Det er ofte slik at varmepumpe for huset og baseng IKKE kan være samme. Hvertfall ikke for optimal drift. Årsaken er at man gjerne må ha mye mye høyere temp i vannet som skal varme opp vann til bassenget. Type 70-80 grader. En bergvarmepumpe kjører optimalt mye lavere. Årsaken et at du skal varme type 25 000 liter vann flere grader, og det vannet går gjennom en varmeveksler som er i den sammenheng ganske liten. Men en basengleverandør kan nok gi bedre veiledning.
Bør uansett forvente høye regninger med 400m2 og basseng.
Solceller øst og vest fungerer bra. Du får ikke samme produksjonstopp som sydvendt, men du får tidligere og senere produksjon, altså jevnet ut. Jeg fikk en med doktorgrad i solcelle...ett...eller annet.... til å vurdere for oss som bor på Sørlandet, og han argumenterte med at øst/vest var vel så bra.
Skulle gjerne sett disse beregningene, og hvilke forutsetninger som er gjort. Jeg kunne komme til å ha noen merknader til forutsetningene
Først har du de rent geometriske betrakningene. På våre breddegrader vil et øst- eller vest-vendt panel stå ganske skjevt på solretningen, i særdeleshet den tiden av året når energibehov til lys og varme er størst. Når innstrålingen er angitt til 1000-1100 W/kvadratmeter er det en kvadratmeterstor flate vinkelrett på sollyset. Er vinkelen mellom flaternormalen og solretningen v, da dekker et panel på en kvadratmeter bare cos(v) av energistrømmen. Cosinus-kurven er relativt flat på toppen, så noen få grader betyr nesten null og niks, men ved litt større vinkel får du raskt et brått stup. Har du paneler jamnt fordelt på øst- og vestvendte takflater må du regne med at den ene halvdelen av dem til enhver tid har så stor vinkel v at det nesten er som om de står på høykant mot sola, og mottar så å si null av solstrømmen.
Det avhenger en del av takvinkel - jo brattere vinkel, jo mer absolutt går utbyttet fra østsiden mot null på ettermiddagen, og motsatt på vestsiden. Jo flatere taket er, jo mer peker flatenormalen altfor mye rett opp til å treffe solretningen morgen og ettermiddag. Ved soloppgang/solnedgang har et flatt tak bare en smal kant mot sola.
Det andre er at selv om du får "tidligere og senere produksjon" gjelder innstrålt effekt 1000-1100 W/kvm midt på dagen når solstrålingen står bortimot vinkelrett på atmosfæren, med kortest mulig vei ned til bakken, dvs. minimal absorbsjon og spredning. Morgen og kveld sleper lyset seg slakt ned gjennom atmosfæren og blir absorbert og spredd, til et vesentlig lavere direkte strålingsnivå. Tenk over det: Hadde effektiv stråling vært upåvirket av atmosfæren, ville middagsheten holdt seg til solnedgang. I realiteten merker vi at sola ikke lenger er like varm fra ganske tidlig på ettermiddagen, mest uttalt fra sensommer/høst gjennom vinteren fram til vår/forsommer. Det er da vi trenger energien mest! Den tidligere og senere produksjonen kan langt fra være basert på en forventing om 1000 W/kvm, selv ikke med paneler vinklet rett mot sola. Det er langt mindre å hente morgen og kveld enn midt på dagen.
Spesielt for solcelle-paneler: Eldre paneler var også vavhengige av at sollyset kom vinkelrett på flaten. På mikro-nivå ligger det aktive elementet nede i et 'dalsøkk'. Alle som bor i trange, vest-vendte daler vet at sola går ned bak åsen lenge før den ville sunket i havet, om fjellet mot sør var borte. Solpaneler er likedan: Om de vris vekk fra sola, reduseres først utbyttet med cos(v) - det er ren geometri som vi ikke kommer unna. Men når sola 'går ned bak åsen' for det aktive elementet får du et mye brattere fall; streiflys gir svært lite strøm. Produsentene hevder at de i nyere paneler har redsert dybden på dalsøkket, at effekten ikke er like sterk i dagens paneler. Likevel vil de ikke gi oss kurver eller tall for hvor mye av utbytte som er igjen. Jeg vet ikke hvor sterk effekten er.
