6,693
125
4
Valg av energikilde for å erstatte oljefyr
9
0
Heisann,
Vi har kjøpt et hus med oljefyr, og etter en dyr vinter med oljekostnader og x antall servicer på oljefyren er vi rimelige lei, og ser derfor etter en god erstatning.
Huset er på ca. 240 m2 fordelt over to etasjer og bygget i 1970 og ligger utenfor Lillestrøm. Det er for det meste vegger, vinduer og tak fra byggeåret. Det samme gjelder radiatoranlegget, der vi ser for oss å beholde radiatorene i 2. etasje, og legge gulvbåren varme i hele 1. etasje.
Etter våre beregninger så bruker vi ca. 4 - 4,5 m3 med olje i året, samt noe strøm til oppvarming. Det føles som om vi brenner opp penger...
Vi har hatt ca. 10 forskjellige leverandører av l-v- og v-v-varmepumper på befaring, men det har absolutt ikke gjort ting klarere, da det blir for mye selgersnakk, kun deres egne løsninger er gode nok. Prisene varierer også ekstremt mye. For luft-vann ligger laveste tilbud på 185k og dyreste på 300k. For væske-vann ligger billigste på 225k og dyreste tilbud på nærmere 330k. Prisene er FØR Enova-tilskudd, og inkludert fjerning av gammel fyr og tank (ca 20k). Dette er såpass stive priser at vi har blitt åpne for tanken på å drive hele anlegget med strøm.
Her inne på forumet virker det som om folk har tonnevis av erfaring med samme problemstilling, derfor fint om noen kunne delt deres valg, og hvorfor valget falt på akkurat dette.
Vi har kjøpt et hus med oljefyr, og etter en dyr vinter med oljekostnader og x antall servicer på oljefyren er vi rimelige lei, og ser derfor etter en god erstatning.
Huset er på ca. 240 m2 fordelt over to etasjer og bygget i 1970 og ligger utenfor Lillestrøm. Det er for det meste vegger, vinduer og tak fra byggeåret. Det samme gjelder radiatoranlegget, der vi ser for oss å beholde radiatorene i 2. etasje, og legge gulvbåren varme i hele 1. etasje.
Etter våre beregninger så bruker vi ca. 4 - 4,5 m3 med olje i året, samt noe strøm til oppvarming. Det føles som om vi brenner opp penger...
Vi har hatt ca. 10 forskjellige leverandører av l-v- og v-v-varmepumper på befaring, men det har absolutt ikke gjort ting klarere, da det blir for mye selgersnakk, kun deres egne løsninger er gode nok. Prisene varierer også ekstremt mye. For luft-vann ligger laveste tilbud på 185k og dyreste på 300k. For væske-vann ligger billigste på 225k og dyreste tilbud på nærmere 330k. Prisene er FØR Enova-tilskudd, og inkludert fjerning av gammel fyr og tank (ca 20k). Dette er såpass stive priser at vi har blitt åpne for tanken på å drive hele anlegget med strøm.
Her inne på forumet virker det som om folk har tonnevis av erfaring med samme problemstilling, derfor fint om noen kunne delt deres valg, og hvorfor valget falt på akkurat dette.
Ev kaste ut selve oljefyren og sette inn en elkassett og varmtvannsbereder.
Hva mener du med pakke inn oljefyren i Glava?
Ser ikke nødvendigvis etter det billigste valget, men det smarteste. Men ja, med dagens strømpriser så er vel elkassett og bereder fort det beste valget.
Under forutsetningen "med dagens strømpriser", ja.
Den store fordelen med sol/grunn-varme er at du i langt større grad isolerer deg fra effekten av fimbulvintre. Det er ikke så lenge siden 2010-vinteren, da spotprisen på strøm lå rett oppunder 10 kr pr kWt - riktignok bare i en kort periode, men over en lengre periode var likevel strømprisen ekstremt høy.
En luft-luft eller luft-vann VP vil også "lide" i lange/kalde vintre, men i normal-vintre kan de gi deg en viss isolasjon mot ukontrollerte kraftpriser. En fjell/jord/vann-vann VP vil isolere deg langt mer, både mot fimbulvintre og strømpriser som av ulike grunner går ut av kontroll.
Så jeg legger inn en sterk stemme for en VP som henter varmen fra fjell/jord/vann. Og jeg støtter fullt ut å legge inn golvvarme over alt det der er mulig: For det første kan du holde romtemperaturen et nevnevedrig hakk lavere (i området 3-5 grader lavere) når golvet er lunt; det reduserer varmetap til omgivelsene betydelig. Dernest har en VP vesentlig høyere virkningsgrad om den kun skal varme mediet opp til 28°C for golvvarme, ikke til 60°C for radiatorer. Og til sist: Komforten ved å gå på et lunt golv er vesentlig for velværet!
En oljefyr er et ildsted med diverse varmetap pga begrenset isolasjon. Dersom en pakker inn den gamle fyrkjelen i isolasjon vil en redusere uønsket varmetap.
Med et elforbruk på ca 40.000 kwt pr år, og strømpris på 0,85 øre får du en utgift på ca kr 34.000 pr år. Ved å gå over fra olje til elektrisk vil du altså spare ca kr 13.000 pr år.
Dersom installasjon av en elektrokjel kommer på kr 120.000 vil tilbakebetalingstiden bli i overkant av 9 år, gitt at du har et rentefritt lån. (Du har neppe et rentefritt lån, men det gjør sammenlikningene noe enklere her, og dagens realrente er jo faktisk ned mot null.)
Gitt at du kan oppnå en besparelse på 20.000 kwt pr år ved å installere en luft-vann varmepumpe som koster deg 185.000. Har du da et rentefritt lån vil tilbakebetalingstiden bli nesten 11 år, sammenliknet med kun å fyre med elektrisk. Fyrer du med olje blir regnestykket gunstigere.
Dersom du med en bergvarmepumpe klarer å spare hele 25.000 kwt pr år og investeringen er 225.000, vil tilbakebetalingstiden også bli nesten 11 år, også dette sammenliknet med å fyre kun med elektrisk.
Sett at du installerer en luft-luft varmepumpe og sparer 10.000 kwt pr år og investeringen er på kr 30.000,-. Da er tilbakebetalingstiden bare 3,5 år.
Det er vel lite tvil om at luft-luft varmepumpe er et godt og rimelig alternativ. Det er sterk konkurranse og etter hvert velprøvd teknologi for nordiske forhold. At man i tillegg kan få kjøling om sommeren er jo heller ingen ulempe.
Og så lurer du vel på hva vi har gjort… Vi kommer til å installere bergvarme i løpet av sommeren. Stor investering og lang tilbakebetalingstid, men håper og tror at dette over 20-30 år vil lønne seg. Har også luft-luft varmepumpe og er forsåvidt fornøyd med det også, og vil i fremtiden være backup og brukes til kjøling. (Utformingen på huset gjør det bortimot umulig å utnytte kjøling fra bergvarmepumpen uten _betydelige_ ekstrakostnader.)
