En vp trenger et et sted å hente varme fra, og et sted å levere den til. Her er det ene stedet en "boks". [...] Den må hente/levere varmet fra en prossess i maskinen. Det kan fungere som et batteri/magasin, men batterier har en begrenset kapasitet og må lades opp. Dvs den må ha sykluser. [...] Uønsket kulde og varme må fjernes eller lagres noe sted. Energi blir ikke borte eller oppstår.
Ein "høvding" burde kanskje vite dette...(?), men:
Ei VP tek vanlegvis varme frå ein stad ute, og leverer inne (oppvarming); eller tek varme frå inne og dumpar ute (kjøling). Men det kan kombinerast. Varmen du tek frå eit kjølerom kan brukast til å varme eit opphaldsrom. Men då må du ha kjølebehov og varmebehov som er tilnærma like og samtidige.
Varme/kjølebehovet vil vanlegvis variere. Då skrur varmepumpa seg ned/av. Ordinære VP dreg då mindre last frå el.nettet. Men du kan i staden trekke konstant last frå nettet, og lagre overskotet i eit batteri. Så tappar du frå batteriet når du treng mykje varme. Dersom el-prisen varierer over døgeret, kan det også vere interessant å lagre elektrisk energi når prisen er låg, og så bruke når du treng varme. Kven som har bruk for dette her i landet må du spørje nokon annan om.
Så for å bruke denne maskinen til oppvarming må man samtidig ha behov for et tilsvarende kjølerom. Om sommeren må man ha behov et enormt varmerom. Høres litt upraktisk ut. Holder nok på konklusjonen om at dette er en gedigen bløff.
Hva skulle batteriet være her? Tenk el-bil: batteriet er spinndyrt og har kort levetid. Billig strøm på natta lagres i "batteriet" varmvannstanken. Solvarme kan lagres noen dager i flere m3 med vann. Vindstrøm fra Scotland er foreslått sendt til pumpekraftverk på Sørlandet. Dette er meg bekjent eksempler på dagens batteriteknologi.
En vp trenger et et sted å hente varme fra, og et sted å levere den til. Her er det ene stedet en "boks". [...] Den må hente/levere varmet fra en prossess i maskinen. Det kan fungere som et batteri/magasin, men batterier har en begrenset kapasitet og må lades opp. Dvs den må ha sykluser. [...] Uønsket kulde og varme må fjernes eller lagres noe sted. Energi blir ikke borte eller oppstår.
Ein "høvding" burde kanskje vite dette...(?), men:
Ei VP tek vanlegvis varme frå ein stad ute, og leverer inne (oppvarming); eller tek varme frå inne og dumpar ute (kjøling). Men det kan kombinerast. Varmen du tek frå eit kjølerom kan brukast til å varme eit opphaldsrom. Men då må du ha kjølebehov og varmebehov som er tilnærma like og samtidige.
Det jeg prøver å si er at dette kan ikke være bare en vp. Hvis denne viker må det skje en eller annen termisk reaksjon innvendig ellers vil den fungere like bra som et kjøleskap energiøkonomisk.
KjellG: Ei "regererativ brenselcelle" er ei form for batteri. Det skal vere ei slik (ifl. Folkestad) i tingen. Ei brenselcelle brukar hydrogen og oksygen og lagar straum og vatn; ei regenerativ brenselcelle kan også gå i revers og bruke straum og vatn og lage hydrogen og oksygen (elektrolyse). Energi kan lagrast som hydrogen.
KjellG: Ei "regererativ brenselcelle" er ei form for batteri. Det skal vere ei slik (ifl. Folkestad) i tingen. Ei brenselcelle brukar hydrogen og oksygen og lagar straum og vatn; ei regenerativ brenselcelle kan også gå i revers og bruke straum og vatn og lage hydrogen og oksygen (elektrolyse). Energi kan lagrast som hydrogen.
Ja, det fungerer omtrent på samme måte som dette:
En sten som faller ned representerer utløst energi. Ved å trille stenen opp igjen (kjøre den i revers) kan en igjen utløse energi, osv, osv, Fin sak det der, kalles også for perpetuum mobile.
I en brenselcelle kombineres hydrogen og oksygen til vann + energi. For å spalte vann til hydrogen og oksygen må det tilføres en energimengde av samme størrelse som den frigjorte. Hvor kommer nytteverdien av dette inn? Ligner mest på en friksjonsløs pendel.
Nei, den steinen din er ingen perpetuum mobile dersom du utnyttar senkinga av steinen til noko. Men du må tilføre høgverdig energi (arbeid) for å halde det i gang. Sidan det vil vere noko tap, må du tilføre meir arbeid enn du brukar.
Du må tilføre elektrisitet til brenselcella, ja - som for andre batteri. Det er nok ei del tap her, så du må tilføre meir enn du brukar. Nytteverdien står det om til slutt i #681.
Sjølv konkluderer eg vel med at dette kan være mulig, så gleder med til lansering ein gang i februar.. ..men, mest sannsynlig må det da være basert på kald fusjon såvidt eg ser det.
Tilførsel av vann (eineste mulige energikilde?!) og litt strøm gir energiutbytte på 1:13.. ikkje verst det, eller rettere sagt ganske så fantastisk!! Det kan kun være kald fusjon?!!
Eg har venta lenge på dette gjennombruddet (kald fusjon). Hadde egentlig sett for meg at det blei implementert i større kraftverk fra starten av, men er jo flott å få det inn i heimen.
Om det ikkje er kald fusjon, så trur eg det heile dør ganske så stille ut.... da det viser seg å være forfalsket data eller anna forsøk på svindel.
