27,430
54
8
Stort fuktproblem på kaldtloft
28
Oslo
0
Vet det finnes lignende spm her fra før, men hvert tilfelle har alltid noen ulike faktorer som spiller inn..
Har et hus øst for Kr.Sand ca en km fra sjøen fra 1962 som jeg bytta taket på for et par år siden. Undertaket var ok, så lot det ligge og la på ny takpapp, sløyfer, lekter og betongtakstein.
Nå de siste to kalde vintrene har undertaket blitt vått og det legger seg rim og is når det blir kaldt nok. Har tre ventiler i gavl samt luftespalter hele veien under utstikk langs begge sider.
Det er dårlig med diffusjonsperre mellom loft og kaldtloft så det trekker nok en del luft opp her.
Kledning er også bytta i det siste. Har også prøvd å tette steder hvor det kan lekke luft opp men kan ikke se noen forskjell.
På bilde 2 er det godt med rim rett ved luftespaltene, men lurer på om dette er pga varm luft som kommer opp fra luftingen bak kledning på veggen eller om det bare er pga at det er punktet hvor varm luft møter kald luft.
Tenker på å måle temp og luftfuktighet ute og inne på loft og sammenligne disse. Er den høyere inne enn ute er det vel mer lufting som må til. Er den høyere ute enn inne er det vel ikke noe bra å få dette inn?
Det store spørsmålet er jo hva som kan gjøres.. Er også i tvil hva som vil hjelpe. Noen plasser leser jeg at mer lufting er tingen, og andre plasser at mer lufting kan gi mer fuktig luft inn. Noen mener også at mer isolasjon mot kaltdloft ikke nødvendigvis gjør saken bedre.
Diffusjonssperre på OVERsiden av isolasjonen på loft er jo ikke bra, men hva om jeg hadde lagt plast over undergurt og eksisterende isolasjon og deretter nytt lag med isolasjon?
Lurer også på om løsningen kan være å gjøre loftet om til varmt loft ved å legge asfaltplater 5cm fra undertak og så isolere under asfaltplatene igjen...? Problemet er fortsatt diffusjonssperre, men kan dette etableres under ny isolasjon?
Konstruksjonen ligner veldig på bilde 1. Med isolering mot kaldtloft og knevegger i loftetasje.
Svar mottas med STOR takk da dette tærer på livskvaliteten for tida!
Har et hus øst for Kr.Sand ca en km fra sjøen fra 1962 som jeg bytta taket på for et par år siden. Undertaket var ok, så lot det ligge og la på ny takpapp, sløyfer, lekter og betongtakstein.
Nå de siste to kalde vintrene har undertaket blitt vått og det legger seg rim og is når det blir kaldt nok. Har tre ventiler i gavl samt luftespalter hele veien under utstikk langs begge sider.
Det er dårlig med diffusjonsperre mellom loft og kaldtloft så det trekker nok en del luft opp her.
Kledning er også bytta i det siste. Har også prøvd å tette steder hvor det kan lekke luft opp men kan ikke se noen forskjell.
På bilde 2 er det godt med rim rett ved luftespaltene, men lurer på om dette er pga varm luft som kommer opp fra luftingen bak kledning på veggen eller om det bare er pga at det er punktet hvor varm luft møter kald luft.
Tenker på å måle temp og luftfuktighet ute og inne på loft og sammenligne disse. Er den høyere inne enn ute er det vel mer lufting som må til. Er den høyere ute enn inne er det vel ikke noe bra å få dette inn?
Det store spørsmålet er jo hva som kan gjøres.. Er også i tvil hva som vil hjelpe. Noen plasser leser jeg at mer lufting er tingen, og andre plasser at mer lufting kan gi mer fuktig luft inn. Noen mener også at mer isolasjon mot kaltdloft ikke nødvendigvis gjør saken bedre.
Diffusjonssperre på OVERsiden av isolasjonen på loft er jo ikke bra, men hva om jeg hadde lagt plast over undergurt og eksisterende isolasjon og deretter nytt lag med isolasjon?
Lurer også på om løsningen kan være å gjøre loftet om til varmt loft ved å legge asfaltplater 5cm fra undertak og så isolere under asfaltplatene igjen...? Problemet er fortsatt diffusjonssperre, men kan dette etableres under ny isolasjon?
Konstruksjonen ligner veldig på bilde 1. Med isolering mot kaldtloft og knevegger i loftetasje.