Se eksempel på elkassett: http://byggebolig.no/el-kassett-dobbelmantlet/pris-pa-installasjon-av-el-kassett
Pt slås det ned pæler til fjell ved kirken i Lsm. Det synes å være langt ned. Hva med kostnad på foringsrør? https://www.ngu.no/en/node/2075
Det er jo bergvarmepumpe vi i utgangspunktet var på jakt etter, men som sagt er 300k mye penger å investere. Det er riktignok det dyreste alternativet, men i følge de som ligger på den prisen er billigere alternativer bygget på 'gammel' teknologi - altså ikke inverterstyrt, blant andre ting.. Man bør kanskje legge inn i regnestykket å bytte ut gamle radiatorer med nye også da. selv om jeg har hørt at gamle radiatorer ofte ble overdimensjonert, og kan takle lavere temperaturer.
Kan jeg spørre om hvilken type bergvarmepumpe Aparo monterte hos deg? Thermia? Du er fornøyd?
I Lillestrøm er det nok lite fjell, men under huset mitt er det heldigvis masse.
Prisen for elkassett hørtes jo ikke akkurat avskrekkende ut, selv om dette er fra 2012. En kan jo bytte ut dette med en varmepumpe om strømprisene evt. skulle fyke i været. Selv om en da trolig vil måtte se langt etter Enova-støtten. Da blir det fort en dyr mellomløsning..
Beslutninger, beslutninger...
Vedr. kostnad på elektrisk fyrkjele. Det er nok i overkant av hva selve fyrkjelen og installasjon av denne vil koste, men det baller ofte på seg med oppgradering av inntaket og nye kurser fra sikringsskap til fyrrom.
Bruk av el-kassett kan være et godt og rimelig alternativ til å skifte ut hele fyrkjelen.
Vi har ikke tenkt å bytte ut radiatorer i første omgang. Vi prøver en vinter eller to og ser hvordan det fungerer. Hvis det ikke er tilstrekkelig varme kan det være aktuelt å skifte ut noen radiatorer eller sette inn viftekonvektoror.
Forøvrig ønsker jeg meg også en inverterstyrt bergvarmepumpe, selv om jeg egentlig tror en "gammeldags" on-off pumpe fungerer helt fint hvis man har en passe stor akkumulatortank. On-off pumper er jo velprøvde saker, så ville ikke vært så redd for det.
Har dere falt på valg av varmepumpe enda?
Jeg legger også merke til at tilbyderne avviker veldig i antall KWh de mener er tilstrekkelig, selv om de får oppgitt samme info. Man vil jo gjerne ikke kjøpe en underdimensjonert varmepumpe. Tips til beregningsprogram el. for å beregne dette selv?
Vi venter vel egentlig på at Nibe 3-12 KW for 230 volt i tre fase skal komme i salg. Når jeg har fått sett over spesifikasjonene er vi nok klare til å bestille. Det som er sikkert er at pumpen har inverter og ettersom vi har 230 volt IT system i huset er utvalget av inverterstyrte pumper begrenset.
Vi har delvis beregnet størrelsen selv, men har også fått en beregning fra Nibe. Min tanke er at man med inverterstyrt pumpe ikke er like avhengig av å treffe eksakt. Pumpen vil jo bare levere det som trengs. Maksforbruket og gjennomsnittlig forbruk i huset har jeg brukbar kontroll på ved at jeg har notert strømforbruk og oljeforbruk hver uke gjennom de to siste vinterne.
Vet du prisen for den varmepumpen vil ligge på ca. (da tenker jeg kun varmepumpen)?
Har fått to priser på Ecoforest 3-12 som også er for 230v, hvor begge tilbudene kommer godt over 300k inkludert alt. Selve varmepumpene ligger på 140 - 150k. Begge har forutsatt en energibrønn på 250 meter.
Ligger de fleste, tilsvarende, inverterstyrte pumper på ca. samme prisnivå?
Har på den andre siden fått tilbud på en on/off-pumpe på 12KWh på rett i overkant av 200k, inkludert alt. Med energibrønn på 180 meter. Er virkelig en inverterstyrt varmepumpe verdt ca. 100k mer totalt sett, eller vil du tro det er mulig å få tilsvarende varmepumper som nevnt over billigere?
Pr i dag med 10-12grader ute, er tur-temp på vannet over 50 grader. I vinter når det var -25, var tur-temp under 30grader. Elkjelen klarte rett og slett ikke å levere nok effekt. I tillegg har vi "kun" 40A hovedsikring, så når vi skulle bruke tørketrommel, komfyr og andre litt strømkrevende aktiviteter i tillegg, måtte vi skru av varmekablene rundt om i huset for at hovedsikringen ikke skulle gå..
Så er jo spørsmålet hva det koster å oppgradere hovedsikringen? Du har jo vesentlig mer areal enn oss (163kvm) og sannsynligvis et hus med enda større varmebehov.. Må du ha større tverrsnitt på kablene som går inn i huset?
Selv drømmer jeg litt om å investere i vedkjel som forvarmer. Jeg regner med å spare ca 10-15000kwh i året. Imidlertid er det jo et prosjekt å skaffe så store mengder ved.
l/v og v/v er laget for/til lavtemp varmeanlegg. Da er gamle radiatorer for ineffektive.
Frem til nå har vi beholdt sentralfyren siden den er et stort stykke arbeid som må til for å fjerne den og den også kan kjøre el på tappevann i tillegg til ved. Vi anskaffet en el-kassett til radiatorene, og denne var innstilt på ca 70 grader gjennom den første vinteren. Etter første driftsår ble det riktignok billigere enn olje, men likevel et saftig el-forbruk. Året etter installerte vi vedovn i stuen.
Det vi gjør nå er å stort sett kjøre el-kassetten/radiatorene på ganske lav varme (ca 40-45 grader) for å holde en viss grunn-lunk og være litt bevisst på hvilke rom som er i bruk og ikke. Opplever det ikke som ineffektivt, i hvert fall ikke der vi har skiftet ut til nye radiatorer. Kombinasjonen av lav grunn-varme på radiatorene med bruk av vedovn og noe el-oppvarming (gulvvarme og et par frittstående el-varmeovner som brukes ved behov) har redusert el-forbruket noe i forhold til første driftsår med el-kassett. El-kassetten/radiatorene er for øvrig i bruk ca 7 måneder i året.
Jeg hogger en del ved selv og anser det som gratis energi. Før noen problematiserer hvorvidt selvhogst er gratis eller ikke (salgsverdi, timer brukt osv), så er mitt utgangspunkt at vedhogst er en slags rekreasjon/hobby og for en kontorarbeider er det litt kult å fyre egenprodusert ved.
