C24 betyr at det skal tåle 24N/mm² (MPa) bøyespenning. Det er her snakk om ein karakteristisk verdi / verdien for 5%-fraktilen, noko som i vårt tilfelle betyr at 95% av alt kvirke har høgare kapasitet.

Bøyespenninga varierer lineært (dette stemmer eigentleg ikkje for trevirke, men den er forenkla til dette) frå maks strekk på strekksida til maks trykk på trykksida når konstruksjonsvirket har moment. Det er desse maks-spenningane som namnet refererer til. Om det er aksialkraft inne i bildet (trykk eller strekk) må desse spenningane leggast til. I tillegg kan det vere fleire andre ting som reduserer tillatt spenning, det mest vanlege er vipping (den delen av ein bjelke som er i trykk pga moment kan bøye seg ut sideveis om den ikkje er fastholdt) eller knekking (søyler knekk ut på grunn av for høg last, mest relatert til trykkapasitet).

Karakteristisk trykkspenning for C24 er 21N/mm² og karakteristisk strekkspenning er 14N/mm².

Den dimensjonerande verdien for fastheitseigenskapar får ein som X_d = k_mod * X_k / gamma_M der X-k refererer til dei karakteristiske verdiane over. k-mod er avhengig av lastvarigheit og klimaklasse (fukt) mens gamma_M for kvirke er 1,25. For limtre er den 1,15 mens den for forbindelsar (trevirkets kapasitet direkte mot boltar f.eks) er den 1,3.

Sjå vedlagte tabellar for k_mod og anna snacks.

Hamra dette ut litt kjapt så håpar det er forståeleg.

Ja, jeg stusser litt på at om man bruker sigma M *y/I for å regne bøyespenning, så får jeg ikke direkte samsvar mot bjelkelagstabellen på hvor mye lengre frispenn man kan ha for en gitt bøyespenning. Det virker som om bjelkelagstabellen gir mye mindre tillatt økning i spenn fra C24 til C30 feks, kontra hva bøyespenninga tilsier.

Iht 522.351 bjelkelagstabellen kan feks. 48x198 C24 med CC30 ha spenn på 3.6m, mens tilsvarende C30 kan ha 3.65m

Om man kun tar med momentbelastning i regnestykket hadde jeg forventa at man skulle få (30/24)^0.5 = 1.12 * 3.6m som tillatt lengde, i.e. 12% lengre med C30 enn C24.

3.65/3.6 = 1.4% blir litt lusent i forhold.

Når det gjeld bjelkelag er det som oftast komfortkriterie som er gjeldande og ikkje bruddgrense. Sjå punkt 21 i byggforskbladet du henviser til. For bruddgrense kan ein for bjelkelag vanlegvis rekne med vanleg bøyespenning slik du er inne på sidan bjelkane er halde fast mot vipping med undergolv av plater.

Aha stemmer. Defleksjonen skalerer med frispennet i 4 potens for jevnt fordelt last...
Da blir det fort mer samsvar, selv om tabellen fortsatt ligger litt i underkant.

Like viktig som deformasjon er eigenfrekvens til bjelkelaget. Sjølv med små deformasjonar kan det vere svært ubehageleg å gå på eit golv med for lav eigenfrekvens, vert på sett og vis å gå på ei mindre hengebru som ein kan få i vertikal rørsle.

Helt klart.

Jeg får skissere opp et design først nå, så får jeg vel meshe bjelkene og kjøre modalanalyse for å se hvilke egenfrekvenser man får ut av det.

E-modul er visst rundt 11000MPa har jeg sett litt rundtom.

Bør vel være over 2 Hz i alle fall? Eller enda høyere i tilfelle man løper fort..

Du finn E-modul i tabellen eg posta ovanfor. Mean modulus of elasticity er den ein nyttar for bruksgrense, 5%en er for bruddgrense og vipping/knekking.

Ref byggforskbladet ditt igjen så bør eigenfrekvensen ligge over 10Hz. Tidlegare nytta dei 8Hz trur eg, men byggforsk anbefalar bjelkelag med høg stivheit. Såg i ein anna tråd her inne for nokre dagar sidan ein bjelkelagstabell med både høg og middels (lav?) stivheit og spennvidde var henholdsvis 3,65m og 4,45m for 48x148 C24 om eg hugsar rett. Det illustrerer kor mykje komforten spelar inn på dimensjoneringa. Eg ville nok gått for høg stivheit om eg skulle ha bygd i dag.