Svar mottas med STOR takk da dette tærer på livskvaliteten for tida!
Da jeg slutta og fyre i vedovnen pga fyringsforbud fra feier så begynte problemene å oppstå.
Å fyre i vedovnen hver dag vil være meget bra for huset da det ventilerer huset på en effektiv måte.
En annen ting er at vi tørker mye klær i stue og hvis ikke den fuktigheta blir byttet ut med luft utenfra og dampsperre mot kaldloft ikke er helt tett overalt vil varm fuktig luft trenge opp på kaldloft og kondensere mot kalde overflater.
Ventilasjon av huset gjennom veggventiler, vindusventiler, kjøkkenventilator, vedovn, avtrekksvifte på bad er meget nødvendig. Luft med verandadør eller vindu full åpning i 3-5min. 3 ganger om dagen.
Når vi tørker klær og det blir 35% luftfuktighet i stua så vil det bli ca. 30% etter 5min med lufting.
Selvfølgelig er det verre når luftfuktigheten er høy ute, men jeg tror det lønner seg å lufte uansett.
Et annet problem er at gamle kaldloft ofte har dårlig lufting (kun ventiler i gavlene) og da blir det verre å bli kvitt fukt som allerede har oppstått. Jeg løste dette med å sette opp en stor vifte som sto å gikk døgnet rundt. (selvfølgelig uten varmeelement på da det vil gi mere fuktproblem)
Håper du får bukt med fukta!
Du kan kanskje sette vifter i ventilene, en på hver side, hhv. inn- og utsug slik at det blir større bevegelse i luftmassene.
Og disse to luftrommene er forbundet over taket gjennom spalten mellom tak og isolasjon? Er denne åpen nok hele veien. Mye av luftinga foregår, etter min erfaring, når det er litt bevegelse i luften uten. Da blir det overtrykk på én side av huset og undertrykk på den andre. Denne trykkforskjellen gjør at luft strømmer utenifra og inn på loftet og presser igjen loftsluften ut på undertrykksiden. Hvis det er trange eller manglende passasjer mellom overtrykk og undertrykksiden, blir utskiftingen av luft svært mye dårligere.
Jeg fikk et loft renset og desinfisert pga svertesopp, som hadde oppstått på grunn av samme type kondensering, men ikke i samme grad. Dette ble fulgt opp med at jeg forstørret avstanden mellom takplater og raftepapp på østsiden av huset slik at passasjen mellom øst og vest ikke skulle bli så treg. (Vestsiden var bra til å begynne med). Forskjellen var så stor at vi merket det godt mens vi holdt på.
De neste vintrene ble det slutt på at huset var den eneste i rekka som hadde istapper og snø som raste ned.
Så, det var lufting på loftet, men ikke god nok, og det ser ut til at det er små nyanser som avgjør om luftingen holder eller ikke.
Hva med ventilasjonen din? Den bør isoleres slik at ikke du får varmetap som gir kondensering på taket som igjen fryser.
Luftespaltene er forbundet hele veien, er ca 15-20 cm på det laveste. Burde jo holde det..
Har også forstått at pappen på taket kanskje burde vært diffusjonsåpen for å trekke ut fuktighet fra undertaket.
Hadde en varmepumpeleverandør på besøk for ikke så lenge siden som mente at det var bedre å få inn en varmepumpe i stedet for å fyre for å få overtrykk og så blåse ut lufta som var på loftet. Han var ikke enig med meg om at det er bedre å ha undertrykk ved fyring. Har avlyst varmepumpa
Av bildet så har du høy luftfuktihet på loftet. Det tyder på luftlekkasjer nedenfra samt at du får endel varme nedenfra evt. en kombinasjon av varmestrålingen fra røret.
Vist ikke du har gode luftinger så blir dette værre.
Hadde du ikke hatt tilgang på varme og fukt hadde du ikke hatt dette problemet.
For å få en rask slutt i det så prøv å koble en vifte på slik at du sikrer sirkulasjon og får ut det som er av fuktihet. Sett på litt varme for å få tinet litt.
Isoler røret.
Slå av vamen når det er frostfritt
Slå av viften når du ser at ikke frosten kommer igjen, evt. slå på litt varme vist det kommer igjen.
Når du tror du har kontrollen så stopp viften.
Sørg for at luftingene er ok.
Vist det kommer igjen så bør du få på en fuktsperre mot varmesiden på loftet ditt.