Tror ikke jeg hadde bekymret meg veldig.

Det er kun et problem hvis det tilføres varme og fuktighet.

Den eneste fuktigheten som vil bli tilført er utånding fra to mennesker og en hund. Badet er ferdig og har godt avtrekk fra viften.
Den eneste varmen vil være fra en 10 KW vedovn og eventuelt en vifteovn som har blitt brukt til å tørke ut under utgravingen av kjelleren (som når er tilnærmet ferdig innredet).

Jeg ser for meg at det uansett ville være lurt å "sikkerhetstørke" med vifteovner og god ventilasjon før dampsperren stiftes på plass, men her er jeg som dere ser ganske uvitende om det i det hele tatt vil være noe fukt/kondens i isolasjonen.

Glava.no har ikke et presist svar på denne problemstillingen: http://www.glava.no/bolig-fritidsbolig/sporsmal-og-svar/bygg/

Jeg ville ikke vært veldig bekymret. Men det er klart det kan bli litt fuktig i ytterste del av isolasjonen. Dette vil tørke opp når du har lagt damsperre. Du har ikke brukt gu gips til vindsperre går jeg utfra? Har du det ville jeg sjekket innimellom om platene er fuktige. Du kan evt også sette inn en avfukter.

Såvidt jeg vet er det brukt Tyvek som vindsperre.

Dampsperren blir viktigere jo tykkere isolasjonslag du har.
Kan du legge f.eks 10 cm isolasjon nå og vente med resten uten at det blir for komplisert?

Hvis du har lav temperatur inne er det vel ikke noe problem.

Har du kun tyvek er det null problem. Den er uorganisk og veldig dampåpen. Kommer det kondens vil vannet renne ned på svillen. Du får lette i isolasjonen nede ved gulvet en gang eller to for dagen og tørke med en fille om det kommer mye. Fukten tørker garantert opp når dampsperre kommer på. Da kan du øke varmen inne kraftig så drives fukten ut i løpet av få dager.

Mitt første hus bygget i 1960 var isolert med glassvatt (10 - 20 cm.) da det ble bygget. Aldri noe dampsperre der. Den isolasjonen transporterte nok ikke fukten noe bedre enn glavaen gjør, men huset stod fint det. Har heller ikke brukt plast ved renovering nå. Ullpapp inne. Asfalt og overgangstetting med tilsv. Tyvek ute.

  Det er 22 gr. og 33-35% RF her nå. Og det er nå væromslag fra kaldt (-7) til regn og plussgrader. Det burde jo slå inn og bli rått? Nei. Fordi veggen puster med normalt (litt) overtrykk innenfra som få gå naturlig hele veien ut gjennom asfaltplaten og luftes opp og vekk bak kledning. Som den har gjort siden 1937.  Ved motsatte trykkforhold tar den samme luftingen bak kledning seg av "innkommende" fukt. Og så er det oppvarmingen og luftutskiftingen som "gjør jobben" inne. Plast eller ikke plast.

  Selv Glava (som tåler lite vann) tåler 2 kg. vann pr. kvm. over kort tid og vil tørke opp igjen. Konstruksjoner med rel. lite isolasjon er mer utsatt for kondens ved bruk av sperre enn brems. Fordi sperren hindrer den naturlige fuktvandringen og skillet mellom kaldt/varmt kan oppstå helt inne på plasten når temperaturforskjellen inne/ute blir stor nok. Og jo mer fukt innover jo mer kondensfare (nok klimabetinget).

  Her stod noen isolerte rom et år før de ble platet. Tørt og fint. Isolasjonens hovedoppgaver er å 1. sørge for at luften blir stående (stillestående) og derved redusere varmegjennomgang gjennom å ha lave varmegjennomledende egenskaper . 2. transportere fuktighet uten å holde på den (og som nevnt klarer den å transportere temmelig mye).  Pkt. 1 sikres av utvendig vindtetting, tetting mot raft osv. Vi har da ikke vindforhold inne...!  Pkt. 2 Sikres ikke ved å damptette konstruksjonen. Tvert imot under ekstreme forhold. Som oppstår fra tid til annen. Og mange relaterer seg til sine forhold som ofte sikkert er tørrere enn her jeg er, men blir det våtere eller tørrere fremover?  Og hva gir da høyest sikkerhet for boligen og egen helse over tid? Diffusjonstett? Eller diffusjonsåpen løsning?

