Har ikke kunnskap om alt om vedfyring. Men store bioanlegg (flis) fyrer med våt flis og ved. her. Virket ligger ute i regnet og har 100%? fuktighet. Det må gi veldig lav virkningsgrad og høy pris pr kwh? Tørr ved som har tørket i 1 år har mye høyere virkningsgrad og billigere kwh?

Har spurt det lokale fjernvarmeverket om samme. De hevder at våt ved ikke spiller noen rolle da de har varmegjenvinner på avgassene slik at varm damp fra "vedkoking" også gjenvinnes.

Det er også andre funderinger forbundet med biovarme - frigjøring av CO2 og sot. 

Har prøvd å brenne våt ved. Da har våt ved kommet i mellom tørr ved ved feil. Den våte veden vil ikke brenne og når den til slut brenner, damper og piper den. Ikke mye varme, kanskje 15-20 % av tørr ved. Ovn blir ikke lunken engang. Kan ikke forstå at det skal være noe vanndamp varme å gjenvinne ? Naboer kan ikke henge klær ute og får sot inn i huset av våt flis ved fjernvarme. Tror det er litt prestisje og at en derfor henviser til varme gjenvinner og sier at det ikke er et problem.

Ser det av og til ligger stor pressening over haug med massevirke så jeg tror de prøver å tørke ned virke litt. Har sett det ligge med greiner på også som sikkert trekker litt fukt ut av stokkene. I annen tråd fortalte jeg om at flisfyringsanlegg ofte fyres med 50% rivingsmaterialer og 50% flis fra skog. Rivingsmaterialer er ofte tor tørt (det ble litt diskusjon i den andre tråden om dette men vi fant dokumtasjon på at tørt som mulig ikke er best)

Ja det er nok liten tvil om at rå ved gir liten varme. Nå har ikke jeg testet dette på en stor fyr, men vil tro det blir same prinsipet. Fyller du 50% tør ved og 50% rå ved i ovnen går det bort mye energi på å få tørket opp veden som er rå før den begynner å brenne. Så å bare fyre med rå / ny felt skog har jeg liten tro på.

Men lurer fortsatt på hvorfor det ikke er lønnsomt å fyre med ved kontra flis / halm i fyringsanlegg. Jeg tenker at `produksjonen` av flis koster minst like mye som produsksjon av ved?

For min del tenker jeg å basere fyringen på ca 3-4 m3 pr år med rester av avkapp og lignende fra bedrift som jeg driver. Da er det kun beregnet avkapp og lignende fra ny material som vi ellers må betale 1 kr kg for å få levert..

Du finner hele masteroppgaven på brage. Jeg har lest litt i den før, men har ikke tid til å se på det akkurat nå. Jeg mener å huske at det er en del variasjon i datagrunnlaget. Generelt er det ihvertfall typisk at noen anlegg drives godt, mens andre er designa feil/feildimensjonert. Dermed må man se litt nøye på tallene, ikke bare gjennomsnittet.

Så kommer det jo an på hvordan man har beregnet arbeidskostnad ("timelønn") ved framskaffelse av ved og drift. Jeg regner med Fløystad ikke har satt dette til null. Det er riktig å gjøre, men det kan være interessant å se hvilke tall han har brukt.

Ellers er det vel mye selvrapportering i oppgava såvidt jeg husker. Det er mulig forfatteren har adressert det, men dette er iallfall en kilde til feil. Jeg vil tippe man ofte undervurderer kostnader.

Ja det har vert litt intressant å se hvordan han beregnet verdien på veden man fyrer med i denne master oppgaven, får se om jeg finner den på brage.no? ..

Ja jeg er helt enig i at alt av ved koster, selv om man har den stående på egen tomt..

Tovas Sunday, April 23, 2017

Du finner hele masteroppgaven på brage.

Prøv https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/187009

Det er stort sett bare de som selv har levert mesterstykker som aner hva "brage" er (og ikke engang alle av dem - da jeg leverte mitt mesterverk, på papir, var Brage helt ukjent). For andre er det like mye et forsikringsselskap enn et dokumentarkiv. (Dvs. det er mye mer det!) URL-en til Brage-arkivet er ikke mannen i gata har klart i hodet på nivå med vg.no

(Dessuten var jeg så fokusert mot å finne de faglige vurderingene i artikkelen linket til i åpnings-innlegget at jeg ikke bet meg merke i at det var snakk om et mesterverk, så min første reaksjon var: Hæ? Hvilket mesterverk? Så jeg måtte tilbake til artikkelen for å plukke opp navn og studiested.)