Hva med å lage en kasse på 21,5*28cm og 40cm høy. Understøpe søylen slik at den alltid er tørr for regn og snø.. Bland en tørr blanding med 30% singel... Bruk den gamle skoen til armering (la den stå)..

4*4-stolpene på hytta bærer en god del. De er fra leverandøren satt sammen av stubber av 2*4 med buttskjøter flere steder oppover.

I ditt tilfelle så er det snakk om en skjøt ca 30-40cm over foten. Da skal det ikke så mye til. Et forslag er: Kapp stolpen (minst mulig) og skjøt inn et stykke. Det er viktig at kuttene er vinkelrette. Deretter skrur og ev. limer du en 150*25 mm på hver side av stolpen. Legg barksiden av "skinkene" inn mot stolpen for maks tetting.

Ellers ser ikke den stolpen så ille ut, er den virkelig råtten eller bare tørr og litt sprukken nede?

Hvis ikke høyden på det støpte fundamentet gjør noe, ville jeg støpe det høyere slik foreslått, bruke den eksisterende søyleskoen som del av forankring og støpe inn en ny søylesko som først var festet til søylen. Så blir den støpt fast i riktig posisjon.

En ny søyle tror jeg ville bli det peneste. Jeg ville enten borre ut den gamle søyleskoen og støpe inn en ny som fikk søyla klar av marka. Eller kanskje er det nok å bygge opp bunnen i søyleskoen 2-4 cm med noen plater i bunnen slik at treverket holder seg tørt.

Hvis søylen er av limtre burde det være mulig å få kjøpt en ny, den gamle kan komme til nytte et annet sted. Ellers må det gå an å lage en ny søyle med tilnærmet samme tverrsnitt.
En planke, eventuelt impregnert, på 95x148 eller 95x173 skulle vel holde lenge. Skrur du sammen to stk på 68x148, får du samme tverrsnitt som limtresøylen.

Du kan plukke med deg limtrebjelker rett fra hylla til ok pris hos byggmax.

Limtresøylen din er er et viktig oppleggspunkt for både tak og terrasse, og er sannsynligvis etter det som fremkommer på bildene dimensjonert for å ta opp en last i størrelsesordnen 80 - 100 KN (8 - 10 tonn), regnet ved en fri knekklenge på 2,5 - 3,0 m.

Jeg anbefaler å løse problemet ved å skifte ut søylesko + å sette inn ny limtresøyle fra terrassen og ned til fundamentet.

For å unngå tilsvarende problem i fremtiden, må problemet med fuktinntregning ved søylefot løses. Mitt forslag er å sette ny søylesko som kun har oppleggsplate og ikke støtteplater opp på sidene. Disse platene har ingen konstruksjonsfunksjon med mindre søylen er utsatt for, eller kan bli utsatt for vesentlige horisontalkrefter nede ved fundamentet (bilpåkjørsel eller lignende). Sideplatene leder bare vann til enden av søylen, som igjen bidrar til råte.
Søyleskoen bør justeres til minst 5 cm høyde. I tillegg anbefaler jeg å lage/frese en dryppnese i UK ny limtresøyle, som vist på tegn.

Limtresøylen anbefaler jeg å skifte ut i hel lengde fra terrasseopplegg og ned til ny søylesko.
Limtresøylen er gunstigst å skjøte halvt opp på siden av terrasse-bærebjelken. Dette fordi her er limtresøylen forankret i x og y rettning (tar kun trykk-krefter og er lite utsatt for utknekking). Jeg forutsetter da at terrasse-bærebjelken er innfellt i limtresøylen.
For å holde tyngden av terrasse og overbygget under reparasjonen, kan kan du rel. enkelt, midlertidig stemple under terrassebjelken (nær inntil limtresøylen du skal skifte).

Som søylesko vil jeg anbefale  MOTEK's varmforsinket høyde-justerbar søylesko Art.nr. 16201010. Den har plater på 6,0x100x100 mm.
Da kan du kappe vekk den gamle og skru fast den nye over.


Og til dere som har kommet med forslag om å tverrkappe og skjøte søylen mellom festepunktene/nullmomentpunktene, eller tilfeldig erstatte limtresøylen med alternative sammenskrudde materialer, vil jeg anbefale å gå litt dypere inn i statikken før dere anbefaler løsninger som kan resultere i nye problemer..

Enig det som sies over her. Samtidig er jeg en av dem "som bør studere mer statikk".

