For min del virker det som om det er tykkelsen på isolasjon snekkerne mener når de sier det blir for tett. Alle snekkere jeg snakker med er opptatt av at vindsperren er så tett som mulig.
Når snekrene snakker om at husene blir for tette, så er det vell egentlig alt vi mener. Plasten, isolasjonen, vindtetting, dobbelvindtetting, skumming og klemming av vinduer osv.
Signatur
Snekker med erfaring med alt fra nybygg til rehab.
For min del virker det som om det er tykkelsen på isolasjon snekkerne mener når de sier det blir for tett. Alle snekkere jeg snakker med er opptatt av at vindsperren er så tett som mulig.
Når snekrene snakker om at husene blir for tette, så er det vell egentlig alt vi mener. Plasten, isolasjonen, vindtetting, dobbelvindtetting, skumming og klemming av vinduer osv.
Ja skjønner at det er det dere mener... men hvorfor?? Hva er konsekvensene av å "bygge for tett" som dere sier? Hva er problemet?
Om tykkelsen på isolasjonen er problemet har det vel vært benyttet 300mm + i tak i lange tider uten at det har skapt noen problemer?
Eg for min del ser antydninger til at slike kommentarer kommer fra folk som prøver å komme unna arbeidet uten alt for mye styr mhp tetting da dette tar tid å få til. Samme gjelder rørleggere og elektrikkere som eg ofte hører har samme oppfatning. Mistenker dem for å si dette slik at det ikke trenger å ta noen hull i dampsperren så alt for nøye...
Har snakket med flere som har oppfatningen av at en ikke må bygge "for tett hus" men i samme samtalen vedgår de at de ikke har satt seg inn i TEK 2007.
Er det ingen som kan gi noen skikkelige eksempler på skader som kan oppstå ved for tett hus? (forutsetter at der er balansert ventilasjon og god lufting på utside av vindsperre i tak og vegger)
min oppfatning er at hvis man skal bruke så mange typer vindtetting så vil ikke "vanndampen" komme så lett gjennom. kontruksjonen puster jo, det er jo derfor man bruker diffusjonsåpen duk/plater. blir det for mye tetting vil det bli kondens i veggen. skal ikke gå noe rettergang med dette argumentet, men det er som sagt min oppfatning.
Mange meninger som er ute å går, det har eg fått med meg. Tror det eksisterer en god del "myter" i bransjen som ofte blir tatt for god fisk og spres i miljøet uten noen form for kvalitetsikring. Snakket for en liten tid tilbake med en byggmester/byggeleder med egen "større bedrift" med 40 års erfaring ang uttørking av bygget. Han kunne fortelle at den impregnerte bunnsvillen min kunne eg glemme å måle fuktinnholdet i, da denne fikk du aldri under 20% pga av saltet i impregneringen. Har i ettertid målt denne svillen med fuktmåler til 12%. Fyren er jo av typen en stoler på og tror på det han sier men det ser ut for å være mange varianter av virkligheten der ute. Har en mistanke om at dette har blitt en bekvem "sannhet" for å kunne lagre imp materiale utendørs og ikke måtte ta hensyn til mistekravet i NBI som angies til 20% for slike lagervarer. Og vi som ukyndige forbrukere godtar fagmannens begrunnelser.
Vindsperre på rull har også en dampmotstand som er langt mindre enn NBI's minstekrav. Dvs den puster mye bedre enn minstekrav.
TEK2007 sier bla dette om økt isolasjon, tett hus og fuktproblemer:
(God prosjektering og utførelse er hemmligheten til å få dette til å fungere, Det er vel her mange entreprenører begynner å fnyse,,,, husene skal jo opp billig og raskt)
Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader?
Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene og dermed en økt risiko for muggvekst. Det skyldes hovedsakelig følgende mekanismer:
– Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut.
– Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ luftfuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning.
– Tykkere isolasjon kan gi mer intern luftsirkulasjon og risiko for større grad av intern fuktomfordeling i veggen, det vil si øvre og ytre del av bindingsverksveggen blir fuktigere. Dersom man benytter isolasjon med pålimt papir, vil man hindre konveksjon i isolasjonssjiktet, se figurer for tak og vegg.
– Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen. Økt mengde byggfukt som skal tørke ut har trolig størst betydning av mekanismene nevnt ovenfor. Det kan nevnes at for luftede tak har man lenge operert med isolasjonstykkelser på 250–300 mm uten å ha registrert fuktproblemer knyttet til isolasjonstykkelsen.
