Eg brukar energigradtall, og dette angir dager x temperaturdifferanse mellom 17 og uttetemp. dvs. hvis utetemp -10 i 3 dager og -5 i 27 dagen en måned blir dette (17--10) x 3 + (17--5) x 27 blir dette 657 i energigradtall. Derfor 17ºC som utgangspunkt, så kan eg korrigere dette opp i celle Så eg anslo (grovt og for lavt) at for kvar grad utetemperaturen synker under innetemp., går varmebehovet opp med 1 W/m². Dette er for lavt, eg tippar det ligg nærare 1,5, så eg legg inn det. Det skulle tilseie 1,5 W/m² * (17ºC - )-12ºC (DUT) ) = 45 W/m2 ved -12ºC ute og 17ºC inne. Sannsynligvis for lavt det også i eit gamalt hus, men eg skal ta ei nærare berekning av det.
Her korrigerer du for innetemp høyere enn 17 grader, ved å summere energigradtall(statistikk) og differansen mellom ønsket innetemp og energigrad-referansen (17). Det er her jeg mener du må gange med antall dager i måneden istedet for 24, ettersom en økning av ønsket innetemp med +1 vil føre til 1 energigrad per døgn ekstra, 30/31 per mnd, ikke 24...(?)
Du har heilt rett, ein ser seg blind på eigne formlar.... Ein må gange temp. differanse med antall dagar i månaden, så eg legg inn 30 som eit snitt, rett nok det. Mange takk!
Ett inponerende arbeid du har lakt ned i beregningen din, har lett en stund etter ett slikt regnestykke som viser hva di forskjellige oppvarmingsalternativene koster over tid.
Du har ikke kunne tatt deg bryet med å lage en graf til som viser start på år 1 og til år 20 hvor man kan se når grafene vill møtes og man begynner å tjene penger på invisteringen?
Hva mener du med DUT?
Jeg går med store planer om å invistere i energibrønn selv for v\v og oppvarming av bolig og garasje.
Ser at en varmepumpe med 100% dekning ved dut sparer mer enn en ved 60% dut med din beregning. Jeg tror ikke det er så enkelt.
Jeg vet at varmepumpeprodusenter pg deres beregningsprogram operer faktisk med mindre besparelse ved rundt 100% dekning kontra rundt 60%. Hvorfor? Jeg tror dette har med kortere gangtider og en høyere temperatur når den store går. Kontra den mindre som vil gå lengre og med en lavere temp.
Trur du det? Ja, det er nok ein del variable i denne likninga ja. Største ulempa med stor varmepumpe er vel fleire start/stopp som reduserer levetida samt litt COP, og da set også inn einn større akk. tank også slik eg har forstått det. Det reduserer antall start/stopp. Korfor skulle ei stor pumpe gi høgre temp? Høgare effekt har ho, men vil ein ikkje auke mengde også tilsvarande? Prismessig er jo differansen ofte liten fra 60->100% dekning. Kan godt være du har rett, men eg ser vel ikkje den store forskjellen.
Synes nesten det blir litt rart selv at en mindre pumpe sparer mer enn en stor. Men det er det produsentene sier. Velger å stole på disse.
1. En stor pumpe vil når den går gi høyere temperatur fordi den gir for mye effekt i forhold til som avgis.
2. Det er ytterst få dager man trenger den store effekten den store trenger.
3. Man har jo et tap for hver stopp. kompressoren må bygge opp trykk og stabiliserere driften.
4. Med en større akktank vil prisen også stige. mer varmetap også.
5. Start og stopp vil slite på komponenter kortere levetid.
6. 60% til 100% effektdekning. De 40% høres mye ut. Men gjør ikke mer enn 3% på energidekning. På så lite som 3% kan andre faktorer enn kwstørrelse på varmepumpen virke inn mye.
7. En vp som dekker ca 100% sparer 165kw mindre enn en VP som dekker ca 60% ved et energibehov på ca 35000kwh ikke mye, men hva er da vitsen med en større?
3 % høres lite ut, ein dag eg kjeder meg skal eg rekne ut dette. Eg logger kontinuerlig utetemperatur, og kan da sjå kor mykje 60% (av DUT) faktisk utgjer i meirforbruk av energi/strøm. Dei to siste vintrane (denne og forrige), har det lagt under -10 i vekesvis,, men det er ikkje så ofte det skjer, ofte har ein maks 1 veke under -10ºC her vest i allefall. Litt av det som ikkje kjem fram i kalkylane til leverandørane er at straumprisen er høgare om vinteren, og da er jo de 40% som ein må fyre med strøm ein del dyrare. Dei andre punkt dine er jo relativt udiskutable meiner eg, men det er nok ein eller annan som er uenig der også, eg har har hatt nokre lange diskusjonar om dette her inne...
De tallene jeg kom med er fra en DUT på -18 og årsmiddeltemp på 6,6. Klart ved andre tall her vil det forandre seg, men det er ikke så mye som man skulle tro.