Vi kjører med 60 grader på vannet, det kombinert med nye termostater til samtlige radiatorer gjør at forbruket ikke er så ille. Vi har i tillegg varmepumpe som varmer opp hoveddelen i 1 et, men greide oss fint en vinter uten denne også
Imidlertid bør en vurdere hvordan det er med håndtering, transport, lagring osv i sitt tilfelle. Å kjøpe ved kommer fort i klasse med å kjøpe kWh.
De fleste radiatorene er gamle. Har tenkt på å skifte termostater, men det har blitt med tanken.
oppom, så skal jeg vise deg varmefolie... har man et radiatorsystem fra 1970
så vil det uansett komme påkostninger, og da kan folie faktisk være et alternativ,
selvfølgelig sammen med en luft/luft varmepumpe..
Tror vi sparte mellom 5-10k kWh i året bare på det...
I tillegg etterisolerte vi og byttet vinduer, det sparte vi nok ytterligere 5-10 kWh på, hehe
Er det noen som har tall på hvor mye dårligere virkningsgrad man får med 60 grader på vannet vs 27 med luft/vann varmepumpe?
Jeg hadde ikke stusset med ditt forbruk.
Kjør på!
Opplever du trekk fra vinduer/dører, vegger og kontakter?
Jeg har hatt noen prosjekter(eldre hus) hvor jeg har isolert ytterveggene på innsiden med nye 5cm Glava+vindsperre(Isola Soft) før panel/gips, samt lagt dyttestrimmel og skummet lett. Enkelte ganger isolert tak eller lektet ned tak, men det har variert litt med hva som var hensiktsmessig. Totaleffekten av dette har vært at rommene har vært komfortabelt varme om vinteren og det har holdt med 1-2 panelovner(Mill) med termostat per rom uten at de trengte stå på så mye. Alle prosjektene har fått ny moderne peisovn(Scan) i stue som avletter panelovnene hvis det er ekstra kaldt ute.
Det som ofte gjør eldre hus plagsomt kalde, er at varmen forsvinner ut i alle sprekker som kommer med tiden, eller forsvinner oppover gjennom etasjeskillene og til loft. Bare ved å eliminere dette så blir huset mye lettere å holde varmt. Og bør være første tanke for å løse varmeproblematikken. Hvis man ikke er fornøyd etter å ha løst det, så kan man jo investere i bedre oppvarmingsløsninger. Det å kun investere i ny oppvarmingsløsning er ikke spesielt økonomisk eller miljøvennlig.
Det er mange som snakker om at det lønner seg ikke da strømprisen er så lav nå....Men nettleie går jo bare opp hele tiden, og den følger jo også strømforbruk. Jeg mener at man ska gå for en rimelig V/V løsning, strømpris kommer at gå opp, iaf periodevis. lånekostnader for 200000 er vel 1000-1200kr/mån (boliglån) DVs 12-14000/år. Har du 35000kwh i forbruk og kan halvere den (sannsynligvis sparer man noe mer) så Dekker man ganske store deler av merkostnaden (og i alle fall rentene) i lån. Da menre jeg det kan forsvares økonomisk med tanke på at man på sikt vil nokk spare en god del på det.
MVH
Sakke
Har ikke innhentet noen tilbud enda, men prisene ligger åpent ute hos Nibe i Sverige:
http://www.nibe.se/produkter/bergvarmepumpar/NIBE-F1255/
Er jo noe dyrere i Norge, men gir en idé om hva man snakker om.
Prisforskjellen mellom en invertstyrt pumpe og on-off pumpe hos Nibe (i Sverige) er jo bare noen tusenlapper.
Prisforskjellen på 180 meter og 250 meter energibrønn utgjør vel ca 25.000 så hvor det er blitt av de siste 75.000 kan man jo lure. Kan jo høres ut som noen tar seg godt betalt, gitt at tilbudene ellers er sammenliknbare med hensyn på utstyr levert ellers osv.
La inn og bygde opp til flisfyring og mitt strømforbruk er over året et gjennomsnitt pr. time på bare 1.75kw med all bruk av lys, sagbruk, høvleri. Hele anlegget er spart inn neste år.
Bratt og Ulent
Tips om væske-vann varmepumper
Du kan alltids kontakte oss på Enova svarer om du har spørsmål.
Siden du har radiatorer, så ville jeg titta på ctc i250 og en ecoair 510/520 . Eller en ecoheat i 410/412
Du kan likegjerne ta on/ offmed radiatorer.og ctc løsningen har acctank . Du får et bra volum fra radiatorene, og den blir en "on" pumpe fra ca -5 grader ved ditt behov.
Det er folk i langt kaldere strøk i sverige og finland som sparer overraskende bra med l/v
Men siden det koster en del å bygge om /fjerne gammelt, så syns jeg det kan lønne seg å gå opp til bergvarme.
Jeg kjørte mitt gamle oljefyranlegg med høytemp radiatorer på ren el i noen måneder og hadde en strømregning som ikke var til å tro! 300 kwh døgnet! Selv med oljepris på 9 kr litern den gangen var det bare å skru på oljefyren igjen.
Et alternativ er å bytte til en dobbelt mantla på 12-15kw , har man 3 fas og en 63a hovedsikring får man det til å gå.
Så kan man seinere koble en vp på den.
Men med at du vil få igjen 50000,- fra enova ved å fjerne alt og sette inn bergvarme, hadde jeg nok gått for det. De fleste jeg kjenner er fornøyd. noen har måtte bytte ut noen radiatorer for å takle de kaldeste dagene, ellerfyre i peisen har man det.
Kompis gikk fra 3500liter olje, til 7-8000kwh i året
Til oppvarming og vv.. 70 talls på 170m2 boa. Små radiatorer. Ivt greenline montert for 8-9 år siden.
Inverter er som sagt ikke så viktig ved høy temp radiatorer.. Eller radiatorer generelt.. Den blir on hele tiden rett under nullen uansett..
Hadde ikke kjøpt noen dobbelmantlet bereder før alt er bestemt. Vips så sitter du med en plasskrevende bereder du ikke trenger.
Du får uansett mindre ekstra i lån utgifter enn du får i fyring, iallefall vinterstid., selv om nbetalingstiden er balle.. Mitt anlegg etter enova støtte kom på 120k, og med en besparing på 8-10000 i året med dagens strømpriser, kan jeg ikke akkurar juble over lønnsomheten
Selv om det ikke "lønner seg" - det gjør ingen form for forsikring heller. Rasjonellt sett taper du masse penger på å betale forsikringspremier. Du gjør det likevel, fordi det gir deg noe helt annet enn "maksimal avkastning": Det gir deg trygghet hvis du skulle rammes av mye større ulykker enn gjennomsnitts-nordmannen. For gjennomsnittsnordmannen er det bortkastede penger. Men det er legitimt å vurdere etter andre kriterier enn maksimal avkastning og minimal nedbetalingstid.