Nye krav til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav om varmegjenvinning fra ventilasjonslufta vil gi sikrere ventilasjon (større sannsynlighet for å oppfylle krav til luftskifte på 0,5 luftskifte/time), slik at man vil kunne holde inneluftas fuktinnhold på et lavt nivå. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse.
Men der er verdt å nevne at med tettere småhus er det viktig at ventilasjonen fungerer og blir brukt som forutsatt, blant annet for å hindre at fuktnivået i innelufta blir for høyt.
Luftede bindingsverksvegger / skrå luftede tak Aktuelle tiltak i prosjekteringen
– Et effektivt tiltak er å velge en vindsperre med ekstra lav dampmotstand. Det vil gi raskere uttørking av byggfukt. Det anbefales at vindsperra har sd-verdi lavere enn 0,5 m. De fleste vindsperrene har sd-verdier mellom 0,02 og 0,2 m. Jo lavere sd-verdi jo raskere går uttørkingen. I denne sammenhengen vil det være en fordel å ha så lav sd-verdi som mulig.
– Prefabrikasjon kan bidra til lavt fuktinnhold.
Aktuelle tiltak i byggefasen
– Hovedpoenget er å sørge for at byggfuktsnivået i vegger og tak er på et akseptabelt nivå før konstruksjonene lukkes. Det kan gjøres ved å sørge for at materialer og halvferdige konstruksjoner blir beskyttet mot nedbør eller oppfukting, samt ved god uttørking før montering av isolasjon og dampsperre. Disse rådene gjelder generelt, men blir viktigere når vegg- og taktykkelsen øker. Se også Byggdetaljer 474.533 om byggfukt.
– Uttørking kan eksempelvis skje ved at bindingsverket får tørke noen uker mot inneluft før varmeisolasjon monteres. RF under 50–60 % gir god tørking, og det er derfor en fordel om man måler/kontrollerer RF. I vinterhalvåret gir oppvarming med ventilasjon god effekt. Det er viktig å sikre god ventilasjon/luftgjennomstrømning, for eksempel med en lufteåpning i første etasje og en i øverste etasje. I sommerhalvåret kan det være vanskelig å oppnå lav nok RF med kun oppvarming/ventilasjon, og det kan derfor vurderes å benytte avfuktingsaggregater kombinert med oppvarming.
– Når varmeisolasjonen monteres må dampsperra monteres umiddelbart for å hindre kondens mot vindsperra (gjelder spesielt den kalde årstiden).
– For å fremme fortsatt uttørking av byggfukt etter at isolasjon og dampsperre er montert er det en fordel at temperaturen holdes over et minimumsnivå, for eksempel > 15 oC, i noen måneder etter montering.
"..............er ikke sunt at det er for tett heller..."
Dette hører eg til stadighet både fra "fagfolk" og andre.
Vanligvis forbindes dette med at huset er bygget slik at det ikke trekker og uten ordentig ventilasjon får man kondens og fuktproblemer. Feilen er er at at folk ikke ventilerte, noe de ikke trengte i sine gamle trekkfulle hus. Dette var et stort problem på 70 tallet.
Et skikkelig tett hus har selvsagt balansert ventilasjon med varmegjennvinning med kanaler til alle rom.
Et tett hus som er ventilert er slik det skal være.
Puster ikke asfaltplatene/tyveken godt nok???
Dette har blitt diskutert tidligere i tråden. Vindsperrens tetthet legger man ikke så mye merke til i huset hvis den indre tettingen er bra. Det fører til en del problemer hvis den er feil gjort, det verste er hvis det er en luring som har brukt plast isteden for vindsperre. I plastens barndom var det noen som prøvde seg...
Bør der være en del sprekker rundt om så luften får snike seg inn... ???
Når snekrene snakker om at husene blir for tette, så er det vell egentlig alt vi mener. Plasten, isolasjonen, vindtetting, dobbelvindtetting, skumming og klemming av vinduer osv.
Ja skjønner at det er det dere mener... men hvorfor?? Hva er konsekvensene av å "bygge for tett" som dere sier? Hva er problemet?
Om tykkelsen på isolasjonen er problemet har det vel vært benyttet 300mm + i tak i lange tider uten at det har skapt noen problemer?
Eg for min del ser antydninger til at slike kommentarer kommer fra folk som prøver å komme unna arbeidet uten alt for mye styr mhp tetting da dette tar tid å få til. Samme gjelder rørleggere og elektrikkere som eg ofte hører har samme oppfatning. Mistenker dem for å si dette slik at det ikke trenger å ta noen hull i dampsperren så alt for nøye...
