Spørsmålet er vel om det har noen hensikt. Rupanelen er vel ikke med lufting, så det kommer antagelig ingen vind inn til isolasjonen om du legger uten papp. Forøvrig kan jeg ikke skjønne at det kan skade om du legger papp.

les den her. jeg ville ikke hatt det,det er min mening



I Norge og i de andre nordiske landene utføres mange bygninger med lette bindingsverkskonstruksjoner. Disse bygges vanligvis med et dampsperresjikt på varm side for å hindre transport av varm fuktig inneluft ut i de kalde delene av konstruksjonen og en vindsperre på kald side for å hindre infiltrasjon av kald uteluft inn i konstruksjonens varmeisolerende deler. Fukt kan transporteres ut gjennom konstruksjonen ved diffusjon eller ved luftlekkasjer. Både innvendig og utvendig sperresjikt bidrar til bygningens/konstruksjonsdelens lufttetthet.


Langvarig debatt
Flere tiår tilbake i tid har en i byggeteknikk- og bygningsfysikkmiljøer diskutert hensikt, behov for og krav til dampmotstand på varm og kald side i bygningens ytterkonstruksjoner. Hovedkonklu­sjonene er og har vært at i nordisk klima er det behov for større dampmotstand på varm side av en bygningsdel enn på en kald side, for å forhindre diffusjon av fuktig luft fra varm til kald side. Til tross for mange studier har en i forskningsmiljøene i land med relativt like klimabetingelser ikke blitt enig om anbefalt nivå til en minste dampmotstand på varm side i en bindingsverkskonstruksjon.

Mer dampåpne produkter
I løpet av de to siste tiårene har det skjedd en stor utvikling når det gjelder materialer og materialbruk i sperresjiktene i lette bindingsverkskonstruksjoner. I forhold til dampmotstand brukes det  i dag ofte vindsperre- og undertaksprodukter som er 10–20 ganger mer dampåpne enn alminnelig brukte vindsperrer/undertak.

Fokus på kald side
Forskningsmiljøer retter nå fokus mot dampmotstand og uttørkingsevne på kald side av ytterkonstruksjoner. Dampmotstanden på utvendig side er avgjørende for uttørkingsevnen og synes dermed å bety mer for fuktsikkerheten til vanlige bindingsverkskonstruksjoner over terreng enn dampmotstanden på varm side. Når man bruker svært dampåpne vindsperrer, kan man i visse tilfeller benytte en innvendig dampsperre som er vesentlig mer dampåpen enn hva Byggforsk anbefaler i dag. Tradisjonelt har en ofte operert med en tommelfingerregel om et visst forholdstall mellom innvendig og utvendig dampmotstand. SINTEF Byggforsk ønsker å undersøke nærmere i hvilken grad en slik vurdering er tilstrekkelig eller hensiktsmessig i dag. Dette arbeidet vil blant annet bli gjennomført i det pågående NFR-prosjekt Climate Adapted Buildings (CAB).

Råd og anbefalinger
Flere aktører i bransjen etterspør i dag mer kunnskap om produktgrupper som ofte går under betegnelsen «dampbrems». Dette er materialer/produkter med en damp­motstand betydelig lavere enn tradisjonelle dampsperrer av f.eks. PE-typen.
SINTEF Byggforsk anbefaler i Byggforskserien at dampsperrer bør ha en sd-verdi på minst 10 m. (sd-verdi angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å gi samme vanndampdiffusjonsmotstand som materialsjiktet). Dette for å gi bransjen et sikkert og enkelt råd, noe vi opplever at bransjen ofte ønsker. Men vi ser også at behovet for mer nyanserte råd er økende. Nye materialer, nye beregningsmuligheter og bed­re kompetanse gjør at vi i dag i større grad kan gi råd avhengig av type bygning, klima og geografisk plassering, konstruksjonsoppbygging, materialbruk, utførelsesteknikk og tekniske installasjoner i bygninger.

Jeg bygger hytte i bindingsverk, har asfaltplate utvendig og har tenkt å unngå plast innvendig. Jeg vet at dette kan gjøre hytta tørrere når den står ubrukt. Hva jeg kommer til å bruke innvendig vet jeg ikke enda. Er det noen betenkeligheter med å ikke bruke plast?

Jeg har blitt anbefalt å IKKE bruke plast innvendig, santidig som jeg har blitt fortalt at jeg MÅ ha plast innvendig. Pga av husets alder (1926)..Finnes ikke noe plast fra før her da...
Om det blir plast eller ikke, vet jeg ikke enda, så noe godt svar til det sp målet har je dessverre ikke

Du bør ha ett sperresjikt inne på varm side, som stopper eller bremser fuktgjennomgangen. I en hytte som er sporadisk i bruk kan det være fornuftig med en dampbrems. Du kan bruke noe inne (feks en vindsperre med høy vanndampmotstand) som bremser fuktgjennomgangen og ute bør du da ha noe som er mer enn 10 ganger så dampåpent som vindsperre.