Jeg ser du tidligere viser til at det slurves med tetting av dampsperre, og det kan nok skje. Men da vil jeg stille spørmålet anderledes. Vil det gjøre noe forskjell om det slurves med en dampbrems?
Ja, det vil gjøre en forskjell. Fordi en får ikke gjennomgang (diffusjon eller konveksjon ved luftlekksasjer) i likestor grad på punktet hvor lekkasjen er. Dampbremser vil dessuten ha evne til å ta opp litt fukt (fordi de inneholder tekstil filt eller papp) uten at kondens oppstår. Plasten vil ikke det.
Luftlekkasjer tror jeg vi er enig om at vi ikke vil ha. En annen mindre vurdert egenskap med diff.åpent er at bevegelsen diffusjonen (gjennom damptrykket) skaper vil fortsette som bevegelse gjennom isolasjonen. Opp og ut. I større grad enn med diff.tett. Igjen. Se grafene.
Ift. til konklusjonen har jeg allerede skrevet at det er brister i undersøkelsene. Jeg er ikke enig i den.
Hvordan kan en konkludere uten å ta med referanseverdier for det "etablerte materialet" (plast) ift. fukttransport ?
Hvordan kan en argumentere ift. bruk av dampbrems eller sperre inne i muggsoppforsøk når en kun endrer parametre i vindsperre? Det blir epler og pærer.
Hvis all denne teorien var korrekt ville forsøkshuset i Masfjorden vært jord om de stemte i praksis!
"En annen mindre vurdert egenskap med diff.åpent er at bevegelsen diffusjonen (gjennom damptrykket) skaper vil fortsette som bevegelse gjennom isolasjonen. Opp og ut. I større grad enn med diff.tett. "
Du argumenterer mye men dette argumentet slår seg selv ihel. Det du skriver er helt rett teori, men forskjellen er at om du stopper diffusjonsgangen med plast på varm side så vil det ikke foregå så stor fuktbevegelse gjennom isolasjonen. Og som jeg er helt enig i diffusjonsgangen går innenfra og ut dermed blir uttørking innover lite aktuell så lenge dette foregår. Og igjen det er helt spsielle tilfeller hvor dampgangen går motsatt vei. I et hus som kjøles på sommer kan det være aktuelt, kjølerom, uoppvarmet hytte (høst og vår).
Jeg ser du viser til et hus i masfjorden som er gjort test på. Jeg ser det ikke er registrert fuktskader. Jeg har ikke sagt at dampbrems ikke fungerer, det kan fungere så lenge det er ikke er luftlekksjer i den og den ikke er for åpen samt at vindsperren er av god kvalitet med lav sd verdi. Men jeg vil nå påstå at det er lotto å bruke malt gips til dampbrems, en har jo ingen forutsetning for å kunne si om den bremser fukten godt nok. Det blir jo da avhengig av antall strøk maling og også malingstype. Men så vidt jeg vet finnes det ingen som kan dokumentere sd verdi på en sånn vegg. Da ser jeg bort fra våtromsprodukt innen maling.
"Du argumenterer mye men dette argumentet slår seg selv ihel. Det du skriver er helt rett teori, men forskjellen er at om du stopper diffusjonsgangen med plast på varm side så vil det ikke foregå så stor fuktbevegelse gjennom isolasjonen."
Jeg skal finne tall på effekten av dette, ikke vær redd. Må bare få litt tid på meg.
Det jeg kan si er at i veggen på badet i Masfjorden (hvor de nok dusjet som oss) uten damsperre var fuktnivået i isolasjonen 9,4% i yttervegg og hele konstuksjonen var tørr. Så effekten av damptrykket retning ut kan umulig være ubetydelig... Og en må anta at yttervegg bad uten dampsperre i et svært fuktig klima må være noe av det verre en kan tenke seg.
Hvorfor skal det påvirke fuktgjennomgangen at huset står i fuktig klima? Huset står nok i et området hvor det blåser endel også, det vil være positivt for utørking av fukt inne i konstruksjonen. Hadde huset stått på Røros ville jeg vært mer bekymret, lite vind og veldig kaldt. Da øker fuktgjennomgangen og er en riktig uheldig bygger det seg is opp inne i veggen.
Hvorfor skal det påvirke fuktgjennomgangen at huset står i fuktig klima? Huset står nok i et området hvor det blåser endel også, det vil være positivt for utørking av fukt inne i konstruksjonen. Hadde huset stått på Røros ville jeg vært mer bekymret, lite vind og veldig kaldt. Da øker fuktgjennomgangen og er en riktig uheldig bygger det seg is opp inne i veggen.
Du mener at 230-240 dager med nedbør og høy luftfuktighet ikke har innvirkning på bygningskroppen? Tror du må ta deg en tur og jobbe for Anticimex el.lign. i "nedbørsbeltet" innenfor Bergen en periode. ;)
Har du virkelig lest hele rapporten? Hvor konkluderer den med at det er størst potensiale for muggsoppvekst?
I Ålesund? (Fuktig klima med vind) eller i Karasjok? (Tørt kaldt klima).
Nå tar jeg natt. Hyggelig å diskutere med deg, men nå er hodet slitent....
Klart det påvirker bygningskroppen. Det har jeg ikke sagt noe om, det jeg spør om er om det påvirker diffusjonsgangen gjennom konstruksjonen? Fint om du kan svare hva du mener om det. Har lest hele, om vi mener samme ja.
Hvorfor skal det påvirke fuktgjennomgangen at huset står i fuktig klima? Huset står nok i et området hvor det blåser endel også, det vil være positivt for utørking av fukt inne i konstruksjonen. Hadde huset stått på Røros ville jeg vært mer bekymret, lite vind og veldig kaldt. Da øker fuktgjennomgangen og er en riktig uheldig bygger det seg is opp inne i veggen.
