Synes nesten det blir litt rart selv at en mindre pumpe sparer mer enn en stor. Men det er det produsentene sier. Velger å stole på disse.
1. En stor pumpe vil når den går gi høyere temperatur fordi den gir for mye effekt i forhold til som avgis.
Selv har jeg en pumpe som er dimensjonert til 120% av DUT. Den gir meg ca 10 starter i døgnet i snitt med en akktank på 200 liter. Siden den shunter ut vannet er framledningstemperaturen alltid konstant uansett hvor liten eller stor effekt varmepumpa har.
2. Det er ytterst få dager man trenger den store effekten den store trenger.
Noe dager blir det jo og en tusenlapp ekstra spart er en tusenlapp ekstra spart. Det fine er likevel at gangtiden blir behagelig lav. Omtrent som en bil som kjøres 20.000 i året i stedet for 40.000 km.
3. Man har jo et tap for hver stopp. kompressoren må bygge opp trykk og stabiliserere driften.
Nei, det har man ikke. Jeg har en energimåler tilkoblet og det tar kun få sekunder før merkeeffekten oppnås. Når kompressoren stopper, går sirkpumpen min ytterligere 30 sekunder for å tyne ut den siste resten av energi fra varmeveksleren. Totalt sett blir tap ved start/stopp noe nær null.
4. Med en større akktank vil prisen også stige. mer varmetap også.
Helt korrekt.
5. Start og stopp vil slite på komponenter kortere levetid.
Antall start og stopp er så lite når man har en akktank at det ikke utgjør noen målbar forskjell. Spesielt sett i lys av at MTBF - gjennomsnittlig tid før feil oppstår er oppgitt til over 500.000 start/stopp på en vanlig Copeland scrollkompressor. Med 10 start/stopp i døgnet skulle dette ta omlag 140 år. I virkeligheten sliter gangtiden kompressoren ut på mellom 50.000-100.000 timer avhengig av hvilken vanntemperatur det jobbes med.
6. 60% til 100% effektdekning. De 40% høres mye ut. Men gjør ikke mer enn 3% på energidekning. På så lite som 3% kan andre faktorer enn kwstørrelse på varmepumpen virke inn mye.
Sikkert riktig, men hvorfor kjøpe smått når prisforskjellen bare er noen få tusenlapper?
7. En vp som dekker ca 100% sparer 165kw mindre enn en VP som dekker ca 60% ved et energibehov på ca 35000kwh ikke mye, men hva er da vitsen med en større?
Dette stemmer ikke. bestaprelsen blir betydelig mer. I fjor vinter lå f.eks middeltemperaturen nesten 7 grader under normalen i årets kaldeste måneder. I år har middeltemperaturen for november og desember vært omtrent tilsvarende mye lavere. Kaldeste på over 100 år eller noe i den duren. I slike situasjoner sparer man inn over 20% av energikostnadene ved å dimensjonere for 100% eller mer. 100% dekker jo bare dimensjonerende utetemperatur, men DUT er et gjennomsniottstall. For fimbulvintere er DUT et tall som er helt på viddene lavt.
Edit: Middeltemperaturen for desember i år var visst 4,7 grader under normalen, ikke 7 grader.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
CTC har mye å vinne med for liten pumpe. Blir den for kraftig får man svært mange start/stopp i døgnet.
I tillegg produserer tappevarmtvann slik at hver 4. start/stopp varmer tanken opp til 55 grader uansett hvilken temperatur huset trenger. Da er det fint med et visst antall start/stopp slik at hver 4. start kommer oftere. Da slipper man pisslunka tappevarmtvann. CTC Ecoheat er elendig til å lage høy temperatur på tappevarmtvannet, men den lager det i det minste med samme COP som resten av vannet den varmer.
Andre varmepumper har sikkert helt andre forutsetninger for dimensjoneringen.
Og siden jeg har en CTC Ecoheat, fattet jeg raskt at modifiseringer var nødvendig. Ekstra akktank og bereder i serie med varmepumpa. Ekstra kostnad både i innkjøp og i drift, men mye bedre enn alternativet uten.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Problemet med en kraftig dimensjonert pumpe for å ta toppene er at hvis det blir mye ekstra kjøring uten at man har dimensjonert borehullet dypere enn det man ville gjort med en VP-størrelse hakket mindre, blir borehullet jo litt kaldere. Men med f.eks 10% mer varmeuttak i en begrenset periode utgjør antageligvis ikke veldig mye fra eller til, hvis man da ikke hadde en litt dårlig energibrønn i utgangspunktet. Eller?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Det som jeg ser utfra kalkylene er at med en større pumpe øker også borehulldybden betraktelig ca 45m. Vesentlig mye mer enn man skulle tro. Forklaringen kan være at når den store varmepumpen går for fullt de få dagene i året det trengs, ville den hentet for mye fra en kort brønn.
