H-bjelken er 538 cm lang. Den ligger med et fritt spenn på 510 cm på en Jackon thermomur. Altså 5 cm isopor, 15 cm betong og 5 cm isopor. På H-bjelken er det en toppsvill i form av en impregnert 36x148 hvor lofttakstoler med takvinkel 36° er innfestet (i tillegg til at de er boltet fast i betongen under der hvor dette er mulig). På takstolene er det Ventex undertak og Skarpnes dobbelkrom takstein. Du kan se bilde av taket her.
Alt som bli borret i svekkes . hvis du skal ha ti hull i bjelken vil eg ha sett på produkt-databladet for bjelken. Med den informasjonen, kan du rekne deg fram til antall hull du kan borre,dimensjons størrelsen for hullene,og evt plasering. Dette krever litt kunskap om matematikkens formler kosinus og tangens. Eg ønsker deg lykke til
Enig med Hans9001... Steget er viktig for bøyestivheten, men flensene tar store strekk og trykk-krefter.
Bare så det ikke skal bli noen missforståelser her: Steget i bjelken er IKKE viktig (foruten å holde flensene fra hverandre) for bøyestivhet. Bøyestivhet ER trykk-krefter i den ene flensen og strekk i den andre.
Veeel. Stivheten på bjelken er direkte linket til avstanden mellom flensene. Altså høyden på steget.
Ja det er korrekt, men det betyr ikke at selve steget opptar noen krefter (foruten ytterst små) som bidrar til stivhet. Men som du sier, høyden på bjelken har så absolutt mest å si for stivheten, selv om ikke steget (som sørger for høyden) i seg selv tar bøyespenningene.
Mot oppleggene på en bjelke oppstår det ikke ubetydelige skjærkrefter i steget, og steget har også betydning for bjelkens motstand for vipping.
Ja, en fritt opplagt bjelke med jevnt fordelt last vil ha størst skjærkraft ved oppleggene. Og dette er det steget som tar. Steget har derimot ikke betydning for vipping. Mot vipping er det motstandsmomentet normalt på lastretningen til trykkflensen som er begrensende.
Steget fordeler trykk og strekk-krefter mellom øvre og nedre flens på samme måten som skråstavene i ett fagverk.
Dette er en teoretisk forenkling. Steget fordeler kreftene til flensene, men ikke på samme måten som ett faktisk fagvek. Forenklingen går ut på at man kan se for seg ett fagverk med "uendelig mange" staver, men da vil man fortsatt få skjærspenninger i flensene, hvilket er uheldig, da det er gunstigere at ett steg som ikke er utnyttet til andre spenninger, tar seg av disse spenningene. Dette løses ved å "smelte" alle stavene i det tenkte fagverket sammen til ett steg.
Nå er trekonstruksjonen min festet under jernbjelken. Jeg boret tre hull. Det midterste med gjennomgående bolt, de to ytterste med gjenger. Hadde sikkert vært nok med hullet i midten siden treet ligger an mot plater som er støpt inn i betongen på hver side av portåpningen. Hadde både dyre og billige bor il hjelp for å bore gjennom de 10-12 mm med jern. Et av de billigste var faktisk det beste. Takk for alle svar.
H-bjelken er 538 cm lang. Den ligger med et fritt spenn på 510 cm på en Jackon thermomur. Altså 5 cm isopor, 15 cm betong og 5 cm isopor.
På H-bjelken er det en toppsvill i form av en impregnert 36x148 hvor lofttakstoler med takvinkel 36° er innfestet (i tillegg til at de er boltet fast i betongen under der hvor dette er mulig). På takstolene er det Ventex undertak og Skarpnes dobbelkrom takstein. Du kan se bilde av taket her.
Veeel. Stivheten på bjelken er direkte linket til avstanden mellom flensene. Altså høyden på steget.
Ja det er korrekt, men det betyr ikke at selve steget opptar noen krefter (foruten ytterst små) som bidrar til stivhet. Men som du sier, høyden på bjelken har så absolutt mest å si for stivheten, selv om ikke steget (som sørger for høyden) i seg selv tar bøyespenningene.
Rådgivende ingeniør bygg
Mot oppleggene på en bjelke oppstår det ikke ubetydelige skjærkrefter i steget, og steget har også betydning for bjelkens motstand for vipping.
Ja, en fritt opplagt bjelke med jevnt fordelt last vil ha størst skjærkraft ved oppleggene. Og dette er det steget som tar.
Steget har derimot ikke betydning for vipping. Mot vipping er det motstandsmomentet normalt på lastretningen til trykkflensen som er begrensende.
Dette er en teoretisk forenkling. Steget fordeler kreftene til flensene, men ikke på samme måten som ett faktisk fagvek. Forenklingen går ut på at man kan se for seg ett fagverk med "uendelig mange" staver, men da vil man fortsatt få skjærspenninger i flensene, hvilket er uheldig, da det er gunstigere at ett steg som ikke er utnyttet til andre spenninger, tar seg av disse spenningene. Dette løses ved å "smelte" alle stavene i det tenkte fagverket sammen til ett steg.
Rådgivende ingeniør bygg
Det var akkurat det det var ment som.
Ang vipping, så må profilets tversnittsklasse (mht både flens og stegets slankehet) hensyntas. Bæreevnen reduseres når slankheten øker.
Hadde både dyre og billige bor il hjelp for å bore gjennom de 10-12 mm med jern. Et av de billigste var faktisk det beste.
Takk for alle svar.