7,980
18
0
Nytt hus ca 400 kvm - Hvilken oppvarmingskilde bør jeg velge?
19
0
Hei,
Vi skal bygge nytt hus og jeg har derfor registert meg som bruker her på forumet og håper få litt hjelp til noen spørsmål underveis i byggeperioden.
Hus blir på i overkant av 400kvm. 3 etasjer. (med kjelleren)
Vurderer å bygge det med mer isolasjon for å møte kravene som passivhus/lavenergihus - er jo også da mulighet for tilskudd fra Enova.
Hvilken oppvarmingskilde bør jeg velge i et så godt isolert hus?
Og er det nødvendig med "dyr" vannbåren varme fra bergvarme?
Eller droppe vannvåren varme, og bare bruke varmekabler i hall/bad samt en varmepumpe i stuen?
Vi skal bygge nytt hus og jeg har derfor registert meg som bruker her på forumet og håper få litt hjelp til noen spørsmål underveis i byggeperioden.
Hus blir på i overkant av 400kvm. 3 etasjer. (med kjelleren)
Vurderer å bygge det med mer isolasjon for å møte kravene som passivhus/lavenergihus - er jo også da mulighet for tilskudd fra Enova.
Hvilken oppvarmingskilde bør jeg velge i et så godt isolert hus?
Og er det nødvendig med "dyr" vannbåren varme fra bergvarme?
Eller droppe vannvåren varme, og bare bruke varmekabler i hall/bad samt en varmepumpe i stuen?
For å kunne gi deg noen råd så er det behov for mer info ellers blir det bare hytt i pine svar.
For det første så er det hvilket klima du bygger i. Det er stor forskjell på å bygge på Røros og på Jæren. Totalt ulike behov og løsninger.
Så er det hvor mye vinduer du skal ha og i hvilken retning vinduene står.
Siden du snakker om å isolere så godt antar jeg at du tenker på en massiv bygningskropp med 30 cm i vegger, 40 cm i tak. Ekstra isolert mot grunnen, vinduer med 0,7 og lite vinduer.
Da er det kanskje minimalt behov for oppvarming og det er usannsynlig at du kan spare inn et bergvarmeanlegg, men avhengig av klima. Så legg inn mer data så får du svar.
Vi bor i Vestfold, de to siste vintrene var meget kalde her. Sist vinter hadde vi bare minusgrader fra tidlig november til ut i mars.. Var jo i lange perioder ned mot -20 grader, og da varmet ikke varmepumpen (luft/luft) noe. Måtte fyre med ved i det gamle huset samt panelovner.
Jeg skulle tenkt på solfangere og vannbårent + ev. V-V system (avhengig av kalkulert bruk til oppvarming)
Skulle dog uansett valgt vannbårent system (enten radiatorer/viftekonvektorer eller gulvvarme) man kan jo varme opp dette med direkt elektrisitet og ev bytte til noe annet hvis energien blir markant dyrere (hvis man har varmekabler så er det uhyre vansklelig å skifte varmekilde senere)
Er naivt at tru at strømprisene ikke stiger (f.eks har man vedtatt å stenge et stort antall kjernekraftverk i Tyskland, dette kan i verste fall påvirke strømpris allerede i år da det var noen krafverk som var midlertidlig stengt men nå er det bestemt at disse ikke blir gjenåpnet. )
MVH
Sakke
Som varmekilde kan det hende det "lønner seg" med rein straum, men for guds skuld velg vannbåren distrubusjon (les gulvarme)
Jo større volumet er i forhold til overflaten desto mindre blir varmetapet pr volumenhet. En bolig på 400 kvm trenger derfor mindre energi pr kvm for å holde varmen enn en bolig på 200 kvm bygget etter samme tegninger, kun skalert ned. en kube på 1 kubikkmeter kjøles raskere ned enn en kube på 10 kubikkmeter under samme forhod.
Det betyr at et hus på 400 kvm trenger ikke dobbelt så mye varme som et hus på 200 kvm. Siden dette høres ut til å bygges relativt kompakt. 2 etg pluss kjelle på 400 kvm så blir det ca 135 kvm pr flate.