Ser at du har gjort en smart modifisering av din pumpe Tom
Imponerende arbeid. Jeg har sett rundt etter noe slikt. Enig at det hadde vært morsomt med graf med utgifter som funksjon av år etter investering, men det krever stipulert strømpris de neste 20 år. Det blir uansett gjetting, men kan være en bra utvidelse av regnearket.
Jeg ser imidlertid at pris for ved ikke er tatt med(?). Veldig nyttig å kunne sette fyringsgrad (ok) og pris på brennstoff med en forventet prisstigning. Da kan man f.eks. sette 100 % fyringsgrad hvis man har pelletsovn og inkludere kostnaden for pellets (f.eks. for et solfanger + pellets-system).
Sliter spesielt med utregning av Nåverdi investering, Nåverdi vedlikehald og Nåverdi driftsutgifter. Du bruker her excel funksjonen PV (present value) for alle.
Nåverdi investering: Her bør vel totalsummen av avdrag + renter komme? Nå forandrer denne summen seg ikke med rente. Hva med bruk av funksjonen PMT? f.eks. for solvarme F12=PMT(internrente;aar_analyse;F3)*aar_analyse
Nåverdi vedlikehald: Her er renten tatt med. Dette bør vel ikke gjøres siden vedlikehold vanligvis ikke er lånefinansiert?
Nåverdi driftsutgifter: Her er også rente tatt med. Dette bør vel bare være summen av driftutgifter over aar_analyse?
Nåverdibereginger er ein av mange måter å sammelige ulike valg av økonomisk karakter. Les meir her: http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A5verdimetoden Tilbakebetalingstid, annuitet og internerente er andre metoder. Nåverdi til ei framtidig utgift er den summen du må ha i dag for å kunne betale denne ved forfall gitt at du får rente på den i mellomtida. Eksempel: Hvis eg får ein utgift på 110 kr om eit år, og eg får 10% rente på pengeane mine, treng eg i dag 100 kr, dvs. nåverdi av kostnaden 110 kr om eit år ved 10% er 100 kr.
Om det er lånefinanisert eller ikkje, kjem ut på det same pga. alternativ avkasting.
Nåverdi investering: Her bør vel totalsummen av avdrag + renter komme? Nå forandrer denne summen seg ikke med rente. Hva med bruk av funksjonen PMT? f.eks. for solvarme F12=PMT(internrente;aar_analyse;F3)*aar_analyse
Iom. at investeringen blir gjort umiddelbart, vil summen du treng være den samme som investeringa, mao. ingen nåverdiberegning er nødvendig.
Selv har jeg en pumpe som er dimensjonert til 120% av DUT. Den gir meg ca 10 starter i døgnet i snitt med en akktank på 200 liter. Siden den shunter ut vannet er framledningstemperaturen alltid konstant uansett hvor liten eller stor effekt varmepumpa har.
Noe dager blir det jo og en tusenlapp ekstra spart er en tusenlapp ekstra spart. Det fine er likevel at gangtiden blir behagelig lav. Omtrent som en bil som kjøres 20.000 i året i stedet for 40.000 km.
Nei, det har man ikke. Jeg har en energimåler tilkoblet og det tar kun få sekunder før merkeeffekten oppnås. Når kompressoren stopper, går sirkpumpen min ytterligere 30 sekunder for å tyne ut den siste resten av energi fra varmeveksleren. Totalt sett blir tap ved start/stopp noe nær null.
Helt korrekt.
Antall start og stopp er så lite når man har en akktank at det ikke utgjør noen målbar forskjell. Spesielt sett i lys av at MTBF - gjennomsnittlig tid før feil oppstår er oppgitt til over 500.000 start/stopp på en vanlig Copeland scrollkompressor. Med 10 start/stopp i døgnet skulle dette ta omlag 140 år. I virkeligheten sliter gangtiden kompressoren ut på mellom 50.000-100.000 timer avhengig av hvilken vanntemperatur det jobbes med.
