Sand og leire da må du ha markisolasjon, husker ikke hvor du bor, men siden søylene står fritt må du ha mere isolasjon enn for et normalt hus. Jeg ville grave rennen din, legge fiberduk og drenering og støpt dypere klosser som du støper i hull kledd med ordentlig trykkfast XPS (Byggmax's sin i bunn (den beste) og Byggmakker's Jackon XPS rundt hvis du er bekymret for pris, du får rabatt på Byggmakker som proff kunde). Rundt disse klossene legger du markisolasjon utover. Jeg tør ikke si hvor store/tunge klossene må være, på hytte beregnet jeg at det var innfesting av pilarene som er det svakeste punktet i min konstruksjon, men jeg har feste i fjell... Du ønsker ikke at vind skal rive opp konstruksjonen ved å løfte den av.
Takk for svar. Kan dette være en måte: Dersom jeg graver meg ned 65 ca under bakkenivå, legger ned en halv XPS plate (60*60) cm, støper 15 cm opp denne og setter et rør på 25 cm som jeg støper i oppå denne, slik at de blir støpt sammen, og armert, for så å fylle over platen igjen slik at rører stikker 20-30 cm over bakken. Vil det være tilstrekkelig?
Mark isolasjon rundt et hjørne på et hus er normalt 1-1.2m det betyr at du trenger dette som minimum avstand rundt søylen med isolasjon. Isolerer du rundt kantene på "klossen" så vil du kunne la klossen gå ned dypere enn markisolasjonen men isolerer du ikke kantene vil kulden slå ned via fundamentet. Med isolasjon som jeg beskriver er dybden grei men det ble lite betong igjen. Er du sikker på at du vil ha dette røret stikkende så mye opp ? Det avhenger selvfølgelig av hva du skal bruke arealet til. Få noen til å se over dimensjonvalgene dine.
Er det eigentleg noko poeng å isolere rundt fundamentet til ei søyle som skal stå i friluft? Måtte vore markisolering for å hindre frost/tele, men om ein får frostfrie massar ned til frostfri djupnad skal isolasjon vere overflødig.
Angåande fundamentstorleik tørr eg ikkje kome med noko konkret om sidan det er vanskeleg å sei noko om bereemna til massene. Eg ville ha utforma det som ei kvadratisk plate minimum 200mm tjukk med oppstikk i senter som går over jord. 600mm x 600mm høyres knapt ut med lastene ein har her når det er snakk om risiko for dårleg bereemne på grunn av leire. Med bruddlast på 50kN i søyla betyr dette nesten 150kN (15 tonn) pr kvadratmeter. Om det hadde vore snakk om ein tredel av krafta kunne det gått bedre..
Graves det ned til frostfri dybde, 1.5-2m dybde og en bruker glatt forskaling på rør så er markisolasjon unødvendig. Men da må de graves veldig dypt og fundamenteres med nødvendig størrelse. TS er langt opp i mulig lag med tele uten isolasjon. Det er store laster både i vekt og også i mulige vindlaster som kan gi løft. Pga tak vil området bli ekstra kuldeutsatt da det trolig blir mindre snø her enn ellers i terrenget. Og en må passe på kuldetransporten ned i selve fundamentet.
Har ikkje fått med meg kvar Frodev bur, men det er klart at det kan vere lettare med isolasjon om ein må langt ned for frostfri djupn. Såg innom oversikt over frostdjupn i landet og ser det mange plassar er ein del meir enn eg trudde. Om det viser seg at han bur på vestlandskysten kan det dog vere eit bra alternativ.
Berekningsresultata frå takstolleverandørane tyder på at det ikkje vert løft i søylene. Dette kan godt vere med kun vindsug oppå taket, utan vindtrykk på undersida av utstikket, så ville ha kontakta dei som har gjort berekningane før eg stolte for mykje på det.
Vind "under tak" beregninger var forferdelig vanskelige syntes jeg når jeg så på det for hytteprosjektet mitt. Jeg la derfor inn margin for at jeg trolig ikke hadde helt kontroll. Min bekymring er at TS ligger ofte nær beregnete min verdier (f.eks. på søyler) så vil ikke være den som lokker han ut på for små dimensjoner.
I Trøndelag var det frostspregning som var skyld i at grunnmurer sprakk, hus ble der fraflyttet en vinter da de først trodde det var bevegelser i grunnen. Men det var tele som virket horisontalt på kjellervegger (trolig mindre snø enn vanlig) og klemte de inn til de sprakk. For søylene er vel telehiv største risiko.
