10,115
4
2
Laftetømmer/råte/utskifting/reparasjoner/gjennomgående sprekker/skumfylling?
93
1
Etterisolerer soverom innvendig i mitt maskinlaftede (13 cm) tømmerhus fra 1947. Etter å ha strippet ned innvendig (fjernet plater og papp) fant jeg flere områder med råte. Noen stokker pill råtne i hele tverrsnittet, andre delvis. Ble fjernet i opptil 2m lengde for å bli kvitt dårlige partier. Noen steder opptil 3 høyder med tømmer fjernet. Noen steder ble stokkens øvre halvdel fjernet (dvs horisontalt kapp). Heldigvis hadde jeg tatt vare på en del tømmer fra en innevegg jeg rev noen år tilbake i fbm oppussing av kjøkken.
Nytt tømmer ble tilpasset etter best evne og banket på plass, med overlapp etter beste evne i skjøtene.
Vanligvis er ikke sprekker i tømmeret et stort problem, men normalt strekker de seg sjelden lenger enn halvveis inn i tømmeret.
Når nå alt er satt på plass, så er det selvfølgelig ikke tett som det opprinnelige. Det er tildels store sprekker, spesielt der det er gjort horisontale kapp. Disse sprekkene er i tillegg gjennomgående.
Spm:
- For å unngå at regn blåser inn på innsiden, og for å unngå gjennomtrekk, er det greit å fylel disse sprekkene med fugeskum fra innsiden? Likeledes i endeskjøtene, der det sikkert også kan trekke friskt?
- Det var umulig å få dyttet tilbake saueulla mellom stokkene, så de utskiftede partiene har ikke det, og igjen vil vel det kunne bli kuldebroer og trekk. Er det greit å forsøke å stappe inn glava fra innsiden? Evt skumme?
Videre vil den innvendige isoleringen bli: Vindpapp rett på tømmerets innside, utlekting og 100 mm glava, plast/dampsperre, rupanel og panel evt gips.
Virker dette greit?
Tar gjerne imot innspill!
Nytt tømmer ble tilpasset etter best evne og banket på plass, med overlapp etter beste evne i skjøtene.
Vanligvis er ikke sprekker i tømmeret et stort problem, men normalt strekker de seg sjelden lenger enn halvveis inn i tømmeret.
Når nå alt er satt på plass, så er det selvfølgelig ikke tett som det opprinnelige. Det er tildels store sprekker, spesielt der det er gjort horisontale kapp. Disse sprekkene er i tillegg gjennomgående.
Spm:
- For å unngå at regn blåser inn på innsiden, og for å unngå gjennomtrekk, er det greit å fylel disse sprekkene med fugeskum fra innsiden? Likeledes i endeskjøtene, der det sikkert også kan trekke friskt?
- Det var umulig å få dyttet tilbake saueulla mellom stokkene, så de utskiftede partiene har ikke det, og igjen vil vel det kunne bli kuldebroer og trekk. Er det greit å forsøke å stappe inn glava fra innsiden? Evt skumme?
Videre vil den innvendige isoleringen bli: Vindpapp rett på tømmerets innside, utlekting og 100 mm glava, plast/dampsperre, rupanel og panel evt gips.
Virker dette greit?
Tar gjerne imot innspill!
Du kan kanskje bruke noe slikt:
http://www.biltema.no/no/Bygg/Kjemikalier/Lim/Steinlim-36110/
Skal tåle uteklima etter spec.......
Eller dette som er beregnet til taktetting:
http://www.biltema.no/no/Bygg/Kjemikalier/Tetning/Butyltetning-364801/
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Med mindre noen andre mener noe diametralt motsatt.....
En tanke er å fuge steinlimet 'ut mot været', for så å dytte inn glava fra innsiden for å sikre at flatene puster.
Med en lim eller en masse som stivner så vil det før eller siden oppstå sprekk ved trevirket. Da vil vindpress kunne drive vann gjennom selv de minste sprekker. Sikkert også en medvirkende faktor til den råten du nå har renovert.
Ikke bruk det steinlimet. Det er nesten garantert ikke i stand til å følge bevegelsene i treet, og da er det verre en ingen ting.
Han lafte-gubben som reparerte en tilsvarende råteskade hos oss for et par år tilbake brukte helt alminnelig fugeskum, og mente det var gret så lenge det var kuttet overflate, og ble overmalt slik at ikke sola tok knekken på det. Forklaringen var at "skinnet" som dannes er damptett, men selve skummet har samme diffusjons-åpenhet som treet selv, slik at evt. fukt får tørket ut. Dette var relativt skjermet mellom stokkene nederst på en sydvegg. Skadet pga. lekk takrenne over flere år.
Problemet nå, er at jeg har funnet skader en del steder hvor det er åpne sprekker i tømmeret som vender oppover. Vi renser, grunner og beiser nå, men jeg lurer fælt på om jeg burde forsøke å tette.
Søker man på "PU foam open or closed cells", kan man lese heftige diskusjoner på båtforumer om hvorvidt skummet som fylles i hulrom på båter, kan suge vann om det får sjansen. Min konklusjon er at det kommer an på typen.. det er altså fult mulig.
Søker man på "log chinking" vil man finne at amerikanerne fuger tømmer i stor stil. Noe av det man kan se på YouTube ville jeg kalle fugemasse-hus snarere en tømmer...!
Så i dag snakket jeg med et firma som bygger laftehus profesjonelt, og de brukte vanlige fugepølser pluss en av de amerikanske produktene "perma chink".
En selger for Illbruck som leverer fugeskum mm. mente noe lignende. Fugeskum eller pølse i bunn pluss en spesielt egnet fugemasse. (SP525 Fasadefugemasse Hybrid <a href="http://www.illbruck.com/no_NO/products">her</a>).
Jotun derimot sier at å fuge sprekker i tømmer, det må man for all del ikke finne på...
I det hele tatt...
Poenget er vel å hindre at fukt trenger inn samtidig som fukt som allikevel gjør det må ha mulighet til å unnslippe. Idealfugemassen er altså tett fra utsiden og åpen fra innsiden.. Det tror jeg ikke er funnet opp enda.
Hos meg kommer vi ikke til å legge noe mer en 5 cm isolasjon, ( stokkene trenger varmelekkasjen for å tørke ut), og vi passer på at det alltid er et undertrykt i huset slik at fuktig inne-luft aldri kondenserer i veggen.
Mulig vi også kommer til å droppe dampsperre pga. at denne fort kan komme til å bare konsentrere problemene som måtte være. Skulle det være overtrykk, så er det bedre at fukten fordeles jevnt over alle stokkene, og ikke konsentreres på de 2 stedene man ikke klarte å tette 100%.
I ditt tilfelle, så tror jeg svaret mitt ville være "det kommer an på".
Hvor kom råten fra i første omgang? Hvordan er lokal klimaet? Hva skal rommet innenfor brukes til?
Neglisjert den siste halve mannsalderen. Overtatt i 2009. Litt å pusle med.