Solpanel-produsentene hevder også at dagens paneler er i stand til å produsere strøm uten direkte sol, men med diffust lys når sola går bak en sky. Heller ikke dette er de særlig interessert i å gi kurver / tall for. Det eneste vi får tall for er med 1000 W/kvm innstråling vinkelrett på panelet, ved 20°C omgivelsestemperatur. Alt annet er 'Vi har ikke lovt noe som helst når forholdene er annerledes'. Du må ta det du får og smile til det.
Nå kan det selvsagt ikke stikkes under stolen at også et sør-vendt panel kan peke skjevt i forhold til solretningen - både for høyt på himmelen (særlig i vinterhalvåret), og ved soloppgang / solnedgang. Mange som 'slenger opp noen paneler på taket' tar det ikke spesielt nøye, og kaster bort mye mulig energi. Takene på de fleste moderne hus (egentlig: de siste 50-60 år) er langt flatere enn det ideelle for solpaneler her nord; panelene burde vært vinklet opp.
Hvis du retter panelene rett mot sør, i en vinkel som svarer til den breddegrad du bor på (dvs. rundt 60° i Sør-Norge) har du ideell orientering midt på dagen ved vår/høst-jevndøgn. Da er det fortsatt en del energi å hente fra sola, og på den tiden står sola mer eller mindre mot sør fra ganske tidlig på formiddagen til et stykke utover ettermiddagen. Det er ikke maksimalt ideelt midt på sommeren (panelene peker for lavt på himmelen, under sola), men da har vi så mye sol å ta av at det ikke er så farlig om vi ikke får utnyttet absolutt alt. Utover vinteren peker panelene for høyt - det ville vært bedre på henge dem loddrett på en sørvendt vegg. Men i desember er det du kunne få av solenergi likevel såpass beskjedent at det i realiteten ikke er så mange kWt du taper! Å optimalisere for jamndøgn er trolig nær det aller beste for de fleste av oss: Det dekker en periode der sola enda har noe å gi, og vi har behov for energien.
Skal du varme opp et utendørs basseng (TS referer til et innendørs basseng) som i praksis bare brukes sommerstid, da vil du naturligvis legge panelene flatere ned, så de peker høyere mot himmelen, mer ideelt fra mai til august. Men de fleste som har utendørsbasseng varmer ikke vannet med elektrisk energi sommerstid.
Hvis noen gir meg et høflig spark bak skal jeg se å få snekret sammen et lite PC-program (for Windows) der du kan angi hvilken øst-vest-vinkel panelene dine har (eller retningen til mønet på huset ditt, om du enda ikke har bestemt hvor du skal montere panelene), hvor mye du vinkler opp panelene (eller takvinkelen), hvor langt nord du bor, etc. etc., og som kan tegne kurver over tilgjengelig energi gjennom dagen / uka / året. Det vil naturligvis bare bli et røfft estimat - det er mange andre variable faktorer: Hvor mye støvpartikler sender lokal industri ut i atmosfæren? Hvor mye tåke og dis kan påregnes til ulike årstider? Hvor høyt stikker fjellsidene mot sør? Hvor mye skyer og tåke kan du forvente på en gjennomsnittsdag, varierende gjennom året? Det er hundrevis slike faktorer.
Jeg vil nok begynne på en helt enkel modell som antar klarvær hele tiden og faste faktorer for absorbsjon i atmosfæren, så kan det utvides med ulike korreksjonsfaktorer etterhvert. Hvis folk er interessert i det. Gi meg tilbakemelding hvis det er noen interesse for et slikt program.