Har snakket med flere som har oppfatningen av at en ikke må bygge "for tett hus" men i samme samtalen vedgår de at de ikke har satt seg inn i TEK 2007.
Er det ingen som kan gi noen skikkelige eksempler på skader som kan oppstå ved for tett hus? (forutsetter at der er balansert ventilasjon og god lufting på utside av vindsperre i tak og vegger)
Vindsperre på rull har også en dampmotstand som er langt mindre enn NBI's minstekrav. Dvs den puster mye bedre enn minstekrav.
TEK2007 sier bla dette om økt isolasjon, tett hus og fuktproblemer:
(God prosjektering og utførelse er hemmligheten til å få dette til å fungere, Det er vel her mange entreprenører begynner å fnyse,,,, husene skal jo opp billig og raskt)
Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader?
Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene og dermed en økt risiko for muggvekst. Det skyldes hovedsakelig følgende mekanismer:
– Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut.
– Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ luftfuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning.
– Tykkere isolasjon kan gi mer intern luftsirkulasjon og risiko for større grad av intern fuktomfordeling i veggen, det vil si øvre og ytre del av bindingsverksveggen blir fuktigere. Dersom man benytter isolasjon med pålimt papir, vil man hindre konveksjon i isolasjonssjiktet, se figurer for tak og vegg.
– Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen. Økt mengde byggfukt som skal tørke ut har trolig størst betydning av mekanismene nevnt ovenfor. Det kan nevnes at for luftede tak har man lenge operert med isolasjonstykkelser på 250–300 mm uten å ha registrert fuktproblemer knyttet til isolasjonstykkelsen.
Nye krav til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav om varmegjenvinning fra ventilasjonslufta vil gi sikrere ventilasjon (større sannsynlighet for å oppfylle krav til luftskifte på 0,5 luftskifte/time), slik at man vil kunne holde inneluftas fuktinnhold på et lavt nivå. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse.
Men der er verdt å nevne at med tettere småhus er det viktig at ventilasjonen fungerer og blir brukt som forutsatt, blant annet for å hindre at fuktnivået i innelufta blir for høyt.
Luftede bindingsverksvegger / skrå luftede tak
Aktuelle tiltak i prosjekteringen
– Et effektivt tiltak er å velge en vindsperre med ekstra lav dampmotstand. Det vil gi raskere uttørking av byggfukt. Det anbefales at vindsperra har sd-verdi lavere enn 0,5 m. De fleste vindsperrene har sd-verdier mellom 0,02 og 0,2 m. Jo lavere sd-verdi jo raskere går uttørkingen. I denne sammenhengen vil det være en fordel å ha så lav sd-verdi som mulig.
– Prefabrikasjon kan bidra til lavt fuktinnhold.
Aktuelle tiltak i byggefasen
– Hovedpoenget er å sørge for at byggfuktsnivået i vegger og tak er på et akseptabelt nivå før konstruksjonene lukkes. Det kan gjøres ved å sørge for at materialer og halvferdige konstruksjoner blir beskyttet mot nedbør eller oppfukting, samt ved god uttørking før montering av isolasjon og dampsperre. Disse rådene gjelder generelt, men blir viktigere når vegg- og taktykkelsen øker. Se også Byggdetaljer 474.533 om byggfukt.
– Uttørking kan eksempelvis skje ved at bindingsverket får tørke noen uker mot inneluft før varmeisolasjon monteres. RF under 50–60 % gir god tørking, og det er derfor en fordel om man måler/kontrollerer RF. I vinterhalvåret gir oppvarming med ventilasjon god effekt. Det er viktig å sikre god ventilasjon/luftgjennomstrømning, for eksempel med en lufteåpning i første etasje og en i øverste etasje. I sommerhalvåret kan det være vanskelig å oppnå lav nok RF med kun oppvarming/ventilasjon, og det kan derfor vurderes å benytte avfuktingsaggregater kombinert med oppvarming.
– Når varmeisolasjonen monteres må dampsperra monteres umiddelbart for å hindre kondens mot vindsperra (gjelder spesielt den kalde årstiden).
– For å fremme fortsatt uttørking av byggfukt etter at isolasjon og dampsperre er montert er det en fordel at temperaturen holdes over et minimumsnivå, for eksempel > 15 oC, i noen måneder etter montering.