Noen som kan litt mer enn meg om lesing av slike tegninger får korrigere/utdype, men om vi tar utgangspunkt i den øverste tegningen, så er det vel vertikallastene i punkt 1 og 9 som er av interesse. Jeg vet dessverre ikke hva LK P/L, LK M, LK K og LK Ø står for, men jeg forstår i alle fall at det er opplagskrefter, oppgitt i Newton, og det største tallet er 4518N, tilsvarende 4,52kN eller ca 450 kg pr takstol; med takstolene c/c 60 tilsvarer det 7,53kN/meter. Da har du grunnlaget for å gå inn i en bjelketabell med 4,7 (eller 4,8 er nok mest nærliggende, i og med at det er et mål som går opp i 60cm) meter spenn og kapasitet >7,53kN/m.
Men aller først, så må du/vi få verifisert hvilke av disse tallene som er rett å gå ut fra...
Dette er lastvarigheitsklassar: Permanent, langtids-, mellomlangtids- (halvårs-), korttids- og øyeblikkslast. Når ein utsett trevirke for last over lang tid opplever ein krypeffekter, og ein lastvarigheitsfaktor (k_mod etter standarden) er med på å justere materialkapasitet mhp lastvarigheit. Skreiv litt om det her, og der finn ein nokre tabellar frå Norsk Standard / Eurocode for trekonstruksjonar og konstruksjonsvirke.
Vind "under tak" beregninger var forferdelig vanskelige syntes jeg når jeg så på det for hytteprosjektet mitt. Jeg la derfor inn margin for at jeg trolig ikke hadde helt kontroll. Min bekymring er at TS ligger ofte nær beregnete min verdier (f.eks. på søyler) så vil ikke være den som lokker han ut på for små dimensjoner.
Vil vel vere mogleg å nytte største vindlast mot vegg for å finne eit konservativt anslag på vindtrykk mot underside av tak?
Nei, vil helst ikkje komme med tal eg heller. Beste er å ta kontakt med takstolleverandøren og spørre om det er tatt høgde for vind mot underside av utstikk, eventuelt om dei kan gjere det slik at ein kan få nok massar over fundament.
Takk for svar. Kan dette være en måte: Dersom jeg graver meg ned 65 ca under bakkenivå, legger ned en halv XPS plate (60*60) cm, støper 15 cm opp denne og setter et rør på 25 cm som jeg støper i oppå denne, slik at de blir støpt sammen, og armert, for så å fylle over platen igjen slik at rører stikker 20-30 cm over bakken. Vil det være tilstrekkelig?
Angåande fundamentstorleik tørr eg ikkje kome med noko konkret om sidan det er vanskeleg å sei noko om bereemna til massene. Eg ville ha utforma det som ei kvadratisk plate minimum 200mm tjukk med oppstikk i senter som går over jord. 600mm x 600mm høyres knapt ut med lastene ein har her når det er snakk om risiko for dårleg bereemne på grunn av leire. Med bruddlast på 50kN i søyla betyr dette nesten 150kN (15 tonn) pr kvadratmeter. Om det hadde vore snakk om ein tredel av krafta kunne det gått bedre..
Berekningsresultata frå takstolleverandørane tyder på at det ikkje vert løft i søylene. Dette kan godt vere med kun vindsug oppå taket, utan vindtrykk på undersida av utstikket, så ville ha kontakta dei som har gjort berekningane før eg stolte for mykje på det.
I Trøndelag var det frostspregning som var skyld i at grunnmurer sprakk, hus ble der fraflyttet en vinter da de først trodde det var bevegelser i grunnen. Men det var tele som virket horisontalt på kjellervegger (trolig mindre snø enn vanlig) og klemte de inn til de sprakk. For søylene er vel telehiv største risiko.
Dette er lastvarigheitsklassar: Permanent, langtids-, mellomlangtids- (halvårs-), korttids- og øyeblikkslast. Når ein utsett trevirke for last over lang tid opplever ein krypeffekter, og ein lastvarigheitsfaktor (k_mod etter standarden) er med på å justere materialkapasitet mhp lastvarigheit. Skreiv litt om det her, og der finn ein nokre tabellar frå Norsk Standard / Eurocode for trekonstruksjonar og konstruksjonsvirke.
Vil vel vere mogleg å nytte største vindlast mot vegg for å finne eit konservativt anslag på vindtrykk mot underside av tak?