Jeg ville brukt bergvarmepumpe til hele huset og din eksisterende luft/vann til bassenget. Begrunnelsen for dette er at bergvarmepumpen gir høyest besparelse jo kaldere det er, mens luft/vann varmepumpe gir høyest besparelse jo varmere ute det er. De fleste litt dyrere produsenter av bergvarmepumpe kan levere med bassengkit slik at disse også kan varme bassenget, det kan du vurdere om du ønsker å bruke bassenget ut over sommerhalvåret eller rett og slett ønsker færre pumper. De fleste varmepumper kan bare varme en ting om gangen, selv ville jeg vurdert sløyfer innstøpt i betongen slik at man kan klare seg med lavere temperatur og gjerne varme både gulv og basseng samtidig.
Flytting av forbruk fra dag til natt var jo en god idé. Hvor mye billigere er strøm og nettleie om natten? Har du eksempel på teknologi som jeg kan se nærmere på?
Har dessverre ikke kjennskap til Tesla takstein, annet enn at det har vært snakket om i mange år uten å komme på markedet.
Teknologi for å flytte forbruk: Bassenget må jo være ditt største "batteri". Her må du nok høre med leverandør av utstyret hvilke muligheter som ligger. Forbruk på vanrmtvannsbereder og gulvvarme på bad mm er forbruk som kan flyttes relativt enkelt med termostater/koblinger som kommuniserer med en smartsentral. Du merker lite i komfortforskjell ved å skru av varmtvannsbereder og gulvvarme i de dyreste timene, fordi gulvvarme og vvb holder på varmen ("batterieffekt").
Selv har jeg kommet lengst med dette på hytta, der varmekabler og varmtvannsbereder er satt opp med termostater/koblinger som kommuniserer på Z-wave med Athom Homey. Alt styres via app, og det kan lages "flow" (regler) som automatiserer. Huset skal jeg "optimalisere" om ett år, sammen med solcelleanlegg.
Strømprisen endrer seg gjennom hele døgnet, men er lavest på natta. I høst har det hos meg vært alt mellom 40 øre og 2 kroner i prisforskjell. Det blir sannsynligvis også noe av det samme på linjeleia, at denne blir rimeligere om natta.
Jeg har ikke disse beregningene. Vi valgte ikke denne leverandøren, ergo får jeg ikke tallene. Beklager at jeg ikke har mulighet til å kommentere det øvrige du skriver, det er for langt til at jeg klarer å henge med.
Hvis takflaten er vendt rett mot øst eller vest, får man ca 70% av årsproduksjonen for en takflate vendt rett mot sør. Har brukt takvinkel 30 grader, i midtnorge. Lenger sør blir forskjellene mindre.
Bør uansett forvente høye regninger med 400m2 og basseng.
Skulle gjerne sett disse beregningene, og hvilke forutsetninger som er gjort. Jeg kunne komme til å ha noen merknader til forutsetningene
Først har du de rent geometriske betrakningene. På våre breddegrader vil et øst- eller vest-vendt panel stå ganske skjevt på solretningen, i særdeleshet den tiden av året når energibehov til lys og varme er størst. Når innstrålingen er angitt til 1000-1100 W/kvadratmeter er det en kvadratmeterstor flate vinkelrett på sollyset. Er vinkelen mellom flaternormalen og solretningen v, da dekker et panel på en kvadratmeter bare cos(v) av energistrømmen. Cosinus-kurven er relativt flat på toppen, så noen få grader betyr nesten null og niks, men ved litt større vinkel får du raskt et brått stup. Har du paneler jamnt fordelt på øst- og vestvendte takflater må du regne med at den ene halvdelen av dem til enhver tid har så stor vinkel v at det nesten er som om de står på høykant mot sola, og mottar så å si null av solstrømmen.
