Du kan ha innfelte downlights om du bygger kasser i dblgips over lydhimling.

De andre situasjonene kommer an på hvor tett du får det. Hvis du ser på lydhimlingen som en båt så fungerer det akkurat på samme måte. Er båten lekk så fungerer det dårlig.

Det er en grunn til at de fleste konstruksjoner oppgis med verdier for luftlydisolasjon som laboratoriemålt eller feltmålt - det kan være stor forskjell på det idéele og det virkelige. Man kan bruke så godt materiell som man vil, men det er sammensettingen av disse som gir resultatet. Om dette er gjort 100 % etter boken så vil det selv da kunne være forskjeller, så svar på spørsmålene dine kan bare en måling gi.

Vi har lydhimling med ca 10-14 cm innblåst rockwool under stubbeloft med leire. Gulvet i etasjen over er spikret i 40 mm lekter som ligger løst oppå sydde matter på bjelkelag. Dette var en konstruksjon bygget i -37 som faktisk fungerte bra, men det ble selvsagt bedre med isolasjon og lydhimling i tillegg. Har imidlertid et trekkerør med nettverkskabel som kommer opp fra en skillevegg der det ikke er tettet igjen oppe. På det punktet lekker det lyd.

Lignende situasjoner vil du mest sannsynlig stå ovenfor. Da er det mange ting som spiller inn - er mest skeptisk på ventilasjonsrørene - hvilken dimensjon, hvor i bjelkelaget, går de videre i vegg oppe osv. Har en slik situasjon mellom to utleieenheter hos oss - selv med lydfeller og gipsinnkassing så lekker det lyd. Mulig at det kan hjelpe noe om du legger lydfellen som en slange i himlingen.

Denne lenken til SAXI gir en del nyttig informasjon ang lydisolasjon generelt og hvordan omkringliggende konstruksjoner påvirker dette. Prinsippene for vegg og tak blir det samme, bortsett fra trinnlyd.

En mulighet er vel å se på led-strips istedenfor downlights. Alu-profilene bygger bare 6-7mm i høyden mot 48mm for vanlige led-downlightkasser. Dermed kan de felles inn uten å punktere lydhimlingen. Men siden man får lysende striper istedenfor punkter så passer nok dette best i relativt moderne hus.

Jeg har ikke erfaring med huller i lydhimling, vi valgte å legge ledning til taklampe synlig i stedet for å bore og trekke skjult.

Derimot har jeg den erfaringen med lydhimling at den dempet lyden minimalt inntil vi fikk fuget mellom himling og vegg. Da fugingen var på plass, ble det derimot en svært merkbar lyddemping mellom etasjene. Altså er det svært viktig å tette alle steder luft og lyd kan komme gjennom.

KjellTS Wednesday, February 14, 2018

Derimot har jeg den erfaringen med lydhimling at den dempet lyden minimalt inntil vi fikk fuget mellom himling og vegg. Da fugingen var på plass, ble det derimot en svært merkbar lyddemping mellom etasjene. Altså er det svært viktig å tette alle steder luft og lyd kan komme gjennom.

Det er også viktig at der blir brukt elastisk fugemasse, dvs ikke akryl som stivner, blir hard og sprekker. Derfor ikke en kombinasjon som uten videre lar seg løse med listefritt. Da bør man fuge med silikonbasert masse på første lag og heller avslutte med akryl på annet lag.

Vi har himling med ventilasjonsrør gjennom.
Det er fuget rundt ventilasjonsrørene.
Vi har spiro lydfeller her:

Hos oss er det bygget nedfelt himling under lydhimlingen og spotter m.m. er innfelt i denne. Kablingen ligger over nedfelt himling, og altså under lydhimling.
Hos oss fungerer lydhimlingen.

Veldig takknemmelig for pragmatisk innspill (annet enn: "Det er bortkastet med lydhimling om man punkterer den" - den har jeg hørt ofte nok...)

Kanskje du har hørt det ofte pga. at det er riktig?
Kanskje like greit å innse at man bør gjøre det ordentlig enn å forsøke å finne en kvasiløsning som ikke blir bra!