1,834
14
1
Vindavstiving av gavlvegg med mye glass
10
0
Hva brukes for å vindavstive en slik vegg ?
Vinduene er 16x24 FL. Himling innenfor.
Det er nevnt stål.
Vinduene er 16x24 FL. Himling innenfor.
Det er nevnt stål.
Så fremst tak og etasjeskiller fungerer som stive skiver, så holder det i teorien med 3 vertikale skiver i forskjellige akser for å ta opp horisontale krefter, så langveggene og motstående gavl kan være nok. Du kan også benytte innvendige vegger som nevnt over.
Samtidig viktig at det blir såpass stivt at du ikke får for mye bevegelse i fronten med så mye glass.
Noen slike hus bygges vel også med stive stålrammer som tar opp vindkast mot langveggene.
Se feks http://betongelementboka.betongelement.no/betongapp/BookB.asp?isSearch=0&liID=1231&DocumentId=BindB/Del_2/B12/12_3_1.pdf&BookId=B for teori rundt plassering av skiver.
En kan kanskje bruke kryss av tynn rustfri wire? Kanskje kan selve vinduene/glasset konstrueres for å ta last? En bygger jo rekkverk med herdet glass.
Finnes eksempler på bærende glass, men tror man vil slite med dokumentasjon..
Den store utfordringen med vinduer og varmeenergi ligger i kantsonene. Dermed vil få store vinduer bli langt mer effektivt enn mange små. Med så store vinduer på en vegg, trengs ikke vinduer på langveggene i de rommene som er åpne mot gavlveggen. Dermed blir ikke varmetapet så stort som man først tror når man ser denne veggen.
Regneeksempel (for en etasje):
Vindu på 16x24 har omkrets på 8m. 4 stk slike (i en etasje) blir 32m. Og areal blir 15,36m2
I et vanlig hus vil man bruke typisk bruke vinduer på 11x12. De har omkrets på 4,6m. Da vil man gjerne ha 4 slike i front, og to slike på hver langvegg i stua. Det blir 8 stk. Samlet omkrets blir 36,8m, men arealet blir bare 10,56m2.
Tiltross for veldig stor forskjell i samlet vindusareal på de to løsningene, vil energiregnskapet for de to komme overraskende likt ut i energiregnskapet. Materialprisen blir også ganske lik, mens monteringsprisen blir halvparten for de store vinduene.
U-verdi på store vinduer med karm blir ca 0,79. For små vinduer med karm blir det 0,91 (kilde: Nordan). Dermed har de store vinduene totalt 15,36 * 0,79 = 12,13. Mens de små får 10,56*0,91= 9,61. Samlet varmetap blir altså 20% forskjell på de to løsningene. I tillegg får veggkonstruksjonen ekstra kuldebro rundt hvert vindu som øker proporsjonalt med vindusomkretsen. Om det tas med i beregningen av u-verdien til vinduene kan nok forskjellen reduseres til 15%. Om vinduene også settes butt-i-butt reduseres varmetapet ytterligere, også det til fordel for de store vinduene. (Og for de små vil man antagelig ikke gjøre dette av estetiske hensyn.) Hvis man i tillegg bruker veggkonstruksjonen som vinduskarm (feller glasset rett inn i stendere, slik det var gjort i et hus hvor jeg byttet vinduer i fjor) kan det t.o.m tenkes at de store vinduene går forbi småvinduene i energiregnskapet.
Jeg er ikke i tvil om hvilken løsning jeg ville valgt: store vinduer med glasset felt inn i konstruksjonen. Det gir mye vindu og minimalt med synshemmede karm. (Dog er det tidkrevende å løsne limet når vinduene en gang skal byttes. Men den jobben ligger 30-50 år frem i tid.)
De som beregnet Stegasteinen ga opp å beregne styrken i glasset ytterst. De endte med å gjøre praktiske eksperimenter for å finne passe tykkelse på glasset. Det så imidlertid så spinkelt ut at oppdragsgiver gnaske raskt ga beskjed om å doble glasstykkelsen. (kilde: konstruktørens eget foredrag om prosjektet)
Det blir interessant å se hva løsning de kommer opp med.
Det kan også se ut som at bredden på vegg mellom hjørne og nærmeste vindu kan gi plass til to stendere med en diagonal imellom. Om det er plass nok, klarer disse to å ta opp vindlasten.