Ingenting stygt om deg aasg eller bekjentene dine. Dåke har gjort ein god og ærlig (som eg ser det) presentasjon og forsøk på diskusjon, sjølv om det da kanskje til slutt vil vise seg at dåke og har blitt ført bak lyset her.. (?) Regelen om at når ting høres for fantastisk ut til å være sanne, så er dei sjelden det, stemmer som oftest dessverre. Den som venter får sjå..
Kaldfusjon ja..., det er ikke det mest troverdige området av vitenskapen som sikkert mange vet.., ettersom det har vært flere som har hevdet de har fått det til, men ingen har kunnet repetere noen av forsøkene og minst ett tilfelle har vært ren bløff.
I siste papirutgave (3/11) av Teknisk Ukeblad er kaldfusjon på banen igjen ved forskerne Andrea Rossi og Sergio Focardi fra universitetet i Bologna. De hevder å ha fått til fusjon av nikkel og hydrogen, som gir kobber som produkt. Energimengden fra fusjonen påstås å være 12kW og trenger kun 400W for å drives. Ingen CO2 og intet radioaktivt avfall. De påstår også at de skal starte den kommersielle produksjonen av fusjonsmaskinen i år...
Den som lever får se..,, i mellomtiden kan vi se på denne videosnutten på youtube hvor de har et møte med italiensk presse angående eksperimentet.
Ein "høvding" burde kanskje vite dette...(?), men:
Ei VP tek vanlegvis varme frå ein stad ute, og leverer inne (oppvarming); eller tek varme frå inne og dumpar ute (kjøling). Men det kan kombinerast. Varmen du tek frå eit kjølerom kan brukast til å varme eit opphaldsrom. Men då må du ha kjølebehov og varmebehov som er tilnærma like og samtidige.
Varme/kjølebehovet vil vanlegvis variere. Då skrur varmepumpa seg ned/av. Ordinære VP dreg då mindre last frå el.nettet. Men du kan i staden trekke konstant last frå nettet, og lagre overskotet i eit batteri. Så tappar du frå batteriet når du treng mykje varme.
Dersom el-prisen varierer over døgeret, kan det også vere interessant å lagre elektrisk energi når prisen er låg, og så bruke når du treng varme.
Kven som har bruk for dette her i landet må du spørje nokon annan om.
Dette er meg bekjent eksempler på dagens batteriteknologi.
full pupp 1 time hvert halve døgn og resten brukes til lading...
Det jeg prøver å si er at dette kan ikke være bare en vp. Hvis denne viker må det skje en eller annen termisk reaksjon innvendig ellers vil den fungere like bra som et kjøleskap energiøkonomisk.
ja, noko slikt, men på den timen får ein det fine testresultatet ein kan bruke i reklamen....
....
Elles: Jafo sitt innlegg førte tråden til topps som lengste tråd i Byggebolig.no
http://www.byggebolig.no/index.php?action=stats ;D
..........
KjellG: Ei "regererativ brenselcelle" er ei form for batteri. Det skal vere ei slik (ifl. Folkestad) i tingen.
Ei brenselcelle brukar hydrogen og oksygen og lagar straum og vatn; ei regenerativ brenselcelle kan også gå i revers og bruke straum og vatn og lage hydrogen og oksygen (elektrolyse).
Energi kan lagrast som hydrogen.
Ja, det fungerer omtrent på samme måte som dette:
En sten som faller ned representerer utløst energi. Ved å trille stenen opp igjen (kjøre den i revers) kan en igjen utløse energi, osv, osv, Fin sak det der, kalles også for perpetuum mobile.
I en brenselcelle kombineres hydrogen og oksygen til vann + energi. For å spalte vann til hydrogen og oksygen må det tilføres en energimengde av samme størrelse som den frigjorte. Hvor kommer nytteverdien av dette inn? Ligner mest på en friksjonsløs pendel.
Du må tilføre elektrisitet til brenselcella, ja - som for andre batteri. Det er nok ei del tap her, så du må tilføre meir enn du brukar.
Nytteverdien står det om til slutt i #681.
..men, mest sannsynlig må det da være basert på kald fusjon såvidt eg ser det.
Tilførsel av vann (eineste mulige energikilde?!) og litt strøm gir energiutbytte på 1:13.. ikkje verst det, eller rettere sagt ganske så fantastisk!! Det kan kun være kald fusjon?!!
Eg har venta lenge på dette gjennombruddet (kald fusjon). Hadde egentlig sett for meg at det blei implementert i større kraftverk fra starten av, men er jo flott å få det inn i heimen.
Om det ikkje er kald fusjon, så trur eg det heile dør ganske så stille ut.... da det viser seg å være forfalsket data eller anna forsøk på svindel.
Ingenting stygt om deg aasg eller bekjentene dine. Dåke har gjort ein god og ærlig (som eg ser det) presentasjon og forsøk på diskusjon, sjølv om det da kanskje til slutt vil vise seg at dåke og har blitt ført bak lyset her.. (?) Regelen om at når ting høres for fantastisk ut til å være sanne, så er dei sjelden det, stemmer som oftest dessverre. Den som venter får sjå..
I siste papirutgave (3/11) av Teknisk Ukeblad er kaldfusjon på banen igjen ved forskerne Andrea Rossi og Sergio Focardi fra universitetet i Bologna. De hevder å ha fått til fusjon av nikkel og hydrogen, som gir kobber som produkt. Energimengden fra fusjonen påstås å være 12kW og trenger kun 400W for å drives. Ingen CO2 og intet radioaktivt avfall. De påstår også at de skal starte den kommersielle produksjonen av fusjonsmaskinen i år...
Den som lever får se..,, i mellomtiden kan vi se på denne videosnutten på youtube hvor de har et møte med italiensk presse angående eksperimentet.
http://www.youtube.com/watch?v=gCdxpt86fv4