Har tømt kaldloft for spon og gammel glava og skal få innblåst trefiberisolasjon,

Huset er bygget i 1935. Konstruksjonen er bygget i lafteplank-kasse og det er litt skråtak nede ved takfot. I lommene over skråtaket blir det plass til kun 15cm isolasjon. Lafteplank-kassen møter taktro uten at det er noen form for lufting/ventilasjon mellom taktro og laftekassen. Her har hele takfoten vært fyllt med spon, og senere glava som isolasjon tidligere- uten at dette har vært noe problem med kondens osv. Glava og spon er nå fjernet og kaldloftet rensket. Kaldloft er kun luftet med ventiler i gavlveggene.

Det jeg tenker er at siden dette har vært en løsning som har fungert i husets snart 100 år, er at det er smart og ikke endre for mye på det som tydligvis har fungert. 

I en loftsgang som ble pussa opp tidligere ble det gjort som jeg ser det ofte blir anbefalt etablert et 5cm luftsjikte med isbjørnpapp på lekter mellom isolasjon og taktro i "skråtaklommene".
Det ble borra hull øverst i laftekassa for å få luftstrøm oppetter langs taktro over isbjørnpappen i dette området. Her har det kondensert i taktroa og taktroa har i dette området fått noe svertesopp. I resten av huset der det har vært isolasjon (spon/glava) helt mot taktro som beskrevet øverst er det ingen misfarging eller kondensproblemer.

Så da lurer jeg på:  Er det en grei løsning og fylle hele "lommene" nede ved takfot/skråtak med trefiberisolasjon slik det har vært gjort tidligere med spon og glava? uten noen form for luftsjikte mellom isolasjonsmasse og taktro? Jeg blir litt skeptisk til og lage luftsjikte mellom isolasjon og taktro med luftstrøm over når jeg ser at dette ikke har fungert.. 

Et annet spørsmål rundt samme greia. Huset er gammelt og har fin panel i himlimg over mye av 2. Etasje. Denne tenker vi ikke og rive ned, og det blir derfor ikke lagt plast/dampsperre mot kaldloft. Bør jeg unngå og isolere for mye på kaldloft dette tatt i betraktning?