Det får man ikke med varmekabler.. Utgift som aldri går i null, og de fleste jeg kjenner med det, har dem ofte på lavest mulig for å spare strøm.
Mens oss med vp og vbv gjerne unner oss badeshorts temp inne hele vinteren fordi det koster ikke mye mere å ha det digg
Det er ingen garanti for at det ikke kan bli slik i Norge også. Å ha flere muligheter (mindre risiko) for å varme boligen sin vil jeg se på som en fordel.
Om du kjøper en F1255-16 selv fra Sverige kommer den på rundt 70.000,- (hos Rinkaby Rør f.eks). Den er selvsagt 400V så du må ha en trafo i tillegg. En 16kVA lavtapstrafo koster rundt 22.000,-, en 12.5KVA rundt 20.000,-. Totalen blir alikevel antageligvis langt lavere enn å handle en 230V utgave i Norge.
Skulle jeg bygd nytt hus i et område med 230V tror jeg at jeg hadde gått for trafo for hele huset med en gang. Alt blir så mye enklere med 400V, ikke bare varmepumper men også store induksjonstopper, lading av elbil osv.
Det er kun kompressoren som trenger 400V. Min v/v varmepumpe er på 10kw og denne trafoen fungerer. Tap er ca 70 watt. Påstår at cop er bedre enn 230v og oppveier delvis for dette tapet.
Takk for alle innspill!
Jeg ble litt inaktiv grunnet familieforøkelse, og la dette prosjektet litt på is..
Men i ettertid har vi mottatt en del nye tilbud, og fikk til slutt en god pris på Nibe F1255 3-12 varmepumpe. Alt er ikke helt spikret enda, men blir trolig oppstart tidlig august.
Fikk også et ålreit beregningsprogram av en kollega for beregning av inntjeningstiden på dette anlegget. Forutsatt at det ville kostet oss minst 50k uansett hvilken løsning vi ville landet på for erstatning av oljefyr, og fratrukket alle andre kostnader i tilbudet som går mer på komfort enn varmepumpeinstallasjon, så vil inntjeningstiden på dette være 15/16 år - forutsatt en gjennomsnittlig energipris på 70 øre pr. kWh.
Får håpe på dyrere strømpriser!
280m2 hus fra 71 med originale vinduer og isolering (er under rehab nå)
Forbruk av olje har jeg hørt at har vært 6-7 kubikk og etter oljen ble kuttet ut så har det gått fra 50-80000 kwt (har akkurat flyttet inn)
Her har valget også falt på en Nibe 3-12kw samt totalt 240m aktivt hull (2stk) Har støp ned vannbåren varme i hele sokkeletg nå, og skal kjøre med en stor viftekonvektor i 1.etg fram til jeg skal pusse opp om et par år. Da blir det gulvvarme.
ca 93000 inkl moms for bare pumpen, så jeg syns ikke det var verdt å spare på Sverigepumpe med kostnad, plass og tap i trafo, dårligere garanti/reklamasjon osv...
Jeg har nå nylig kjøpt meg et hus i Fredrikstad som er bygget i 72, det er på 285m2 hvorav 45 skal omgjøres til utleiedel. Sitter da igjen med 240m2 stort hus som er sentralfyrt med kjele fra 2005 og tank fra 2011.
Jeg har absolutt ikke greie på slike anlegg men tenker det først og fremst må være fornuftig å etterisolere huset slik at det får 20cm isolasjon og bytte til 3-lags vinduer. Huset har antagelig rundt 30 radiatorer, tenker da at det kanskje kan byttes til konvektorer på en del av disse og fyre anlegget med strøm. bor i dag i et hus som jeg har totalrenovert, hvor det er 10cm isolasjon i veggene og balansert ventilasjon. huset er på 150m2 og fyrer kun med strøm. har et forbruk på 20 000kwh. nå er vi riktignok bare 2 personer da. er veldig skeptisk til kostnaden for å kjøpe luft/vann eller bergvarmepumpe da det bare er 5 års garanti på disse.
meninger ?
Har byttet alle vinduer til 3-lags energiglass og etterisolert en del vegger med 5cm ekstra innvendig etterhvert som rommene ble rehabilitert.
Oljefyr ble byttet i en 9kW IVT-pumpe i 2006, 200m boret brønn (181m aktivt). Kostnad 115.000,- for alt (gjorde hele installasjonen selv inkl. fjerning av oljefyr, hadde bare fagfolk til å bore brønnen og koble til strøm). Forbruk er nå 11.000kWh strøm i året for oppvarming og varmtvann til to husholdninger. Installasjonen ble spart inn på 7 år, nå er det ren netto besparelse på ca. 22.000,- pr. år.
Har forøvrig solcelleanlegg som leverer 13.000kWh i året, 2000kWh mer enn varmepumpa leverer
Hos oss var det radiatorer overalt men under rehabiliteringen har vi lagt gulvvarme (20mm PEX) i hele 1.etg. Nå er det bare radiatorer i 2.etg. og i leiligheten.
Men etter å ha lest en del innlegg her så forstås kostnaden som nærmere 250 000,- for en full installasjon. hørte også om en kar som måtte bytte pumpen etter 7 år, og de er jo ikke billige.
Nå har jeg ikke tatt over huset enda så er jo fortsatt en del forhold som er ukjent for meg, kan med andre ord ikke konkludere med noe enda.
Til fordel så står huset på fast fjell, det gjør vel kanskje boringen noe billigere ?
Varmepumper får man til 70-95.000,-. Så det er nok endel som tar seg rimelig grovt betalt for installasjonen om det skal koste 250k.
Vår IVT har forøvrig gått i 11 år nå uten noe annet trøbbel enn at vekselventilen måtte byttes. Går som en klokke, trenger ikke noe service. Tipper den går fint i 11 år til. Når den ryker blir det null besparelse i 4 år før den nye er nedbetalt, det kan jeg fint leve med.
Men hvor mye strømforbruk er det på pumpen ? hva mange kwh/år ligger du på ?
Vår VP bruker i snitt 11.000kWh i året for å varme opp 250m2 (2 bygninger) til 24 grader + varmtvann til 2 husholdninger. I et mer moderne og bedre isolert hus bør forbruket bli endel lavere.
I år har det ikke gått en eneste kWh til tilskudd ennå pga. at kulden har uteblitt. Om dette været fortsetter havner vi godt under 10.000kWh i år
Det var faktisk oppfølgingsspørsmålet mitt. Ser at Fredrikstad har en årsmiddeltemp på 6,0 grader. Det kan vel kanskje da ligge til rette for L/V ? men vil den varme vannet nok for gamle radiatorer ?
Jepp, men ikke så enormt mye lavere vel? Selve VP og innkobling koster omtrent det samme, så forskjellen er selve borehullet?
