. Stein, fliser, betong og uorganisk isolasjon. Disse materialene må også vedlikeholdes, men de råtner ikke, og mugg vokser ikke i dem.
Signatur
Vennlig hilsen Vegar i Isoteks Miljø as Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Støtter kritikken her, etter noen litt mer edruelige utsagn her på BB så er de igjen tippet over i overdrivelser, det er jo enkelt å få saltutslag av vann som går inn mot muren nederst, men at kapilær oppsug kan være et problem er rett.
Artikkelen er vel noe så-som-så... Om en drener på riktig måte og opparbeider området fra huset med fall på en slik måte at vann avrenner fra huset, så kan en situasjon vanskelig bli verre, forutsatt at huset ikke står i leire og at en har (ved å drenere rundt huset) opprettet en "vollgrav av vann" som ikke tas unna av dreneringen....
Utsagnet: "- Hvis det renner vann inn i kjelleren, på grunn av høyt grunnvann, en bekk i nærheten eller lignende, eller at det er en sprekk i muren, da kan drenineing løse problemet. "
...er blitt feilsitert, eller er pølsevås. Et bekkeproblem løses ikke primært med drenering, men primært ved å utbedre bekk, deretter drenering. Om grunnvannet er svært høyt løses dette gjerne ved primært grøfting, deretter med drenering. Om det er fukt i grunnen som EPS påståelig kan løse så kan dette også ofte løses med tiltak som er nevnt over. I noen tilfeller kan det være vanskelig med adkomst etc. da kan det lønne seg å se til alternative metoder...
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
80.000 kr for to pinner i veggen og en likeretter (nettadapter).
"Fukt i kjelleren ble et mareritt: Nå advarer Knut mot metoden «alle bruker
INGEN NYTTE: Drenering igangsettes ofte uten det vil ha merkbar effekt på fuktigheten, hevder Henning Becker i EPS Fuktsikring. Foto: EPS Fuktsikring
Av Morten Solli
[right]Publisert:21. september 2020, kl. 12:31[/right]
Knut Høgmo drenerte, men det hjalp ikke. Nå prøver han noe nytt: - Jeg er veldig spent på hvordan dette går.
DEL
Nettavisen: Knut Høgmo eier og leier ut et 70 år gammelt hus i Trondheim. For to år siden ble det oppdaget betydelige fuktskader i kjelleren.
– Vi begynte å merke på noen plasser at det var fuktutslag på muren. Det er et gammelt hus med gråsteinmur og ingen plastikk i bunnen. Siden huset er såpass gammelt, og fukten kom fra grunnen, tenkte vi at det ville være lurt å drenere.
Drenering ble forskriftsmessig gjennomført, med isolasjon og drensrør under på det laveste punktet, men det hjalp lite.
– Etter to år var det blitt enda verre enn før. Det ble tett på utsiden, men det trakk fukt rett opp og på innsiden av muren. Soverommene i kjelleren ble ubeboelige, sier Høgmo.
– Drenering hjelper ikke
– Når huset står i fuktig grunn, hjelper det sjelden å isolere og drenere. Det er helt umulig å løse dette problemet med å isolere og drenere, sier Henning Becker i EPS Fuktsikring.
Han har sett mange tilfeller som likner det beskrevet over, og hevder at drenering ofte foreskrives som medisin likevel:
– Mange drenerer fordi det står i taksten at det er gammel drenering. Men så drenererer de på grunn av saltutslag eller avflassing i kjelleren. Dette er imidlertid tegn på det vi kaller kapillært fuktopptrekk, fukt som kommer fra fuktig grunn, og mot dette hjelper ikke drenering.
BOBLER: Slike fuktskader tyder på fuktopptrekk rett opp i grunnmuren fra bakken,. og da vil ikke drenering hjelpe, hevder Henning Becker i EPS Fuktsikring. Foto: EPS Fuktsikring
Ifølge Becker er det bare fukt som følge av overflatevann som løses med drenering, ved at vannføringen ledes bort fra grunnmuren.
– Man legger rør i bakken for å lede bort overflatevann - men fukten i bakken blir man ikke kvitt. Jeg har vært i mange hus hvor de har drenert, og så blir det fuktig likevel.