Ikke at jeg har bakgrunn fra å regne på dette, men intuitivt vil jeg tro at fuktdifferansen (innside/utside) også påvirker diffusjonshastigheten. Altså *utover* den fuktdifferansen som skyldes temperaturforskjellen (innside/utside) .
Veggene ( og tak) har blitt tykkere de siste årene. Det som skjer inne i en tykk vegg vs en tynnere konstruksjon er at fukten vil bevege seg seinere og seinere jo lengre ut i veggen en kommer. Grunnen er at det blir kaldere jo lengre ut mot kald side en kommer. Varm luft og kald luft vil søke å utligne seg jo større forskjell i temperatur jo mer krefter.
Jeg ser du tidligere viser til at det slurves med tetting av dampsperre, og det kan nok skje. Men da vil jeg stille spørmålet anderledes. Vil det gjøre noe forskjell om det slurves med en dampbrems?
Ja, det vil gjøre en forskjell. Fordi en får ikke gjennomgang (diffusjon eller konveksjon ved luftlekksasjer) i likestor grad på punktet hvor lekkasjen er. Dampbremser vil dessuten ha evne til å ta opp litt fukt (fordi de inneholder tekstil filt eller papp) uten at kondens oppstår. Plasten vil ikke det.
Luftlekkasjer tror jeg vi er enig om at vi ikke vil ha. En annen mindre vurdert egenskap med diff.åpent er at bevegelsen diffusjonen (gjennom damptrykket) skaper vil fortsette som bevegelse gjennom isolasjonen. Opp og ut. I større grad enn med diff.tett.
Kan du forklare hvorfor gjennomgangen er like stor. Kommer det mindre luft ut av et hull i en papirpose enn et like stort hull i en plastpose?
Hvorfor beveger fukt seg bedre ut av vegg som har en diffåpen side enn en som har en difftett side når det er fuktig luft på den tetteste siden?
Ja, det vil gjøre en forskjell. Fordi en får ikke gjennomgang (diffusjon eller konveksjon ved luftlekksasjer) i likestor
grad på punktet hvor lekkasjen er. Dampbremser vil dessuten ha evne til å ta opp litt fukt (fordi de inneholder tekstil filt eller papp) uten at kondens oppstår. Plasten vil ikke det.
Luftlekkasjer tror jeg vi er enig om at vi ikke vil ha. En annen mindre vurdert
egenskap med diff.åpent er at bevegelsen diffusjonen (gjennom damptrykket) skaper vil
fortsette som bevegelse gjennom isolasjonen. Opp og ut. I større grad enn med diff.tett.
Igjen. Se grafene.
Ift. til konklusjonen har jeg allerede skrevet at det er brister i undersøkelsene. Jeg er ikke enig i den.
Hvordan kan en konkludere uten å ta med referanseverdier for det "etablerte materialet" (plast) ift. fukttransport ?
Hvordan kan en argumentere ift. bruk av dampbrems eller sperre inne i muggsoppforsøk når en kun endrer
parametre i vindsperre? Det blir epler og pærer.
Hvis all denne teorien var korrekt ville forsøkshuset i Masfjorden vært jord om de stemte i praksis!
Mitt prosjekt: http://www.byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/fra-ronne-til-hus/
egenskap med diff.åpent er at bevegelsen diffusjonen (gjennom damptrykket) skaper vil
fortsette som bevegelse gjennom isolasjonen. Opp og ut. I større grad enn med diff.tett. "
Du argumenterer mye men dette argumentet slår seg selv ihel. Det du skriver er helt rett teori, men forskjellen er at om du stopper diffusjonsgangen med plast på varm side så vil det ikke foregå så stor fuktbevegelse gjennom isolasjonen. Og som jeg er helt enig i diffusjonsgangen går innenfra og ut dermed blir uttørking innover lite aktuell så lenge dette foregår. Og igjen det er helt spsielle tilfeller hvor dampgangen går motsatt vei. I et hus som kjøles på sommer kan det være aktuelt, kjølerom, uoppvarmet hytte (høst og vår).
Jeg skal finne tall på effekten av dette, ikke vær redd. Må bare få litt tid på meg.
Det jeg kan si er at i veggen på badet i Masfjorden (hvor de nok dusjet som oss) uten damsperre var fuktnivået i isolasjonen 9,4% i yttervegg og hele konstuksjonen var tørr. Så effekten av damptrykket retning ut kan umulig være ubetydelig... Og en må anta at yttervegg bad uten dampsperre i et svært fuktig klima må være noe av det verre en kan tenke seg.
Mitt prosjekt: http://www.byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/fra-ronne-til-hus/
Du mener at 230-240 dager med nedbør og høy luftfuktighet ikke har innvirkning på bygningskroppen?
Tror du må ta deg en tur og jobbe for Anticimex el.lign. i "nedbørsbeltet" innenfor Bergen en periode. ;)
Har du virkelig lest hele rapporten? Hvor konkluderer den med at det er størst potensiale for muggsoppvekst?
I Ålesund? (Fuktig klima med vind) eller i Karasjok? (Tørt kaldt klima).
Nå tar jeg natt. Hyggelig å diskutere med deg, men nå er hodet slitent....
Mitt prosjekt: http://www.byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/fra-ronne-til-hus/
Ikke at jeg har bakgrunn fra å regne på dette, men intuitivt vil jeg tro at fuktdifferansen (innside/utside) også påvirker diffusjonshastigheten.
Altså *utover* den fuktdifferansen som skyldes temperaturforskjellen (innside/utside) .
Er dette feil?
Hvorfor beveger fukt seg bedre ut av vegg som har en diffåpen side enn en som har en difftett side når det er fuktig luft på den tetteste siden?