For å redusere varmetapet er det to viktige forhold. Det ene er det direkte tapet gjennom luftveksling, dvs lekkasje. En kompakt bygningskropp bør i dag ha et tap på ned mot 0,3 luftskifter pr time ved 50 kPa overtrykk når en snakker om en bolig på denne størrelsen. Lufting må du uansett ha, men det er viktig å ta vare på den energien som finnes i luften du skifter ut. Her bør du bruke tid på å finne en skikkelig godt ventilasjonsanlegg med god gjennvinning. Jeg vil påstå at rotorgjennvinnere på bolighus er for små og det gjør at prinsippet heller ikkegir de beste resultatene på eneboliger, men gir max drøyt 80% gjennvinning. Kammervekslere gir inntil, i følge Sintef, 10 prosentpoeng høyere gjennvinning. Om du ser på hva det utgjør i kroner over 20 år så bør valget være enkelt.
Det neste er varmetapet gjennom bygningskroppen. Vinduene er det absolutt svakeste punktet, dører det neste. Derfor planlegges jo de fleste slike bygg med et utseende som en bunker, nesten uten vinduer.
Etter at du har satt opp hvor mye du vil isolere så kan du begynne beregne hvor mye energi du har bruk for. Energi til tap gjennom dører, vinduer,vegger etc+energi tail tap gjennom lekkasjen i boligen+energi til det tapet ventilasjonsanlegget har+energi til varmt forbruksvann.
Da har du oversikt over hvor mye energi du skal handtere og først da er det meningsfult å begynne å snakke om type varmeanlegg. Hvordan du vil distribuere varmen i boligen er også noe du må vurdere. Men om du får et totalforbruk på 10 tusen kWh hvor 3 tusen går til oppvarming, 3 tusen til forbruksvann og 4 tusen til lys og annet forbruk så blir vannbåren distribusjon og vann/vann varmebrønn et regnestykke som aldri vil nærme seg å gå opp.
I dag vil alle ha v/v og vannbåren nedstøpt varme, men i et passivhus er det absolutt ikke sikkert at det er fornuftig. Du må ha en mengde tall før du kan ta en avgjørelse basert på fornuft og ikke bare følelser.
Dette må du forklare nærmere for oss som ikke er så vel bevandret i fysikk :P
Dinosaurene hadde stor overflate, men måtte vel ta inn store mengder energi for å kompensere for varmetapet i forhold til en flue f.eks. ?
Blir det ikke likt i et hus. Det er vel antall m2 flate mot kaldt som avgjør varmetapet ?
Fint inlegg med mye tenkvert. Dog er det en del ting som jeg lurer på ...
1)varmetap gjennom luftlekkasje/ventilasjon - dette er jo avhengig av volum på huset. og med samme takhøyde har 400kvm dobbelt så mye volum som 200kvm hus.... altså er energitap fra ventilasjon/lekkasje x2.
2) oveflaten på et hus øker ikke ofte i samme forhold som arealet, det er riktig. Men det er sjelden et alternativ å bygge enten et hus på 200kvm eller et hus på 400kvm på samme sted, dvs utformingen blir annerledes med flere kvm og kan innimellom bety løsninger som ikke er gunstige utfra energitap.
Men det som du sier om energiberegning før man bestemmer seg for varmesystem er HELT riktig! (prøvde å få frem dette selv også men klarte ikke å være tydlig på det punktet). Hus er jo "individer" og si noe om dette uten tall er vanskelig.
MVH
Sakke
Det er veldig fort gjort for mange å tenke slik at min bolig er på 200 kvm, men han bygger på 400 kvm. Vi bruker 15 tusen kWt strøm i året og da vil han måtte beregne å bruke 30 tusen i året.
Forbruk av varmtvann til dusjing og vasking er overhodet ikke avhengig av boligens areal, men av antall personer og livsstil. 2 mennesker i et hus på 400 kvm dusjer ikke fire ganger så mye som 2 mennesker i et hus på 100 kvm.
Oppvarmingen er avhengig av overflatelekkasje og den øker ikke til det dobble selv om boligen blir dobbelt så stor. Avhengig av boligens konstruksjon. Og det er overflaten som har betydning. Ikke antall kvm boflate.
Lekkasje gjennom veggene er avhengig av vegenes isolasjon som en funksjon av arealet. Når det kommer til vinduer ser vi oss lett blinde på u-verdi og tenker kun varmetap. Men det er vinduenes sorte verdi. Et vindu slipper også inn varme også på vinteren.
Det er først når en har satt en standard for utforming, isolering og ventilering at en kan begynne beregne energibehov. Dette starter helt i feil ende, som så mange gjør.
Det ser ut som vi er helt på linje her DrSakke.