288    4    0  

Riktig beregning av u-verdi

 48     Billingstad     0
U-verdi beregnes gjennom lambdaverdi (vermeledningsevne).Men er det riktig å bruke lambdaverdi til tørr materiale i energiberegninger eller skal det brukes lambda verdi ved normalisert fuktighet? I praksis er jo materialet i ytterveggen for eksempel aldri helt tørt.
NS/EN 771-4 for porebetong tilsier bruk av tørr lambda verdi. Så det er riktig av produsenten å oppgi denne, men energiberegninger gjøres ut ifra reelle forhold skulle man tro. Forskjellen kan være stor: U-verdi 0,18 eller U-verdi 0,22 på 400mm bred D300 porebetongblokk avhengig av metode. Hvor er metoden spesifisert i regelverket og hva er riktig å bruke i energiberegninger for enebolig med porebetong elementer i konstruksjonen?

   #1
 825     Oslo     0
Nå er det lenge siden jeg satt på skolebenken og regnet på slikt, men dette er ikke noe du trenger å tenke på. Friskt ut av hukommelsen så ER en yttervegg per definisjon helt tørr. Når man regner på u-verdier så er det en forutsetning at bygningsdelen er fuktbeskyttet. De eneste gangene man trenger å tenke på fukt er når bygningsdelen åpenbart ikke er fuktsikret som f.eks. drensplater på vegg og isolasjon under gulv på grunn. Tror det var noe slik som 10 % og 50 % dårligere lambda på utvendig vegg og gulv. Men i produkter som er ment for dette oppgir produsenten som regel lambda for begge tilfeller.

Det du tenker på er forskjellen på deklarert lambda λD (labmålt verdi) som de fleste produsenter oppgir på produktene sine og dimensjonerende lambda λd som tar hensyn til brukssituasjonen, med f.eks. påslag for fukt (IKKE fritt etter hukommelsen, men sakset fra side 37 i Rockwools Den Lille Lune Grin). Rockwool oppgir f.eks. λD 37 for tørre drensplater og λd 40 når de faktisk benyttes utvendig.
  (trådstarter)
   #2
 48     Billingstad     0
Takk for svar HanFar. Jeg skjønner at noen materialer antas å være utsatt for fuktighet ved normal bruk, som isolasjon under plate på mark, og dermed beregnes etter dimensjonerende lambda. Men yttervegg er jeg usikker på. Ja den er tørr (ikke står i vann), men fuktighet i luften (både på ut- og innside) er høyere enn 0. Så fuktighet i yttervegg = fuktighet i omgivelsene.
Jeg mister søvn når jeg tenker at mine vegger er beregnet på feil premisser. Jeg vil bruke D300 400mm blokk i veggene, det gir U-verdi 0,18 (etter tørr lambda). "Ideell" vegg med tanke på tykkelse, kravoppfyllelse, kostnad for materialer og arbeidskostnader. Men hvis tørr lambda er feil så blir det plutselig en helt annen vegg med enten tykkere vegger eller med isolasjonsplater utenpå - andre tekniske løsninger og høyere kostnader.
   #3
 825     Oslo     0
Jeg har sjekket opp på jobb nå og det ser ut som husken min stemte ganske bra. U-verdier er basert på beregningsregler som tar utgangspunkt i gitte premisser og forutsetninger, og en av disse er at en fuktbeskyttet vegg er å anse som en tørr bygningsdel. Det er dette de forskjellige standardene også tar utgangspunkt i og følgelig også minimumskravene til u-verdi i forskriften.

Det er for så vidt riktig at luftfuktighet i teorien gir et bittelite bidrag men dette er så lite at det er neglisjerbart. Til sammenligning så har nevnte drensplater mot terreng en korreksjonsfaktor på 8 %, altså at lambda er 8 % høyere/dårligere. Da sier det seg selv at en eventuell korreksjonsfaktor for luftfuktighet blir forsvinnende liten.

Hvis du mister nattesøvn over slikt så ville jeg heller fokusert på det som i praksis faktisk HAR noe å si som f.eks. fuktsikring, lufttetthet og kuldebroer Wink
  (trådstarter)
   #4
 48     Billingstad     0
Supert! Tusen takk! Nå kan jeg endelig miste nattesøvn pga alle de andre tingene, men lambdaen er under kontroll! Grin