Som de fleste andre i tråden støtter jeg at vannbåren varme er et must.
Spørsmålet er hvordan vannet skal varmes opp. Som Aasg skriver er det ikke sikkert at en varmepumpe er tingen når huset blir godt isolert. Jeg ville heller lagt ekstra penger i isolasjon enn en dyr varmepumpe. Ved å leke litt med tallene i kalkulatoren over kan du finne ut hvor stor effekt de forskjellige isolasjonstiltakene vil ha på ditt hus. Solfangere basert på vakuumrør virker som en lovende oppvarmingskilde. I følge selgere kan disse produsere varme også om vinteren. Dog virker det ikke helt slik om man leser det eneste dokumenterte praktiske forsøket jeg har klart å oppdrive http://my.opera.com/amundgjersoe/blog/2011/02/27/februar-2011-er-omme Dog er det gjort en uheldig ting ved montering av bloggerens anlegg: den burde vært vinklet litt opp fra taket slik at snøen ikke blir liggende, og vinkelen til vintersolen blir bedre.
Skal du ha peis bør denne være slik at den også kan varme vannet.
Hvis du har en tomt hvor du likevel skal fylle på masse for å lage hage, kan det være lurt å legge ut en kollektorslange før massene legges på. Det er ingen stor investering, og kan komme til nytte hvis det senere viser seg at du trenger en varmepumpe.
Skal du bygge et passivhus vil jeg si du bør fokusere på hvordan byggningen kan lagre varmen du tilfører. Det vil gi deg en mer stabil temperatur inne sommer som vinter. Jeg vil foreslå å bruke betong i noen innervegger. Gjør du dette vil denne massen når den er oppvarmet av inneluften gi deg stabil varme. Vannbåren varme vil jeg anbfale deg, men i et hus over tre etg som er superisolert ville jeg nok brukt noen penger til å få planlagt varmesystemet av en proff som kan prosjektere det for deg. Det er fort gjort å bomme slik at du får et system som er for tregt og kan gi deg for varmt hus til tider.
Nå er det viktig å holde tunga rett i munnen her. Et stort hus har lavere varmetap gjennom skallet enn et mindre hus. Bare minner om store dinosauruser og deres evne til å holde varme. Jo større volumet er i forhold til overflaten desto mindre blir varmetapet pr volumenhet. En bolig på 400 kvm trenger derfor mindre energi pr kvm for å holde varmen enn en bolig på 200 kvm bygget etter samme tegninger, kun skalert ned. en kube på 1 kubikkmeter kjøles raskere ned enn en kube på 10 kubikkmeter under samme forhod.
Dette må du forklare nærmere for oss som ikke er så vel bevandret i fysikk :P Dinosaurene hadde stor overflate, men måtte vel ta inn store mengder energi for å kompensere for varmetapet i forhold til en flue f.eks. ? Blir det ikke likt i et hus. Det er vel antall m2 flate mot kaldt som avgjør varmetapet ?
Rent generelt øker volumet med 3. potens mens arealet øker med 2. potens. Så vil selvfølgelig forskjellig utforming av husene endre dette forholdet. Når det gjelder vekselvarme dyr er jo store overflater en fordel for å oppta og avgi varme. F.eks store ører. Små dyr blir fort varme i solen i forhold til store dyr da overflaten relativt til volumet er større.
Nå er det viktig å holde tunga rett i munnen her. Et stort hus har lavere varmetap gjennom skallet enn et mindre hus. Bare minner om store dinosauruser og deres evne til å holde varme. Jo større volumet er i forhold til overflaten desto mindre blir varmetapet pr volumenhet. En bolig på 400 kvm trenger derfor mindre energi pr kvm for å holde varmen enn en bolig på 200 kvm bygget etter samme tegninger, kun skalert ned. en kube på 1 kubikkmeter kjøles raskere ned enn en kube på 10 kubikkmeter under samme forhod.
Dette må du forklare nærmere for oss som ikke er så vel bevandret i fysikk :P Dinosaurene hadde stor overflate, men måtte vel ta inn store mengder energi for å kompensere for varmetapet i forhold til en flue f.eks. ? Blir det ikke likt i et hus. Det er vel antall m2 flate mot kaldt som avgjør varmetapet ?
Rent generelt øker volumet med 3. potens mens arealet øker med 2. potens. Så vil selvfølgelig forskjellig utforming av husene endre dette forholdet. Når det gjelder vekselvarme dyr er jo store overflater en fordel for å oppta og avgi varme. F.eks store ører. Små dyr blir fort varme i solen i forhold til store dyr da overflaten relativt til volumet er større.
Problemet med store flater er at de avgir like mye varme. Vekselvarme dyr henter ofte varme gjennom å gape og eksponere deler med stor gjennomblødning. Så dekkes de til når de ønsker holde varmen. Vekselvarme dyr har aldri samme problem som pattedyr med at de har behov for å avgi en masse varme etter muskelaktivitet. Det er kun i musklene varme produseres. Noen svetter gjennom huden, noen har store ører etc.