Ulempen med L/V er en stor og stygg utedel samt null mulighet for nesten gratis kjøling. Vi har 3 viftekonvektorer i huset som kjøler ned stuen og 2 soverom sommerstid til en kostnad nær null. Genialt
Lavere? Det er da ganske mye "stæsj" du trenger ekstra med L/V enn med L/L. For eksempel pumpe(r), varmtvannstank, tilleggsvarmeelementer osv.
Men ser du litt mer generelt på det: Stort marked, stort prispress, gjør at produsentene i langt sterkere grad velger materialer og løsninger som er "det billigste som er godt nok", for å kunne konkurrere på pris. Det er langt mer plast og mindre stål i en LL-VP til 12.000 kr enn i en VV-VP til 80.000. Når LL-VPen har blitt ti år gammel, kan man begynne å tenke på når den må skiftes ut, men en VV-VPen som begynner å bli sliten etter tilsvarende tid er det noe galt med - den forventes å vare tre ganger så lenge.
En kostbar, robust løsning er en langt mer langsiktig investering. Har du anledining til det, kan det på sikt være billigere. Skulle likt å se beregninger for totalpris/kWt - investering, drift, vedlikehold - over hele levetiden til en VV-VP vs hele levetiden til en LL-VP! Det kan godt hende at VV-VPen ville bli billigere (særlig om beregningen inkluderte f.eks. driftskostnadene 2010-vinteren).
Det var derfor jeg skrev "i noen tilfeller lavere" for dette har du ofte allerede i et vannbårent anlegg.
Poenget er at da burde varmepumpen vært billigere, noe den vel ikke er. Tror dette har med lite volum og liten konkurranse å gjøre. På LL varmepumpe så ser vi jo at her begynner konkurransen å virke.
Svært mange punkter gjør det vanskelig å sette opp en "korrekt" sammenligning - og det vil alltid være noen som har (ofte velbegrunnede) meninger om at beregningen burde vært gjort annerledes.
Noe av det viktigste er langsiktigheten. Når en LL-VP er utslitt, kasserer du hele greia, og står med null igjen til neste anskaffelse. Når du skifter ut en VV-VP beholder du borehull, røropplegg, eksterne pumper osv til bruk med den nye VPen - men det ligger kanskje 30 år fram i tida. Så hvor stor andel av "tilleggskostnadene" skal vi tillegge denne pumpa?
Også viktig er hva som er dekket: Legger du sammen pris på LL-VPen og pisen på en VV-bereder når du sammenligner med prisen på en VV-VP med bereder? Sammenligner du prisen på en LL-VP som varmer stua, mot en VV-VP som leverer golvvarme til hele huset? Hvis du bygger nytt, regner du da hele prisen på golvet som en VV-VP-kostnad, eller ser du på hva det samme golvet ville kostet uten vannrør og regner differansen? Når jeg likevel skal flytte på store masser i hagen min og benytter anledningen til å legge ned rør på en drøy meters dyp uten at det koster så mye som et spadetak ekstra graving, bør jeg likevel tillegge en viss del av kostnaden ved masseforflytningen til VV-VP-kostnaden, siden den får stort nytte av det?
Diskusjoner omkring slike ting kan rive gamle vennskap i fillebiter!
(Merk: Jeg mente ikke å starte noen diskusjon rundt de tingene jeg nevner ovenfor! Det var kun ment som eksempler på hvor det kan være drastisk varierende oppfatninger om hva som er korrekt syn på livet.)
kanskje jeg for min del skal invitere en Daikin eller Nibe leverandør til å gå over anlegget og gi pris på det som passer huset best ? ulempen med selgere er at de alltid vil selge det dem har mest profitt på
I mange tilfeller så kan svaret være ja, en bør kanskje tenke nytt og lage en ny helhetlig løsning. Jeg har vært borti en slik omgjøring med mer enn en varmepumpe og økonomisk gevinst var her ekstremt stor.
Huset jeg har kjøpt er 2 etg med 2 bygningskropper plassert mot hverandre. 145m2 grunnflate.
måtte vel hatt 4 LL pumper for å få varmet opp hele huset da ?
sokkeletasjen har også radiatorer.
Blir mer og mer usikker på hva slags varmepumpeløsning som er best jo mer jeg leser om emnet.
Men tror jeg må ha en høytemperaturløsning basert på disse radiatorene:
Legger ved et bilde av sokkeletasjen også. stue soveromsdelen oppe til venstre skal bli utleiedel
I mindre viktige rom kan en vurdere å montere sammen flere av de minste, men da bør en nok være rørlegger selv.
kobler man inn shuntventiler for å regulere varmen ned ?
har forstått det slik at det er fornuftig med bergvarme hvis man ønsker kjøling, huset har sol hele dagen, antar at det blir grådig varmt på sommeren
Det er også en mulighet, i stua i utleieleiligheten vår monterte jeg bare en til lik den som sto der. Den var blitt til overs på badet som vi hadde oppgradert til gulvvarme.
Å koble dette med klemringskoblinger selv er relativt enkelt (bare husk støttehylse), lekkasjepotensialet er også svært begrenset.
Vi har en shunt som regulerer ned gulvvarmen ja. Varmepumpa lager den temperaturen som kurven tilsier, den er satt opp etter radiatorene i utleieleiligheten vår. Varmepumpa har også innebygget styring for ekstern shunt med egen kurve, den kurven er da satt lavere og med maksimaltemperatursbegrensning. Egen samlestokk og sirkulasjonspumpe for gulvvarmen (7 kurser mens radiatorfordeleren har 12+3 fordelt på to bygninger).
Men radiatorene skal vel ha 80grader, betyr det en egen shunt for tappevann i tillegg til en shunt/Sirkpumpe for gulvvarme?
Det betyr en radiatorfordeler med 12 kurser i hovedbygningen og en med 3 kurser i leiligheten (som er egen bygning).
80 grader? Vi kjører maks 45 grader i radiatorene. 80 grader er høytemp-system og ubrukelig for varmepumpe. Tipper det gikk 55-60 grader i radiatorene før vi oppgraderte størrelsen.
Tappevann er en egen krets og tank, varmepumpa bruker en vekselventil for å slå over til varmeproduksjon. Varmtvannet er stilt inn på 49 grader med hysterese på pluss/minus 4 grader. Den starter altså på 45 grader og varmer til 53 grader.
er det slik at det må bygges inn en shunt pr. kurs for vbv ? kostnad 5-6k ?
Du trenger ingen shunt for den varmeste gruppen, denne styres av varmeproduksjonen fra varmepumpen. Grupper som skal ha lavere temperatur må ha en shunt for å begrense.
Varmtvann og varme produseres ikke samtidig, det er en vekselventil som veksler mellom disse. Normalt må varmepumpen levere endel høyere temperatur for vv-produksjon enn for varmeproduksjon.