Ser poenget ditt med dyrere strømpriser når varmepumpen trenger tilskudd. En mindre pumpe sparer mer kwh over året og den store sparer mer kwh akkurat når det er som kaldest og strøm som dyrest. I eksemplet over her trenger den mindre pumpa kun 880kwh som tilskudd på ett år, ikke mye. Her må man også trekke fra at den mindre faktisk sparer mer over året.
Kostnader med den større pumpen vil fort komme opp i 20-30 tusen mer.
Derfor 17ºC som utgangspunkt, så kan eg korrigere dette opp i celle
Så eg anslo (grovt og for lavt) at for kvar grad utetemperaturen synker under innetemp., går varmebehovet opp med 1 W/m².
Dette er for lavt, eg tippar det ligg nærare 1,5, så eg legg inn det.
Det skulle tilseie 1,5 W/m² * (17ºC - )-12ºC (DUT) ) = 45 W/m2 ved -12ºC ute og 17ºC inne.
Sannsynligvis for lavt det også i eit gamalt hus, men eg skal ta ei nærare berekning av det.
Det må reknes om til timer fra døgn (24 timer) da energigradtall er beregna i døgngrader, men energibehov i timer (kWh).
Takk for tilbakemelding!
Her korrigerer du for innetemp høyere enn 17 grader, ved å summere energigradtall(statistikk) og differansen mellom ønsket innetemp og energigrad-referansen (17). Det er her jeg mener du må gange med antall dager i måneden istedet for 24, ettersom en økning av ønsket innetemp med +1 vil føre til 1 energigrad per døgn ekstra, 30/31 per mnd, ikke 24...(?)
Ein må gange temp. differanse med antall dagar i månaden, så eg legg inn 30 som eit snitt, rett nok det.
Mange takk!
Du har ikke kunne tatt deg bryet med å lage en graf til som viser start på år 1 og til år 20 hvor man kan se når grafene vill møtes og man begynner å tjene penger på invisteringen?
Hva mener du med DUT?
Jeg går med store planer om å invistere i energibrønn selv for v\v og oppvarming av bolig og garasje.
Følger nye med:)
Stå på.
Her kan du lese deg til mykje ;)
http://www.dahl.no/Documents/Varmebok/Varmebok.pdf
Grafer? Kjeder eg meg ein dag, så får eg sjå.
Er ikkje noko racer på Excel, krever litt VBA programmering, men eg trur eg har kildekoden liggande.
Jeg vet at varmepumpeprodusenter pg deres beregningsprogram operer faktisk med mindre besparelse ved rundt 100% dekning kontra rundt 60%. Hvorfor? Jeg tror dette har med kortere gangtider og en høyere temperatur når den store går. Kontra den mindre som vil gå lengre og med en lavere temp.
Største ulempa med stor varmepumpe er vel fleire start/stopp som reduserer levetida samt litt COP, og da set også inn einn større akk. tank også slik eg har forstått det. Det reduserer antall start/stopp.
Korfor skulle ei stor pumpe gi høgre temp?
Høgare effekt har ho, men vil ein ikkje auke mengde også tilsvarande?
Prismessig er jo differansen ofte liten fra 60->100% dekning.
Kan godt være du har rett, men eg ser vel ikkje den store forskjellen.
1. En stor pumpe vil når den går gi høyere temperatur fordi den gir for mye effekt i forhold til som avgis.
2. Det er ytterst få dager man trenger den store effekten den store trenger.
3. Man har jo et tap for hver stopp. kompressoren må bygge opp trykk og stabiliserere driften.
4. Med en større akktank vil prisen også stige. mer varmetap også.
5. Start og stopp vil slite på komponenter kortere levetid.
6. 60% til 100% effektdekning. De 40% høres mye ut. Men gjør ikke mer enn 3% på energidekning. På så lite som 3% kan andre faktorer enn kwstørrelse på varmepumpen virke inn mye.
7. En vp som dekker ca 100% sparer 165kw mindre enn en VP som dekker ca 60% ved et energibehov på ca 35000kwh ikke mye, men hva er da vitsen med en større?
Litt av det som ikkje kjem fram i kalkylane til leverandørane er at straumprisen er høgare om vinteren, og da er jo de 40% som ein må fyre med strøm ein del dyrare.
Dei andre punkt dine er jo relativt udiskutable meiner eg, men det er nok ein eller annan som er uenig der også, eg har har hatt nokre lange diskusjonar om dette her inne...
Ser poenget ditt med dyrere strømpriser når varmepumpen trenger tilskudd.
En mindre pumpe sparer mer kwh over året og den store sparer mer kwh akkurat når det er som kaldest og strøm som dyrest.
I eksemplet over her trenger den mindre pumpa kun 880kwh som tilskudd på ett år, ikke mye.
Her må man også trekke fra at den mindre faktisk sparer mer over året.
Kostnader med den større pumpen vil fort komme opp i 20-30 tusen mer.