Om vi omsetter dette til boliger så vil store vinduer være flater som både mottar enorme mengder energi og avgir mye energi grunnet dårlig isolering. Solfangere vil være et prinsipp som en kan sammenligne med at de vekselvarme ligger i sola og henter energi. Solfangerne henter energi, men vi slipper ikke noe ut den veien. De store vinduene henter energi, men gir også slipp på mye energi. Som ører med stor gjennombløding og ører med minimal gjennombøding.
Problemet en bolig møter er at når det er overskudd på energi, dvs varme sommerdager, så tar boligen lett i mot alt for mye energi. Da er det viktig at vinduene, ørene, ikke har noen gjennombløding, dvs at det stenges for varmen på utsiden av huset. På vinteren åpner en for vinduene slik at en slipper inn mest mulig av energien.
Betong er som nevnt et utmerket middel for å lagre energi, det samme er vann. Energien en kg vann kan lagre er like mye enrgi som en kan benytte til å smelte en kg aluminium. (ca tall). En stor vanntank som en lar sola varme opp vil holde mye energi i flere døgn. En stor betongmasse, selvsagt må den være uisolert, vil kunne ta opp masse energi og ved behov avgi denne energien igjen til omgivelsene.
Når du begyner å snakke om en superisolert/passivhus på den størrelsen må du ha proff ekspertise for å planlegge for å unngå å gå på en smell.
Jeg har et hus med ca 290 kvm gulvflate, over 60 kvm vinduer hvor over 90% er mot øst/sør og stor takhøyde slik at huset er nærmere 900 kubikkmeter volum tetthet på rundt 0,6 og isolert til en god B.
Temperaturen om sommeren er virkelig krevende og fyring om vinteren er heller ingen selvfølge at går bra. Neste vinter håper jeg at jeg får justert inn oppvarmingen på en fornuftig måte. Og din bolig kommer til bli myyye mer krevende. Det vil garantert kreve at noen som virkelig kan dette tar tak det fra begynnelsen av. For om du skal begynne å takle overskuddsvarme om sommeren med kjøling, da blir det dyrt. Da koster det mer enn det smaker.
Jeg mener solinnstråling må unngåes uansett om tomten tillater det. Den varmen en kan få i kald årstid vil ikke bidra noe særlig i forhold til ulempen med overskuddsvarme på sommeren. Nå er det ikke alltid det lar seg løse, om utsikten ligger solvendt. Da må en solskjerme et sånt hus. En annen ting en må ta hensyn til er inntaket til ventilasjon og da gjerne teknisk rom at det blir vendt bort fra solen.
Tråden vender litt bort fra det den var tiltenkt men jeg synes det er viktig å ta disse hensynene også.
Jeg igjen finner det viktig å ta i mot mest mulig varme gjennom vinduene på vinteren slik at vinduene bidrar mest mulig positivt i varmeregnskapet. På sommeren satser jeg på utvendige screen for skjerming mot overdreven varme og innvendige lamellgardiner mot innsyn.
Uansett type varmedistribusjon så er det viktig at den kan reguleres hurtig. Nedstøpte vannrør i betong er så trege å regulere at det gjør det umulig å nytiggjøre seg ekstra varme fra feks sol gjennom vinduene, mange mennesker på besøk eller fyring i peisen, på en effektiv måte uten at det blir ubehagelig varmt.
Det er viktig å tenke på at samspillet skal fungere. I gamle bygg som krevde mye energi til oppvarming var ikke dette så viktig siden energibehovet er/var så stort. I dag er situasjonen helt anderledes når en snakker om boliger i klasse A og B. Særlig i klasse A er dette svært krevende.
Hvis du har en tomt hvor du likevel skal fylle på masse for å lage hage, kan det være lurt å legge ut en kollektorslange før massene legges på. Det er ingen stor investering, og kan komme til nytte hvis det senere viser seg at du trenger en varmepumpe.
Dette kan faktisk være aktuelt for oss.
Takker alle for gode tips!
Slik jeg ser det vil bergvarme i et nytt hus være en investering som vil ta lang tid før den er spart inn, må bare prøve å få en beregning på dette. Kan jo også være kjekt å ha mulighet for rimeligere oppvarming for basseng og innkjørsel. Velger vi ikke bergvarme så kan jo en slik oppvarming bli dyr med bare strøm.
Husk at om du legger en kollektorslange rundt huset så arbeider frosten på en helt annen måte og det må frostsikres anderledes enn tradisjonell frostsikrng. Det går også mye lenger ut på våren før frosten går ut av bakken slik at du får helt andre problemer med frostskader på trær og gress.
Det er gjort ymse erfaringer på dette området og det er mye å tenke på og en skal være fosiktig med å bare slenge noen slanger ned i bakken og hente energi der.
http://www.programbyggerne.no/varmetapskalkulator/
Som de fleste andre i tråden støtter jeg at vannbåren varme er et must.