Ja, har man en stor akkumulatortank blir det litt annerledes enn om varmepumpa jobber direkte mot det vannbårne systemet. Da har man en stor tank som både leverer varme og varmtvann, mot det "normale" systemet der man har en vekselventil og pumpa jobber direkte mot det vannbårne systemet (evt. med en ekstra tank for litt utvidet volum). I sistnevnte tilfelle vil man ikke lage høyere temperaturer enn det radiatorene trenger.
På hytta skal vi ha akkumulatortank så der blir det to shunter. En for gulvvarme i tregulv og en for gulvvarme i støpt gulv i gang og bad (som skal ha høyere temperatur). Men den tanken skal fyres med ved og vil derfor kunne komme opp i 90 grader.
Du bør prøve å holde maks fremføringstemperatur under 50 grader, helst under 45 grader.
Dette vil nok holde for de fleste gamle radiatorsystemer, som ofte er noe overdimensjonerte. Men det skader jo ikke å bytte ute radiatorer med større modeller og / eller supplere med en viftekonvektor eller to.
COP vil selfølgelig bli deretter, vil nok tippe COP blir ca 3 hvis du må kjøre med tur-temp på 60 grader og oppover. Men det gir jo allikevel en betydelige besparelse. Snitt gjennom vinteren vil kanskje lande på cop 3,5.
Vil den lavere temperaturen føres til at det da tar lengre tid i teorien å varme opp ett rom, eller går det "oppiopp" om man økes størrelsen på ovnene?
Evt er det alt for sent på natta nå, og jeg brainfarter skikkelig å alt jeg skriver her er bare tull å virker ikke i praksis?
Anta at du holder en romtemperatur på 20 grader, da er radiatorene 40 grader varmere enn rommet. Med 40 graders radioatorer er de 20 grader varmere. Overføringen er proporsjonal med temperaturdifferansen, så du får bare halvdelen så mye varme overført.
Dette er på det helt grove nivået; det kommer sikkert inn en rekke detaljer som du må ta hensyn til ved finregning.
Hvis du skal varme opp et rom som har vært svært nedkjølt, la oss til til 0 grader, da du 60 vs. 40 graders temperaturforskjell til å begynne med, så de første gradene går halvannen gang så raskt md 60 graders vann som med 40. Så faller det gradvis av, i 60-graders-alternativets favør: Den siste graden fra 19 til 20 går (hårfint under) dobbelt så fort med vann på 60 grader.
Du kan jo ta med i betraktningen at om du også vil ha kjøling får du det praktisk talt gratis fra borehullet. Vi har tre viftekonvektorer for kjøling, to på hvert sitt soverom og en i taket i stua. Vi holder behagelige 24-25 grader i 1.etg sommerstid med minimalt strømtrekk selv om sola steker, og soverommene holdes på 19 grader. Greit når man har sør-vest vendte soverom som her, etter at sola har varmet de opp hele kvelden er det gjerne rundt 28 grader der før vi starter kjølingen. En halvtime senere er det behagelig leggetemperatur, og den holdes hele natta (termostatstyrt, og med svært lavt støynivå).
Kjøling får du også med luft/luft, men da med mye høyere strømforbruk og neppe på soverommene. Luft/vann gir ikke denne muligheten.
Er alle v/v pumper omtrent like på pris?
Har ikke gjort noen beregninger men med tanke på husets størrelse så burde det kanskje installeres en 9kw pumpe?
En Nibe 3-12kW inverterpumpe vil nok dekke de aller fleste hus rimelig godt. Mindre og veldig godt isolerte hus kan kanskje klare seg med 1,5-6kW utgaven, men prisforskjellen er liten. Ellers finnnes 4-16kW for de med store og/eller eldre hus. Men 3-12kW er nok "sweet spot"-utgaven tror jeg.
Det er så mange detaljer og konfigurasjons-alternativer at det blir for mye å sitere alt her.
Vær klar over at "Maks. el-tilskudd" ikke er noe som er fast bestemt av den pumpa du har valgt - det er noe du setter opp i en meny (kap. 8, under meny 5). Det setter du også opp hva slags sikringsstørrelse du har, slik at pumpa ikke kobler inn mer effekt enn sikringene dine tåler.
En 20 ampere sikring blir derfor litt snaut, men man kan jo evt. forsøke å legge inn et sperrebånd på toppen slik at kompressoren i praksis aldri vil yte 100%.
Eller sett opp en 3x25A sikring, den trekker jo uansett ikke mer enn 20,6A. Og det er sikkert kun ved vv-produksjon.
L/v Fujitsu waterstage 14kw - 145 000kr
L/v Daikin altherma lt 14kw - 165 000kr
V/v Nibe F1255 med 230m borehull - 270 000kr
Bergvarmeselgeren antyder at 14kw l/v ikke vil være tilstrekkelig for huset som er 287m2 og fra 70-tallet.
Grunnet 6 personer i huset osv
Jeg for min del er forvirret, hva tror dere?
Har du noen idé om hva energiforbruk på huset er pr år? Det gjør det litt enklere å synse om 14 kw er alt for lite.
Det er vanlig å bruke et el-element for å ta toppene de kaldeste dagene. Du kan bruke et el-element ganske lenge for prisdifferansen mellom luft-vann og vann-vann pumpen.
Dersom du kan leve med ulempen med å ha en utvendig varmeveksler, slik du har på luft-luft anlegg, så ville jeg ikke vært så veldig bekymret for kapasiteten. Fredrikstad er vel heller ikke kjent for å være et kuldehøl.
Dersom du er bekymret for å ha nok varmvann i dusjen vil det beste alternativet være å installere en større varmtvannsbereder. Det er forøvrig et godt råd for vann-vann modellen også (altså vurdere 1245 og ekstern vvb hvis du har plass.) Et dårligere alternativ er å ha en egen vvb i serie etter varmepumpen. Det drar noe ekstra strøm, men ikke allverdens hvis du skrur den ned til 60 grader.
Besparelsen på kr 36.000 pr år er trolig noe optimistisk, men ikke tatt helt ut av luften. Min buest-guess er ca 30.000 pr år.
Har forstått det slik at en vvb i serie også vil ha en elkolbe som kan slå inn i tide og utide og evt. øke forbruket med ytterligere 2000kwh.
tenker kanskje å plukke det ut av tilbudet for så se om det kanskje er behov etterhvert.
men er det slik at 1245 og 1255 pumpen er tilnærmet lik ?
1255 er en inverterstyrt pumpe. 1245 er en eldre modell med on-off styring. Det jeg mente var å se på 1155 og bruke ekstern vvb.
Men ser jeg kan detaljere tilbudet litt mer da jeg fikk en konkret oppstilling i posten i dag.