Det avhenger en del av takvinkel - jo brattere vinkel, jo mer absolutt går utbyttet fra østsiden mot null på ettermiddagen, og motsatt på vestsiden. Jo flatere taket er, jo mer peker flatenormalen altfor mye rett opp til å treffe solretningen morgen og ettermiddag. Ved soloppgang/solnedgang har et flatt tak bare en smal kant mot sola.
Det andre er at selv om du får "tidligere og senere produksjon" gjelder innstrålt effekt 1000-1100 W/kvm midt på dagen når solstrålingen står bortimot vinkelrett på atmosfæren, med kortest mulig vei ned til bakken, dvs. minimal absorbsjon og spredning. Morgen og kveld sleper lyset seg slakt ned gjennom atmosfæren og blir absorbert og spredd, til et vesentlig lavere direkte strålingsnivå. Tenk over det: Hadde effektiv stråling vært upåvirket av atmosfæren, ville middagsheten holdt seg til solnedgang. I realiteten merker vi at sola ikke lenger er like varm fra ganske tidlig på ettermiddagen, mest uttalt fra sensommer/høst gjennom vinteren fram til vår/forsommer. Det er da vi trenger energien mest! Den tidligere og senere produksjonen kan langt fra være basert på en forventing om 1000 W/kvm, selv ikke med paneler vinklet rett mot sola. Det er langt mindre å hente morgen og kveld enn midt på dagen.
Spesielt for solcelle-paneler: Eldre paneler var også vavhengige av at sollyset kom vinkelrett på flaten. På mikro-nivå ligger det aktive elementet nede i et 'dalsøkk'. Alle som bor i trange, vest-vendte daler vet at sola går ned bak åsen lenge før den ville sunket i havet, om fjellet mot sør var borte. Solpaneler er likedan: Om de vris vekk fra sola, reduseres først utbyttet med cos(v) - det er ren geometri som vi ikke kommer unna. Men når sola 'går ned bak åsen' for det aktive elementet får du et mye brattere fall; streiflys gir svært lite strøm. Produsentene hevder at de i nyere paneler har redsert dybden på dalsøkket, at effekten ikke er like sterk i dagens paneler. Likevel vil de ikke gi oss kurver eller tall for hvor mye av utbytte som er igjen. Jeg vet ikke hvor sterk effekten er.
Solpanel-produsentene hevder også at dagens paneler er i stand til å produsere strøm uten direkte sol, men med diffust lys når sola går bak en sky. Heller ikke dette er de særlig interessert i å gi kurver / tall for. Det eneste vi får tall for er med 1000 W/kvm innstråling vinkelrett på panelet, ved 20°C omgivelsestemperatur. Alt annet er 'Vi har ikke lovt noe som helst når forholdene er annerledes'. Du må ta det du får og smile til det.
Nå kan det selvsagt ikke stikkes under stolen at også et sør-vendt panel kan peke skjevt i forhold til solretningen - både for høyt på himmelen (særlig i vinterhalvåret), og ved soloppgang / solnedgang. Mange som 'slenger opp noen paneler på taket' tar det ikke spesielt nøye, og kaster bort mye mulig energi. Takene på de fleste moderne hus (egentlig: de siste 50-60 år) er langt flatere enn det ideelle for solpaneler her nord; panelene burde vært vinklet opp.
Hvis du retter panelene rett mot sør, i en vinkel som svarer til den breddegrad du bor på (dvs. rundt 60° i Sør-Norge) har du ideell orientering midt på dagen ved vår/høst-jevndøgn. Da er det fortsatt en del energi å hente fra sola, og på den tiden står sola mer eller mindre mot sør fra ganske tidlig på formiddagen til et stykke utover ettermiddagen. Det er ikke maksimalt ideelt midt på sommeren (panelene peker for lavt på himmelen, under sola), men da har vi så mye sol å ta av at det ikke er så farlig om vi ikke får utnyttet absolutt alt. Utover vinteren peker panelene for høyt - det ville vært bedre på henge dem loddrett på en sørvendt vegg. Men i desember er det du kunne få av solenergi likevel såpass beskjedent at det i realiteten ikke er så mange kWt du taper! Å optimalisere for jamndøgn er trolig nær det aller beste for de fleste av oss: Det dekker en periode der sola enda har noe å gi, og vi har behov for energien.