Mulig det. Utsagnet kom dels fordi jeg har litt innsikt (skjøten kommer nær enden) og erfaring fra dette:

Har du noen kommentar til følgende stolpe: Sammensatt ved spikring av 2 stk 2*4" Lengde 2,8m 3 buttskjøter ingen sideavstivning. Bærer en av to takåser, disse i  avstand 120cm. (60cmpå hver side av mønet) Husbredde fra møne til langvegg 240cm. Avstand fra nevnte stolpe til nabostolper: 120cmog 360cm, dimensjonerende snølast 400kg/m2 og tungt tak (dråpedkiver/Vossaskifer.

Jeg stusser over skjøtene og lengden. For meg ser det ut til at disse blir produsert fortløpende og kappet på mål uten tanke på skjøter. Ferdighytte, dimensjonert av "vår statiker ved NBI".

Statikk er interessant :-)

Jeg ønsker ikke å kontrollere andres beregninger.
Men har satt opp en aktuell tab. basert på innput i et program jeg har for søyler.
Tab. under viser max belastninger på 1 stk. dimensjon brukt som frittstående søyle .
For dim. 48x98 har jeg også laget en tab. som viser max belastninger hvis sterk akse har full høyde, og svak akse er låst på halv høyde.

Det gis ingen garanti for verdiene her.
Forutsetninger ellers:
Program basert på NS3470 1989
Halvårlig (snø)last
Ingen innspenning oppe eller nede.
Rette materialer
Hele lengder (ikke buttskjøt)
Varierende fuktighet
Ikke utvidet utførelseskontroll
T18 = C18
T24 = C24
Avrundet ned til 0,5 KN
Fri knekklengde i m = m
Max belastning i KN = KN
                                 
                                    48x98
            48x98        låst på halv høyde      98x98                 
          C18    C24        C18    C24            C18    C24
m      KN      KN          KN      KN              KN      KN
1,5    10,5    13          26      33,5            55      70
1,6      9      12          25      31,5            52      66,5
1,7      8      10,5      23      29              48      60
1,8      7        9,5      22      27,5            45,5    58
1,9      6,5      8,5      20      25,5            42      53,5
2,0      6        8          18,5    23,5            39,5    50       
2,1      5,5      7          17      21,5            36      45,5
2,2      5,5      7          16      20              34,5    43,5
2,3      5        6          15      19              32      40,5     
2,4      4,5      5,5      14      18              30      38
2,5      4        5          13      16,5            27,5    35
2,6      3,5      4,5      12      15,5            26,5    33,5
2,7      3,5      4,5      11      14              24      30,5
2,8      3        4          11      13,5            23      29,5
2,9                                                            21,5    27
3,0                                                            20,5    26

Jeg syntes prog. gir vel høye verdier på høye slanke konstruksjoner, og bruker ikke prog. på 48x98 over 2 m, uten det er hold om svak akse.
2 stk. 48x98 som er spikret sammen kan ikke regnes som 1 stk. 98x98. Dette fordi begge får svak knekkrettningen i samme akse, og spikrene kan ikke regnes som god nok forbindelse/sammenbinding av trefibrene i lengderettningen til å kunne ta opp langsgående skjærkrefter som oppstår i treverket når det belastes.
Det ser solid ut, men det er også alt.
2 stk. sammenspikret 48x98, C24, høyde 2,8 m, kan strengt tatt ikke regnes å kunne ta større last enn 8 KN (2 x 4 KN). I praksis vil spikrene hjelpe litt, men usikkert hvor mye. Jeg hadde max tillagt sammenføyningen mer enn 10 - 20 % av søylenes samenlagte styrke. Altså noe usikkert, max 9,5 KN samlet på 2 stk. sammenspikrete 48x98, C24, 2,8 m høyde.
Om 2. stk. 48 x 98 C24 monteres mot hverandre som en T (sett i horisontalsnitt), og skrus tett sammen vil de tåle noe mer sammen, fordi de da hjelper hverandre, ved å holde om svak akse. Jeg vil tro at styrken da havner på ca. 50% av tab. for 98x98. Men det er hva jeg tror - jeg har ikke regnet på det....