Glava sier selv;"På kalde loft skal dampsperren ligge under bjelkelaget, det vil si at den må monteres på undersiden.
Vær klar over at en dampsperre i deler av boligen vil øke fuktbelastningen på de delene som ikke har det. En dampsperre kun i taket vil øke fuktbelastningen på veggene og omvendt."

http://www.glava.no/bolig-fritidsbolig/etterisolering/tak-og-loft/loftsbjelkelag/

Dette vil jo absolutt være tilfellet om en skal montere dampsperre i tak rom for rom i en eldre bolig.  Og "rull'an ut"-programmet baserer seg nok ikke på at en skal rive alle vegger og tak for å få inn en tilfredsstillende dampsperre i tak - og - likevel risikere økt damptrykk på vegger som de selv skriver. Nei, det baseres naturlig nok på å legge dette rett oppå på loftet. Likevel med god effekt. Mao.  Det er vindtetting og isolasjon som isolerer. Ikke plast.
Underlaget er da typisk papir (det de ofte papirtrekte tak med), ullpapp eller asfaltpapp.

  Grovt sett er det to kategorier isolasjon av de som brukes endel. Definitivt mest brukt er mineralull. Typisk glava (glassbasert) eller Rockwool (steinbasert). Disse er ikke "gode" på å transportere fukt etter for høyt fuktopptak. Men vi snakker lekksjer eller kraftig kondensering(plast) før den holder på fukten.  Dernest kommer cellulosefiber (f.eks. isofiber) som tåler å bli vætet og likevel tørker opp, men som etter større væting komprimeres og mister sin isolasjonsverdi. Da har en imt. sikkert allerede andre verre problemer. Best (men dyr) er naturull som tåler "alt" uten at en får problemer. Den absorberer og transporterer også bort mer fukt fra organisk materiale ( tre ) fra typiske kondensproblemer som ved kuldebro i stender mot plast.

I et normalt oppvarmet hus er tyvek en god diffusjonsåpen løsning. også inne. Det hadde vært mange "blomsterbed" rundt omkring i landet om damptrykk innenfra var så stort i et normalt oppvarmet hus som noen vil ha det til. Det ble brukt massevis av organiske materialer som isolasjon. Treull, spon, sagmugg, leire osv før. Og endel hus er slik enda.  Men de som har forsøkt seg med plast der har fått store problemer i mange tilfeller....

  Det eneste som vil skje nå fremover når det blir kaldere og tørrere er at alt vil tørke bedre ut før du evt. plaster inne. Forutsatt at ventilasjon er ok, du ikke dusjer i stua  ;D og varmen inne er normalt tørr. .  Vær obs på at endel renovatører med lang erfaring fra gamle hus skyr plast. Bl.a. Stiftelsen Bryggen, som vedlikeholder og renoverer all bygningsmasse på Bryggen i Bergen. Selvsagt størst problem i et fuktig kystklima med begrenset mulighet for isolasjonsmengde, men verd å tenke over.

Får sikkert kjeft nå, men mener bestemt at Tyvek eller tilsv. (har som nevnt brukt ullpapp selv) er tryggere inne ved bruk av mindre enn 20 cm. isolasjon. Og den er trygg uansett. Mange opplever svarte stendere og svart glava på utside av plast (begynnende problemer) ved renovering med utskifting av innvendige plater i hus fra 1980-tallet med 6" veggkonstruksjon... Bad skal ha dampsperre i form av membran/dampsperre i hele rommet. Selv disse platene er ofte diffusjonsåpne (men damptett).

    Ellers blir det et spørsmål om "religion" for mange.  Jeg mener vi må støtte oss til mer erfaringsbasert kunnskap; Hvor i konstruksjonene oppstod problemer med bruk av plast først? Jo, i innredede kjellere med organisk mateiale (tre) i konstruksjonen.  Plast stoppet fukttransporten og kondenserte. Det kunne typisk renne ned på bunnsviller og det var typisk liten isolasjonsmengde. Hvor så vi det så? Jo på bad med bruk av membran og plast. Typisk bruk på hver side av gips. Det ble igjen for tett. Neste problemområde ble lett etterisolerte eldre boliger hvor kuldebroer oppstår lett. Gjerne innvendig brukt.  Det at det bare tar lengre tid i tørre rom og tørre trekonstruksjoner over bakken (men de oppstår over tid i fuktig klima) bør gi oss noen tankekors ift. et stadig våtere klima.... Det er klart som vann at alle eksemplene er bevis på den samme prosess. De har bare forskjellige tidsforløp.

Ble mye dette, men viktig tema. 

Mange takk for gode svar.

Jeg lar isolasjonen stå åpen og lar det stå til. Orker ikke 8 grader i stua :-)

Mvh omstormoen