-Nibe 1255 R - 12kw
-Akkumulatortank 200l
-200l varmtvannsbereder
-slamutskiller med vannbehandling
-Nibe ECS shunt til gulvvarme
-trykkstyrt sirk.pumpe
-energimålerskap
-ekspansjonstank 18l
-RMU 40 styring
-20m rør mellom brønn og pumpe
-alt av deler, fjerning av gammel fyr og timer
boring av 220m kommer på 93000, tenker at det kanskje går an å hente flere tilbud på akkurat den biten.
lurer litt på om det anlegget kanskje er litt overkill ?
Nibe har vel effektvakt som overvåker det totale forbruket og unngår å koble inn varmeelementene når man trekker mye strøm ellers i huset - feks når induksjonstopp er på fullt.
Har fått et tilbud på 240m brønn til 75k, videre tenkte jeg å ta ekstra vvb på sikt. Kostnaden har da ihvertfall gått 25k ned med de 2 faktorene.
Mulig jeg misforstår men har ikke nibe F1255 innebygd måler som gir 10 000k i støtte fra enova?
Eller må energimålerskapet fra ABK monteres i tillegg?
Bergvarmeleverandøren beregner 18kw behov mens l/v beregner 11,7kw så her spriker det veldig. Nå har ikke jeg hatt noen konkrete tall å forholde meg til ift olje og strøm da jeg flyttet inn 1.april så kan ha noe med det å gjøre. Bergvarmeleverandøren kunne ikke forstå at 14kw lt pumpen til Daikin var tilstrekkelig
Anyways så er beregnet SCOP 3,5 vs 2,5
Noen tanker om dette folkens?
F1255 har innebygget energimåler, men det er på produsert energi. Det Enova ønsker er at du har en strømmåler (tre-fase) slik at du kan måle forbruket til selve varmepumpen. Hos oss ble strømmåleren montert i sikringsskapet. Med andre ord - ikke behov for noe eget skap. Selve strømmåleren koster vel ca kr 1.000, så med kr 10.000 i større fra Enova blir jo det en enkel beslutning.
Har en liten følelse av at du spør en frisør om du trenger en hårklipp.
Nå hører jeg til de som er tilhenger av grunnvarme (fjell eller jord - i mitt tilfelle blir det jord), men at du med 240 kvm bolig fra 1972 skal ha behov for mer enn 236 kWt/døgn når jeg i et 130 kvm 1959-hus hadde et maksimum på 65 kWt/døgn sist vinter, og forrige vinter én uke over på 83 kWt/døgn, resten under 75 kWt/døgn, det synes som at du står overfor en svært ivrig selger. (Jeg leser av måler ukentlig, så dette er snitt for en uke.)
Ikke la påstander om at 14 kW er utilstrekkelig styre valget ditt. Og skulle vi få en ny 2010-vinter er det ikke noe lovforbud mot å fyre opp i peisovnen eller hente fram den gamle varmluftsvifta. Ingen lov krever at all varme skal komme fra én eneste kilde også i ekstremperioder.
Er vel ikke helt unaturlig å la en leverandør beregne størrelsen på pumpa?
Har fått 2 forskjellige tilbud på F1255 men det andre var så dyrt og dårlig så har ikke brydd meg om å nevne det.
Huset er 285m2 og det er beregnet for 6 personer og inkluderer hybel i underetasjen.
Tanken min er at 14kw pumpen skal bruke elkolber unødvendig mye
Rasjonelt sett er det ikke helt unaturlig å spørre en frisør om du trenger en hårklipp, heller. Frisøren er jo fagekspert.
Jeg har opp gjennom tidene hørt så mange forunderlige uttalelser fra både håndverkere og rene selgere, at jeg har lært meg å ta alt slikt med et spadetak salt. Herværende nettsted er et godt sted å bli oppmerksom på problemstillinger og alternativer: Du finner ikke nødvendigvis Svaret med stor S her, men innen hvert fagområde får du nok hint om hva du bør ha av kunnskap om for å vurdere det selgere serverer.
For energi er jeg i den heldige situasjon at jeg har avlesinger og regnskap for huset 20+ år bakover i tid. Når jeg diskuterer nye løsninger, har jeg satt meg inn i grunnleggende (pluss litt) forhold om isolasjon og varmekapasitet og det ene med det andre. Det har de siste par årene jeg fra selgere / konsulenter hørt mange helt sprø utsagn, eller de har forsøkt å prate bort mine ønsker med helt uholdbare motforestillinger. Jeg har banket i bordet med beregninger og faglige argumenter som har fått dem til å "tie stille", når de skjønner at de ikke kan slenge fram hvasomhelst og bli trodd på det. Et par konsulenter har jeg regelrett sendt ut av huset, fordi de nektet å diskutere faglige vurderinger, men tviholdt på at 'mine tabeller sier at...'.
Kommer noen inn i mitt hus og sier at jeg "må" ha en 12 kW varmepumpe (288 kWt/døgn), når jeg de siste tjue år aldri har vært over 130 kWt/døgn (og det var 2010-vinteren, uten alternative varmekilder, som jeg nå har), og ikke gir seg, da får de fyken av meg.
Har du faktisk lyst på en 18 kW varmepumpe, uansett om du trenger det eller ikke, så for all del: Kjøp det, om du har penger. (For noen år siden fantes et eget nettsted for å presentere "I don't need it but I sure want it"-dingser.) Kjøper du en overdimensjonert VP, kan du slippe å tenke på f.eks. isolasjon og denslags.
Jeg medgir at min skepsis mot ekstreme varmekilder stammer fra et ungdomsopphold som utvekslingsstudent i midtvesten i USA: Huset hadde knapt isolasjon i det hele tatt i ytterveggene, men en gigantisk oljekjele som blåste ut masse varme. Likevel sto det så kaldt fra ytterveggene at møbler ble trukket en halv meter inn i rommet vinterstid for å unngå å fryse. Det var ikke god varmekomfort, sett med norske øyne! Kanskje det var billigere å brenne olje enn å isolere, men jeg vile foretrukket isolasjonen. Har du virkelig behov for 432 kWt pr døgn varme, da tror jeg at jeg ville trives bedre om du så på årsaken til det gigantiske varembehovet og gjorde noe med det, enten det er snakk om isolasjon i veggene eller utskifting av trekkfulle vinduer. Økonomi på lang sikt er bare en liten del av det; komforten ved å unngå kalde vegger og trekk fra vinduene er mye mer vesentlig.
Jeg er av natur skeptiske til selgere, den første som var her satt jeg i 2 timer og stilte spørsmål til, det kom klart frem at han ikke inngående kompetanse på området.
Den neste selgeren er i det minste en rørlegger som har holdt på med dette i 14 år. Men mistenker at begge selskapene bruker samme program for å beregne behovet til huset siden de tilbyr samme pumpen(12kw)
Som dere sikkert skjønner så er ikke dette fagområdet noe jeg jobber med til daglig og da er det fint at habile forummedlemmer kan dele sine erfaringer. Som jeg skrev i en tidligere post så sitter jeg med følelse av at pumpen kanskje er overdimensjonert noe.
