1,408
17
0
Valg av energiløsning gammel enebolig med eksisterende radiatorer
46
0
Jeg har lest meg rundt på dette forumet og på varmepumpsforum.com.
Masse nyttig informasjon, men det er vanskelig å navigere i jungelen av forskjellige systemer derfor starter jeg en ny tråd i håp om at noen i samme situasjon eller noen andre med kompetanse slenger seg på.
En oppsummering av dagens situasjon:
Det er ikke vanskelig å holde huset varmt om vinteren, selv ved -15 °C som vi hadde over et par uke i vinter. Men da brukte vi også mye strøm, omlag 3000 kWh på to uker!
Siden det er gjort så mange oppgraderinger her og der er det vanskelig å se hva som er mest kostnadseffektivt å gjøre.
Så dilemmaet er,
Målet er å komme ned på "normalt" strømforbruk for en enebolig av denne størrelsen.
Kostnaden er selvfølgelig viktig, men om vi kan få det riktige anlegget som gir oss komforten vi ønsker med automatisk styring og lite vedlikehold er vi villige til å investere i og med at vi tror strømprisen kommer til å gå opp i årene fremover.
Et "future"-proof anlegg som kan håndtere lav-temp gulvvarme, solvarme etc vil være å foretrekke.
Masse nyttig informasjon, men det er vanskelig å navigere i jungelen av forskjellige systemer derfor starter jeg en ny tråd i håp om at noen i samme situasjon eller noen andre med kompetanse slenger seg på.
En oppsummering av dagens situasjon:
- enebolig fra 1900 i Bærum, betydelig oppgradert med nye vinduer, kledning, tak etc. Påbygg fra 50-, 60, og 80-tallet. Isolasjonsstandard varier og vi vil nok oppgradere noen rom i de nærmeste årene.
- gulvflaten er 196 m2 fordelt på 3 etasjer, kjeller ca 33 kvm, første etasje 115 kvm, loft ca 48 kvm. Mye av første etasje er følgelig påbygg uten kjeller og oppvarmet loft. Det koster nok ekstra å varme opp.
- oljekjel som er konvertert til el-fyring med tilsammen 16 kW installert fordelt på en 4 kW kolbe i fyren samt en ny el-kassett på 2x 6kW.
- manuell shunt på fyren. den stiller vi opp i kaldt vær og ned igjen i varmt vær. Setpunktet ligger fast på 70 °C, men vi er aldri i nærheten av å sende så varmt vann ut på radiatorene. Har dessverre ikke målt temperaturen i løpet av vinteren, men vi kjører shunten opp i 7.5 av 10 på det kaldeste.
- kjelen leverer også tappevann til huset. Fylling av badekar, lang dusj etc fører til et fall i temperaturen, men det har aldri vært for lite tappevann.
- radiatorer i de fleste rom, et par nye med manuell termostat, noen flere med gamle med termostat også noen gamle uten termostat. Her kan vi godt ta en oppgradering for å få et moderne system over hele huset.
- varmekabler i noen rom.
- det er installert en luft/luft varmepumpe i stua (45 kvm)
- vi har ca 70 m2 med sørvendt tak med en takvinkel på 30°
- har bodd i boligen i snart et år og ligger an til å bruke i overkant av 36000 kWh og det etter en ikke spesielt kald vinter.
Det er ikke vanskelig å holde huset varmt om vinteren, selv ved -15 °C som vi hadde over et par uke i vinter. Men da brukte vi også mye strøm, omlag 3000 kWh på to uker!
Siden det er gjort så mange oppgraderinger her og der er det vanskelig å se hva som er mest kostnadseffektivt å gjøre.
Så dilemmaet er,
- skal vi bore etter jordvarme og installere en væske/vann pumpe?
- skal vi gå for et billigere alternativ luft/vann og ta kuldeperiodene med strøm?
- kan vi få noe ut av solvarme/solceller?
- Er det noen rimelige tiltak som kan gi stor effekt. Utskifting av alle radiatorer til moderne standard, automatisk shunt med utetempstyring?
Målet er å komme ned på "normalt" strømforbruk for en enebolig av denne størrelsen.
Kostnaden er selvfølgelig viktig, men om vi kan få det riktige anlegget som gir oss komforten vi ønsker med automatisk styring og lite vedlikehold er vi villige til å investere i og med at vi tror strømprisen kommer til å gå opp i årene fremover.
Et "future"-proof anlegg som kan håndtere lav-temp gulvvarme, solvarme etc vil være å foretrekke.
Byttet hus fra oljefyr med eneormt forbruk til varmepumpe ved først og holde varme med el ovner over noen mnd ut over høsten for å få informasjon om hvor mye varme som trengtes. Dette var ikke bolighus så matte ha effekt reserve til å heve temperature ved bruk. Ut i fra dette kunne en velge. Oljefyr sløste så mye at ingen data derifra var fornuftige. En må passe på at radiatorer med høy temp ikke er optimale for varmepumper. (Lag virkningsgrad hvis en skal presse temperature opp så høyt, i tillegg må en være sikker på at alt gammelt utstyr fungerer. Vi hadde store sirkulasjonsproblemer slik at ingen ting av eksisterende løsning er i drift i dag. Forsøk med el ovner ga etterhvert problemer med sikringer men etter overgang til varmepunpe har en aldri hatt dette probllemet igjen. Har valgt pumper som gir effekt også ved -25 grader.
Takk for svar!
