Dette er et mye omdiskutert tema og et hyppig brukt argument til fordel for porebetong sammenlignet med «plastpose» (bindingsverk med tett dampsperre) og «isopokasse» (Leca Isoblokk LSX). Men stemmer det at porebetong er et mer pustende byggemateriale som bidrar til sunnere inneklima? Jeg presenterer mine funn og hører gjerne relevante innspill og insights fra dere.

Først litt om det misvisende og mystiske «pustingen». Når man snakker om «pustende» bygningskonstruksjoner snakker man ikke om vandring av luft gjennom veggene som en slags passiv ventilasjon. Alle veggkonstruksjoner må være lufttette i disse dager for å bestå trykktest, jfr. TEK17 og prinsippet «Bygg tett, ventiler rett»). Men det handler om fuktighet og da primært i form av gass eller damp som kan trenge gjennom konstruksjoner drevet av fysikkens lover.

Det må også nevnes at oppgaven med å regulere inneklima i moderne boliger, inkludert fjerning av fuktighet skapt av husholdningen, ligger på balansert ventilasjon. Anslagsvis så mye som 90-95% i «pustende» hus og 100% i tette hus. Så lenge ventilasjon fungerer som den skal har «pustende» vegger kun en mindre bi-rolle.

Hvorvidt en konstruksjon kan «puste» kan beskrives kvantitativt gjennom to egenskaper: vanndampspermeabilitet og hygroskopisitet.
Materiale har høy vanndampspermeabilitet eller er diffusjonsåpent når overtrykket på innsiden av boligen driver fuktighet/damp ut gjennom veggene. Undertrykk er ikke et tema, alltid overtrykk inne.
Materiale er hygroskopisk eller har høy absorbsjonsevne når det «låner» fuktighet fra fuktig inneluft og slipper den tilbake når fuktighet inne er lavere.
Hvorvidt disse egenskapene kan bidra til bedre inneklima er diskutabelt. Først og fremst pga dominerende rolle til ventilasjonssystemet. Men også andre spørsmål kan stilles: hvor mye effekt har f.eks. 9% absorbsjon til granpanel? Stopper absorbsjon helt opp når metningspunktet er nådd? Skjer det noen systematiske svingninger i fuktighet innendørs over 24 timer i døgnet som sørger for at mekanismen fungerer kontinuerlig eller fungerer den 2 ganger i året?

Så tilbake til spørsmålet om unike «pustende» egenskaper til porebetong:
·  Ja, den «puster» bedre enn standard bindingsverk med mineralull isolasjon (dårlig fuktleder) og diffusjonstett dampsperre (for å hindre at fukt innefra når ut til isolasjonen som ikke kan lede den ut).
·  Ja, den «puster» bedre enn leca sandwich med diffusjonstett PUR isolasjon mellom leca vangene og jeg vet ikke hvordan damp som jages gjennom diffusjonsåpen leca til isolasjonssjiktet (i mangel på dampsperre) kommer ut igjen (ser risiko for kondensering med påfølgende problemer).
·  Men overlegen er den allikevel ikke fordi
  a)   fuktighetsregulerende rolle kan i sin helhet delegeres til ventilasjonssystemet som uansett spiller hovedrollen,
  b)   absorbsjonsevne dreier seg ikke så mye om veggkonstruksjon, men heller om valg av materialer til innvendige overflater uavhengig av hva som er i veggen.

De viktige egenskapene til veggkonstruksjoner når det gjelder fuktighet burde være robusthet og bestandighet. Disse kvalitetene sikres enten ved å unngå at fuktighet trenger inn (som med bindingsverk der Byggforsk anviser at fuktsperren skal dekkes med ca 5cm isolasjon på innsiden slik at risiko for å punktere sperren er minimal) eller ved å sikre at fuktighet kan ledes ut av veggen (porebetong og diffusjonsåpne pussystemer som samarbeider om denne oppgaven).

Kilde til inspirasjon: https://www.ecomerchant.co.uk/wp/wp-content/uploads/2017/01/Breathability-The-Key-to-Building-Performance..pdf