Men fint at du kommer med vurderinger, det er kritiske spørsmål jeg sannsynligvis vil rette mot selger. Planen min er uansett å få installert en varmepumpe ila sommeren da jeg har lite lyst til å fyre med olje til vinteren
Min vurdering er klar: Har du noe i nærheten av behov for mer enn en 12 kW VP, da har du mer behov for utskifting av vinduer og bedre isolasjon. Min vurdering: Vil du være forberedt på å handtere ekstreme kuldetopper som forekommer hvert tiende år: Ikke gjør det ved å kjøpe en dobbelt så stor varmepumpe, men ved å ha tilleggs-varmekilder som ikke koster noe ved å bare stå der.
Selv om det skal en ekstremvinter til (på nivå 2010-vinteren) før jeg får behov for mer enn VPen (som enda ikke er på plass), setter jeg nå inn en effektiv peisinnsats i den åpne peisen i stua, og installerer vedovn i kjellerstua - begge gir utmerket 'kosevarme' selv om jeg kunne kjørt opp VPen istedet. Jeg har en portabel propanovn på 4,5 kW som brukes 'her og der': Varme opp feriehus ved ankomst, møtelokaler etc. Etter at jeg har hatt kun el-varme i tjue år har jeg et par vifteovner og oljefylte ovner som kan brukes ved ekstremkulde. Jeg tviler sterkt på at behovet vil oppstå, men de står nå der, dersom VPen ikke holder følge. Men det skal en ekstremt ekstrem vinter til for at den ikke skal klare det.
Jeg må nok si meg enig i den. Vi har hus fra 1900. Det er påbygd, ombygd og etterisolert flere ganger. To bygninger på til sammen drøye 250m2 varmes opp til 24 grader og det lages varmtvann til to husholdninger. Varmepumpa er en 9kW IVT Greenline HT C9 fra 2006 som tusler og går jevnt og trutt, den bruker ca. 11.000kWh i året. Ingen andre varmekilder. Vi kunne kanskje spart ytterligere 500-1000kWh i året på en 11kW pumpe, det hadde muligens vært optimalt. Men 14-18kW? Null bruk for slikt her ihvertfall, selv med stort og gammelt hus og høy innetemperatur.
Fikk foresten vite av oljeleverandøren at det har gått 3m3 på 1 år, da har det knapt bodd noen her i vinter+ 14000kwt i strøm. Så da tilsvarer vel det kanskje rundt 50 000kwt i året?
3 kubikk er endel ja, vi lå typisk på 2,5 kubikk + 6000kWh til varmekolben til varmtvann sommerstid. Og dette har vi altså fint erstattet med en 9kWh IVT bergvarmepumpe.
Jeg tror en 12kW F1255 vil være mer enn nok.
Tyder på at du bør se litt på isolasjon og tetting. Vil ikke bare spare penger, men øke den generelle komforten.
Forrige eier synes olje var så fint at han byttet fyrkjelen i 2005 og tanken i 2011. Må vel kanskje være et av landets nyeste anlegg;)
jkirkebo: Mener å huske at det ikke skilte så veldig mange tusen på de forskjellige utgavene.
Men jeg kan jo huske feil og
Dette er 12kw utgaven, så den går ned til 3kw, det vil kanskje hjelpe noe på start/stopp.
Men vet ikke hva slags levetid jeg kan forvente på denne pumpen ? den må kjøres med tur-temp ganske høyt vil jeg tro på de kalde dagene siden jeg kobler til eksisterende radiatorer.
De sier så fint at de lever 20-25 år men jeg vet ikke hva jeg skal tro
Vi hadde samme problemstilling her. Vi endte opp med å kjøpe 3 nye, ekstra store radiatorer. Disse ble montert der vi hadde store radiatorer fra før. De gamle store ble montert der vi hadde middels store radiatorer mens de middels store ble flyttet dit vi hadde små radiadtorer. De små ble tatt ut av bruk. Da fikk vi oppgradert radiatorene i hele huset kun ved å kjøpe 3 nye.
Vår IVT har nå gått 11 år uten andre problemer enn en VXV-ventil som måtte byttes (det fikset jeg lett selv). Det er et stykke fra 20-25 år ennå men den går uten noen form for indikasjon (lyder osv.) på at den begynner å bli sliten ihvertfall.
For en bolig med ditt forbruk ville jeg gått for 12 kW modellen. For en bolig på 300 m2 er 12 kW ikke mer enn 40 watt pr m2.
Venter faktisk et siste tilbud på luft/vann pumpe fra Nibe i morgen, men det borger for F1255. tror jeg havner på ca 210k etter enovastøtten. dette er da ikke inkludert EL-arbeider. Det får vel bare ta den tiden det tar å betale ned.
Er det da like greit å bore 220 istedenfor 240m?
Ble litt usikker her
I et lukket system snakker man ikke om løftehøyde, men strømningsmotstanden blir selvfølgelig større jo lengre den lukkede kretsen er. Vi kjører med automatisk innstilling på pumpehastigheten på brine og det er lite som tyder på at pumpen sliter. Den ligger ofte og lunker på under 50%.
Om du borer 220 eller 240 vil nok uansett ikke utgjøre den helt store forskjellen i hva du får ut av brønnen. Er du heldig treffer du grunnvann i bevegelse og da har du en "utømmelig" brønn.
Nibe anbefaler i sin installtørhåndbok maks 200 meter. Kan jo bli et issue ved evt. garantisak.
Ser også at naboen sitt hull er 150, noe eldre Nibe-pumpe som ikke er invertstyrt. 100m2 mindre hus og da forsåvidt
Utgangspunkt: radiatoranlegg fra -72 med tynne rør og tynne radiatorer. Vinduer og isolasjon fra byggeår. 260m2 oppvarmet areal. Årlig strømforbruk på 14 000kwt. Samt et oljeforbruk på 3000ltr i året med det jeg vil si en relativt mild vinter og 2 personer i huset.
Valget falt på Daikin sin Altherma GS. Har IT-anlegg i huset så måtte ha en 230/400v trafo i tillegg. Dette medfører selvfølgelig noe strømtap. Boret en 240m dyp brønn hvor det ble tredd inn en turbokollektor.
Anlegget har vel kjørt ut 55grader på det meste, sist vinter var i tillegg den kaldeste på flere år og tempen i huset har faktisk vært bra
Anlegget ble kjørt i gang 14/09-17 og totalt strømforbruk i huset er 19 500kwt siden den datoen. Ca 12 000 av dette er det varmepumpen som har stått for. Har da en årsCOP på ca 3,2. Olje og strømforbruk samlet omgjort til kwt tilsvarer omtrent 50 000 i året så besparelsen er ganske god. Dette var selvsagt ikke gratis men det vil være spart inn ila 7-8 år.