Du har nok rett i at oljefyren er ineffektiv. Den er fremdeles koblet til skorstein og der alene er det nok en del å spare ved å kappe den løs og isolere.
Jeg har oversikt over forbruket fra måned til måned første året slik at jeg vet hvor mye av de 36000 som er brukt når. Nå på sommeren bruker vi kun fyren til varmtvann og totalt forbruk pr måned virker normalt. Dermed har jeg ingen grunn til å tro at dagens konverterterte oljefyr er spesielt ineffektiv. Hadde sikkert lønt seg på sikt å sette inn en egen varmtvannsbereder for tappevann, men jeg avventer dette i forhold til å finne en komplett løsning.
Det du sier om radiatorer som ikke er optimale for varmepumpe er en av våre bekymringer. Vi har jo fått tilbud på bergvarme, men jeg er nokså sikker på at regnestykket ikke kommer til å gå i hop med de gamle radiatorene. Det ser flott ut på papiret at vi kan spare 20000 kWh pr år, men forutsetningen for å gjøre det er antagelig lavere tur-temp enn vi kan leve med. Dvs at vi må kalkulere inn å skifte ut alle radiatorene med lav-tempvarianter/viftekonvektor. Da spørs det igjen om rørsystemet er dimensjonert stort nok til å transportere ut vannet.
Min mhi hydrolution funker ned mot 20 minus før jeg må fyre i ovnen. Ved innflytting estimert forbruk 38k timer. Nå på 18k. Ca 65k investert i anlegget. Er meget nøyd. Jeg ville nokk ikke vurdert bordvarme tror jeg blir dyrt. Sjekk rundt luft -vann er mitt råd mtp nedbetalingstid.
Nykjøpt hus fra 1963.Føler jeg har noe å gjøre hele tida.
Montert nylig MHI hydrolution
Vi kjører 60 grader på vannet.
Rent umiddelbart virker forbruk høyt når vi tar i betraktning at du har en luft/luft varmepumpe. Om du kan spare 15 000 kw/t i året, og vi regner en strømpris på gjennomsnitt 65 øre inkl avgifter og nettleie, er det faktisk et sparepotensiale på nærmere kr 10 000 med dagens lave strømpris.
Som tidligere nevnt i tråden er utfordringen at radiatorene krever høyere vanntemperatur, og da er det vel bare følgende alternativer å velge i?:
Det er ikke tvil om at væske/vann vil egne seg godt her. Vi har levert Sigmasentralen med Nibe Fighter væske/vann til tilsvarende prosjekter hvor kunden har vært godt fornøyd. Den vanskelige avgjørelsen med hva som lønner seg er nok likevel din:).
Varmetema AS Gunnar Bendixen
Takk for svar toverdal,
Høres ut som om du har en tilsvarende situasjon som oss. Jeg tror også radiatorene våre er greit dimensjonert og tåler lavere temperatur og det du sier om rørene er også oppløftende!
Om vi klarer oss ned til -20°C er vi omtrent i mål.
Rensing av radiatorer har vi allerede fått tilbud på og det blir gjort til høsten kanskje etter at vi har skiftet ut de eldste.
20k spart på luft/vann er jo fantastisk. Spesielt når man sammenligner med væske/vann hvor jo investeringen er over 4 ganger høyere med samme resultat. Har tilbud på en Nibe 1155 komplett med brønn og diverse oppgraderinger for 280k.
Slik det er nå virker termostat utmerket og man kan evt oppgradere til Danfoss living eco om man vil gå den veien.
Men termostat forsto jeg at vi måtte kutte ut når vi kjørte varmepumpe. Regner med at anlegget styres automatisk med romføler.
Vårt radiatoranlegg er dimensjonert for -30 grader ute, og da må vannet holde 80 grader. Ved -20 grader skal turvannet være ca 70 grader, og ved -10 grader ca 65 grader.
I Oslo har det vært to (2) dager under -25 grader siden 1940. Det har vært 79 dager med -20 grader eller kaldere siden 1940. I Oslo er det altså ikke så ofte det er så veldig kaldt. Bekymringen om for lav kapasitet ved bergvarmepumpe bekymrer meg derfor ikke så mye.
Min erfaring med romtermostat er at man får passe temperatur i rommet der termostaten står. I resten av huset kan det variere betydelig!
Vi har utekompensert styring, dvs utetemperaturen styrer temperaturen på turvannet i anlegget. Dette fungerer overraskende bra.
Hvorfor skulle man ikke kunne ha termostat på radiatorene med varmepumpe?
Jeg er også skeptisk til romtermostat på gammelt anlegg hvor de forskjellige radiatorene kan være fullstendig feildimensjonert for rommet de står i. Det var firmaet som ga meg tilbud på bergvarme som sa at jeg skulle kjøre med full flow for å la anlegget styre turtemperaturen, ved å øke flow kam man senke temp på turvann og dermed bedre effektiviteten.
Slik jeg kjører anlegget nå er det med termostater og manuell endring av shunt ved endring i utetemperatur, så dette er åpenbart ikke noe jeg gjør flere ganger i døgnet. Snarere skrur man den opp når kulden setter inn også glemmer man å justere den ned når det blir varmere fordi termostatene gjør jobben sin. Tror en automatisk utekompensert shunt kunne spart oss kwh umiddelbart. Men fyrkjelen er jo så ineffektiv i seg selv at vi da heller burde ta vekk hele radiatorsystemet og satset på vanlig eloppvarming. Eneste grunnen til å beholde radiatorer må være at de kan distribuere varme fra en eller annen varmepumpeløsning.