Konflikter og helseskader
Fuktskader og vannskader er de klart hyppigste årsakene til konfliktsaker mellom kjøper og selger av bolig. I 2017 var mellom 40 og 45 prosent av alle saker relatert til til vannskader eller fukt, opplyser boligselgerforsikringsselskapet Protector - det er mer enn dobbelt så mange saker som neste kategori på den listen - konstruksjon.
I 2015 rapporterte Sintef Byggforsk at fukt er den viktigste årsaken til byggskader undersøkt av instituttet og involvert i tre av fire skader.
Folkehelseinsituttet peker på en rekke helsemessige risikoer forbundet med å bo i hus med fukt. Beboere i fuktige hus eller hus med fukt- og muggproblemer er utsatt for en økt risiko for luftveisykdom/luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og forverring av astma. Det er anslått en 30-50 prosent økning i luftveisplager i forbindelse med fuktrelaterte risikofaktorer i boliger, skriver FHI i en omfattende rapport om fuktskader i bolig fra 2016.
I undersøkelsen fra FHI samarbeid med If framgår det at tre av ti boliger har fuktskade eller risiko for fuktskade. Som grafikken viser, gjelder dette flere enn fire av ti boliger bygget før 1980. Foto: FHI
Rapporten er fra et prosjekt i samarbeid med If Boligsjekk. Forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstituttet sjekket etter fuktskader i over 10 000 boligrapporter. Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette:
Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedretFire prosent av boligene hadde så alvorlige fuktproblemer at akutte tiltak var nødvendigRundt 1000 boliger hadde fuktskader eller risiko for fuktskade i rom der folk oppholder seg til daglig. Halvparten av disse gjaldt bad.
Slik ser du hva slags skade det er
I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene.
Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene.
Du kan se på grunnmuren hva slags fuktskade du har og hva den skyldes, sier Henning Becker:
– Hvis det renner vann inn i kjelleren, på grunn av høyt grunnvann, en bekk i nærheten eller lignende, eller at det er en sprekk i muren, da kan drenineing løse problemet. Men malingsflass, bobler og tapetbobler i nedkanten av veggen skylds vanligvis fukt i bakken, og da løser ikke drenering problemet.
En kjeller som ligger langt ned i bakken kan også skaper et lite undertrykk som så øker kapilæreffekten (opptrekket) i muren. Murer som ser helt bra kan trekke mer fukt når de blir varme, ifølge Becker.
Er enig i at det er ikke så lite reklame, men noen gode poeng også.
Men det er et poeng her som burde diskuteres mer på dette forumet. Det er om en burde bruke tre, plater, gips og annet organisk materiale i kjeller i det hele tatt. Min erfaring er at det ikke går bra på lang sikt, nesten uansett hvor bra du gjør det.
Ser en til Danmark eller Nederland som har my fukt i klimaet så bruker de bare uorganiske materialer der det er, eller kan bli fuktig. Stein, fliser, betong og uorganisk isolasjon. Disse materialene må også vedlikeholdes, men de råtner ikke, og mugg vokser ikke i dem.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Om en drener på riktig måte og opparbeider området fra huset med fall på en slik måte at vann avrenner fra huset, så kan en situasjon vanskelig bli verre, forutsatt at huset ikke står i leire og at en har (ved å drenere rundt huset) opprettet en "vollgrav av vann" som ikke tas unna av dreneringen....
Utsagnet: "- Hvis det renner vann inn i kjelleren, på grunn av høyt grunnvann, en bekk i nærheten eller lignende, eller at det er en sprekk i muren, da kan drenineing løse problemet. "
...er blitt feilsitert, eller er pølsevås. Et bekkeproblem løses ikke primært med drenering, men primært ved å utbedre bekk, deretter drenering. Om grunnvannet er svært høyt løses dette gjerne ved primært grøfting, deretter med drenering. Om det er fukt i grunnen som EPS påståelig kan løse så kan dette også ofte løses med tiltak som er nevnt over. I noen tilfeller kan det være vanskelig med adkomst etc. da kan det lønne seg å se til alternative metoder...