Hva buttskjøtene din angår, antar jeg det er fabrikklimte fingerskjøter. Hvis dette er utført riktig, skal ikke skjøtene påvirke styrken i treverket.
Men kan ikke si jeg har observert fingerskjøtt 48x98 som handelsvare her på østlandet..
For en tid siden hørte jeg en østeuropeer fortelle, at noen arbeidere i østeuropa fikk/kjøpte materialavkapp billig på byggeplasser, for så å fingerskjøtte disse manuelt og videreselge materialene som fullgode materialer.
Om dette stemmer, håper jeg ikke det brukt slike materialer i søylene dine, eller i bærende konstruksjoner for øvrig.... 

Vanskelig å vurdere helheten i bærekonstruksjonen din, da du tydeligvis har utstikkende takåser som hviler på gavlveggen. Disse kan overføre last fra utstikket og inn på gavlveggen.

Nevnte søyle står innvendig, er sammensatt av 2 stk 2*4 slik at de danner en 98*98. Under samme takås står neste stolpe stødig i 3 vegger på motsatt side av gang. I motsatt retning er 3,60cm spenn over stue før stolpe i yttervegg, innspent mellom to vegger 90 grader. Nevnte buttskjøter er tørre!! Ikke snev av noe som helst av lim der. Heller ikke lim mellom bjelkene, kun spiker. Produsert og levert av norsk ferdighyttefirma, og som nevnt med en på NBI som statikk-konsulent.

Normalt vil slike stolper være støttet av vegg en vei, da tilkommer en 36*68mm i veggelementet. Denne er trolig alltid hel. I tillegg 15mm panel to sider. Stolpen kan også være støttet av to vegger i 90 grader elller stå innskutt i et veggliv.

Nevnte stolpe er uten noen som helst annen støtte og det var leverandøren (norsk med norskt mannskap) klar over. Leverandøren har eksistert i 30 år og levert denne konstruksjonen i minst ca 15 år.

På denne basis var det at jeg som amatør, mente at en kunne kappe ut ca 30cm fra en ende på en stolpe, men likte ikke løsningen.

Andre "morsomheter" i nevnte hytte er: Ingen skråavstivning ut over stående kledning utvendig/innvendig. Jeg har sett på 3 hytter - alle har dører som biter. Ingen klaring mellom vindusoverdekning og vinduskarm. Ved nedbøyning blir glass i vindu bærende. Utvendig forhudningspapp i tak har over 240cm krympet slik at ca 10cm av Glava nå ligger åpen mot luftespalt.

Skal ikke henge deg for innspillet ditt, jeg...

Søyler som er låst i begge retninger, ses egentlig ikke på søyler, men bæring i vegg, så de knekker ikke så lett.
Som du ser av tab. forsterker hold om kun svak akse også betraktelig.
Men den single søyla, holder neppe mål, om det ikke er en pyntesøyle da..
Hvis "søylen"s begge sammenspikrede 48x98 er buttskjøtt uten lim, har den svært liten funsjon som søyle. Da er det max amatørmessig.
Hjelper jo ikke om taket er dimensjonert for 400 KN/m2, hvis underlaget ikke er dimensjonertt tilsvarende.
Om det er platet med gips eller gu på den ene siden, regnes dette som godt nok som skråstiving for lave småhus. Hvis ikke må det skråstives..
Over vinduer i bærende vegg, skal det legges en losholt som overfører kreftene som kommer ned over vinduene ut til sidene. Disse kreftene skal videre overføres til stenderverket på begge sider av vinduene. Både losholten og stendrene skal dimensjoneres, om det er tvil om dimensjoneringen. Når det gjelder losholten, er ikke bruddlasten avgjørende, men brukslasten som er dimensjonerende for hvor stor nedbøyning losholten får...
Jeg har sett fadeser også fra RIB (Rådgivende Ingeniør i Byggfag) i så henseende. Alle kan gjøre feil, men blir det gjennomført feil gjennomgående blir det jo uoverkommelig å rette opp igjen.   
Sum à summarum bør du nok engasjere deg, så du får det produktet du har bestillt..
Jeg hadde tatt opp bekymringen du har for søylen med entreprerenøren/leverandøren, og spurt om å få beregninger på det du lurer på..
Om du ikke får det, kan du prøve å få hjelp i kommunen der du bygger.
Det stilles strenge krav til foretak som setter opp bygg, og de kan kontrolleres:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/bolig-_og_bygningspolitikk/byggesak/Godkjenning-av-foretak-for-ansvarsrett.html?id=592278
Kjedelig å komme på kant med noen en i utgangspunktet skal sammarbeide med, best er det å finne akseptable løsninger i fred, så en unngår en vanskelig og kostbar tvist for begge parter.