Skal du varme opp et utendørs basseng (TS referer til et innendørs basseng) som i praksis bare brukes sommerstid, da vil du naturligvis legge panelene flatere ned, så de peker høyere mot himmelen, mer ideelt fra mai til august. Men de fleste som har utendørsbasseng varmer ikke vannet med elektrisk energi sommerstid.
Hvis noen gir meg et høflig spark bak skal jeg se å få snekret sammen et lite PC-program (for Windows) der du kan angi hvilken øst-vest-vinkel panelene dine har (eller retningen til mønet på huset ditt, om du enda ikke har bestemt hvor du skal montere panelene), hvor mye du vinkler opp panelene (eller takvinkelen), hvor langt nord du bor, etc. etc., og som kan tegne kurver over tilgjengelig energi gjennom dagen / uka / året. Det vil naturligvis bare bli et røfft estimat - det er mange andre variable faktorer: Hvor mye støvpartikler sender lokal industri ut i atmosfæren? Hvor mye tåke og dis kan påregnes til ulike årstider? Hvor høyt stikker fjellsidene mot sør? Hvor mye skyer og tåke kan du forvente på en gjennomsnittsdag, varierende gjennom året? Det er hundrevis slike faktorer.
Jeg vil nok begynne på en helt enkel modell som antar klarvær hele tiden og faste faktorer for absorbsjon i atmosfæren, så kan det utvides med ulike korreksjonsfaktorer etterhvert. Hvis folk er interessert i det. Gi meg tilbakemelding hvis det er noen interesse for et slikt program.
Begrunnelsen for dette er at bergvarmepumpen gir høyest besparelse jo kaldere det er, mens luft/vann varmepumpe gir høyest besparelse jo varmere ute det er. De fleste litt dyrere produsenter av bergvarmepumpe kan levere med bassengkit slik at disse også kan varme bassenget, det kan du vurdere om du ønsker å bruke bassenget ut over sommerhalvåret eller rett og slett ønsker færre pumper. De fleste varmepumper kan bare varme en ting om gangen, selv ville jeg vurdert sløyfer innstøpt i betongen slik at man kan klare seg med lavere temperatur og gjerne varme både gulv og basseng samtidig.
Har dessverre ikke kjennskap til Tesla takstein, annet enn at det har vært snakket om i mange år uten å komme på markedet.
Teknologi for å flytte forbruk: Bassenget må jo være ditt største "batteri". Her må du nok høre med leverandør av utstyret hvilke muligheter som ligger.
Forbruk på vanrmtvannsbereder og gulvvarme på bad mm er forbruk som kan flyttes relativt enkelt med termostater/koblinger som kommuniserer med en smartsentral. Du merker lite i komfortforskjell ved å skru av varmtvannsbereder og gulvvarme i de dyreste timene, fordi gulvvarme og vvb holder på varmen ("batterieffekt").
Selv har jeg kommet lengst med dette på hytta, der varmekabler og varmtvannsbereder er satt opp med termostater/koblinger som kommuniserer på Z-wave med Athom Homey. Alt styres via app, og det kan lages "flow" (regler) som automatiserer.
Huset skal jeg "optimalisere" om ett år, sammen med solcelleanlegg.
Strømprisen endrer seg gjennom hele døgnet, men er lavest på natta. I høst har det hos meg vært alt mellom 40 øre og 2 kroner i prisforskjell. Det blir sannsynligvis også noe av det samme på linjeleia, at denne blir rimeligere om natta.
Jeg har ikke disse beregningene. Vi valgte ikke denne leverandøren, ergo får jeg ikke tallene.
Beklager at jeg ikke har mulighet til å kommentere det øvrige du skriver, det er for langt til at jeg klarer å henge med.