Spørsmålet er hvordan vannet skal varmes opp. Som Aasg skriver er det ikke sikkert at en varmepumpe er tingen når huset blir godt isolert. Jeg ville heller lagt ekstra penger i isolasjon enn en dyr varmepumpe. Ved å leke litt med tallene i kalkulatoren over kan du finne ut hvor stor effekt de forskjellige isolasjonstiltakene vil ha på ditt hus.
Solfangere basert på vakuumrør virker som en lovende oppvarmingskilde. I følge selgere kan disse produsere varme også om vinteren. Dog virker det ikke helt slik om man leser det eneste dokumenterte praktiske forsøket jeg har klart å oppdrive
http://my.opera.com/amundgjersoe/blog/2011/02/27/februar-2011-er-omme
Dog er det gjort en uheldig ting ved montering av bloggerens anlegg: den burde vært vinklet litt opp fra taket slik at snøen ikke blir liggende, og vinkelen til vintersolen blir bedre.
Skal du ha peis bør denne være slik at den også kan varme vannet.
Hvis du har en tomt hvor du likevel skal fylle på masse for å lage hage, kan det være lurt å legge ut en kollektorslange før massene legges på. Det er ingen stor investering, og kan komme til nytte hvis det senere viser seg at du trenger en varmepumpe.
Problemet med store flater er at de avgir like mye varme. Vekselvarme dyr henter ofte varme gjennom å gape og eksponere deler med stor gjennomblødning. Så dekkes de til når de ønsker holde varmen. Vekselvarme dyr har aldri samme problem som pattedyr med at de har behov for å avgi en masse varme etter muskelaktivitet. Det er kun i musklene varme produseres. Noen svetter gjennom huden, noen har store ører etc.
Om vi omsetter dette til boliger så vil store vinduer være flater som både mottar enorme mengder energi og avgir mye energi grunnet dårlig isolering. Solfangere vil være et prinsipp som en kan sammenligne med at de vekselvarme ligger i sola og henter energi. Solfangerne henter energi, men vi slipper ikke noe ut den veien. De store vinduene henter energi, men gir også slipp på mye energi. Som ører med stor gjennombløding og ører med minimal gjennombøding.
Problemet en bolig møter er at når det er overskudd på energi, dvs varme sommerdager, så tar boligen lett i mot alt for mye energi. Da er det viktig at vinduene, ørene, ikke har noen gjennombløding, dvs at det stenges for varmen på utsiden av huset. På vinteren åpner en for vinduene slik at en slipper inn mest mulig av energien.
Betong er som nevnt et utmerket middel for å lagre energi, det samme er vann. Energien en kg vann kan lagre er like mye enrgi som en kan benytte til å smelte en kg aluminium. (ca tall). En stor vanntank som en lar sola varme opp vil holde mye energi i flere døgn.
En stor betongmasse, selvsagt må den være uisolert, vil kunne ta opp masse energi og ved behov avgi denne energien igjen til omgivelsene.
Når du begyner å snakke om en superisolert/passivhus på den størrelsen må du ha proff ekspertise for å planlegge for å unngå å gå på en smell.
Jeg har et hus med ca 290 kvm gulvflate, over 60 kvm vinduer hvor over 90% er mot øst/sør og stor takhøyde slik at huset er nærmere 900 kubikkmeter volum tetthet på rundt 0,6 og isolert til en god B.
Temperaturen om sommeren er virkelig krevende og fyring om vinteren er heller ingen selvfølge at går bra. Neste vinter håper jeg at jeg får justert inn oppvarmingen på en fornuftig måte. Og din bolig kommer til bli myyye mer krevende. Det vil garantert kreve at noen som virkelig kan dette tar tak det fra begynnelsen av. For om du skal begynne å takle overskuddsvarme om sommeren med kjøling, da blir det dyrt. Da koster det mer enn det smaker.
Tråden vender litt bort fra det den var tiltenkt men jeg synes det er viktig å ta disse hensynene også.
Uansett type varmedistribusjon så er det viktig at den kan reguleres hurtig. Nedstøpte vannrør i betong er så trege å regulere at det gjør det umulig å nytiggjøre seg ekstra varme fra feks sol gjennom vinduene, mange mennesker på besøk eller fyring i peisen, på en effektiv måte uten at det blir ubehagelig varmt.
Det er viktig å tenke på at samspillet skal fungere. I gamle bygg som krevde mye energi til oppvarming var ikke dette så viktig siden energibehovet er/var så stort. I dag er situasjonen helt anderledes når en snakker om boliger i klasse A og B. Særlig i klasse A er dette svært krevende.
Dette kan faktisk være aktuelt for oss.
Takker alle for gode tips!
Slik jeg ser det vil bergvarme i et nytt hus være en investering som vil ta lang tid før den er spart inn, må bare prøve å få en beregning på dette. Kan jo også være kjekt å ha mulighet for rimeligere oppvarming for basseng og innkjørsel. Velger vi ikke bergvarme så kan jo en slik oppvarming bli dyr med bare strøm.
Det er gjort ymse erfaringer på dette området og det er mye å tenke på og en skal være fosiktig med å bare slenge noen slanger ned i bakken og hente energi der.