Sikkert riktig, men hvorfor kjøpe smått når prisforskjellen bare er noen få tusenlapper?
Dette stemmer ikke. bestaprelsen blir betydelig mer. I fjor vinter lå f.eks middeltemperaturen nesten 7 grader under normalen i årets kaldeste måneder. I år har middeltemperaturen for november og desember vært omtrent tilsvarende mye lavere. Kaldeste på over 100 år eller noe i den duren. I slike situasjoner sparer man inn over 20% av energikostnadene ved å dimensjonere for 100% eller mer. 100% dekker jo bare dimensjonerende utetemperatur, men DUT er et gjennomsniottstall. For fimbulvintere er DUT et tall som er helt på viddene lavt.
Edit: Middeltemperaturen for desember i år var visst 4,7 grader under normalen, ikke 7 grader.
Her må man bare finne middeltemperaturen det er viktig kan være noe forskjellige innenfor et klimaområde
Jeg velger å stole på anerkjente produsenter og deres kalkyler, hva har de å vinne på å levere en for liten pumpe?
Blir den for kraftig får man svært mange start/stopp i døgnet.
I tillegg produserer tappevarmtvann slik at hver 4. start/stopp varmer tanken opp til 55 grader uansett hvilken temperatur huset trenger. Da er det fint med et visst antall start/stopp slik at hver 4. start kommer oftere. Da slipper man pisslunka tappevarmtvann. CTC Ecoheat er elendig til å lage høy temperatur på tappevarmtvannet, men den lager det i det minste med samme COP som resten av vannet den varmer.
Andre varmepumper har sikkert helt andre forutsetninger for dimensjoneringen.
Og siden jeg har en CTC Ecoheat, fattet jeg raskt at modifiseringer var nødvendig. Ekstra akktank og bereder i serie med varmepumpa. Ekstra kostnad både i innkjøp og i drift, men mye bedre enn alternativet uten.
Dette har me jo diskutert opp og ned i mente før ikkje sant Tom? ;)
(http://www.byggebolig.no/index.php?topic=15309.0)
Forklaringen kan være at når den store varmepumpen går for fullt de få dagene i året det trengs, ville den hentet for mye fra en kort brønn.
Ser at du har gjort en smart modifisering av din pumpe Tom
Imponerende arbeid. Jeg har sett rundt etter noe slikt. Enig at det hadde vært morsomt med graf med utgifter som funksjon av år etter investering, men det krever stipulert strømpris de neste 20 år. Det blir uansett gjetting, men kan være en bra utvidelse av regnearket.
Jeg ser imidlertid at pris for ved ikke er tatt med(?). Veldig nyttig å kunne sette fyringsgrad (ok) og pris på brennstoff med en forventet prisstigning. Da kan man f.eks. sette 100 % fyringsgrad hvis man har pelletsovn og inkludere kostnaden for pellets (f.eks. for et solfanger + pellets-system).
http://kalkulatorer.norskteknologi.no/boligkalk/
Prøver å forstå utregningene dine.....
Sliter spesielt med utregning av Nåverdi investering, Nåverdi vedlikehald og Nåverdi driftsutgifter.
Du bruker her excel funksjonen PV (present value) for alle.
Nåverdi investering: Her bør vel totalsummen av avdrag + renter komme? Nå forandrer denne summen seg ikke med rente. Hva med bruk av funksjonen PMT? f.eks. for solvarme F12=PMT(internrente;aar_analyse;F3)*aar_analyse
Nåverdi vedlikehald: Her er renten tatt med. Dette bør vel ikke gjøres siden vedlikehold vanligvis ikke er lånefinansiert?
Nåverdi driftsutgifter: Her er også rente tatt med. Dette bør vel bare være summen av driftutgifter over aar_analyse?
Tar jeg helt feil her?
Les meir her: http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A5verdimetoden
Tilbakebetalingstid, annuitet og internerente er andre metoder.
Nåverdi til ei framtidig utgift er den summen du må ha i dag for å kunne betale denne ved forfall gitt at du
får rente på den i mellomtida.
Eksempel: Hvis eg får ein utgift på 110 kr om eit år, og eg får 10% rente på pengeane mine, treng eg i dag 100 kr, dvs. nåverdi av kostnaden 110 kr om eit år ved 10% er 100 kr.
Om det er lånefinanisert eller ikkje, kjem ut på det same pga. alternativ avkasting.
Iom. at investeringen blir gjort umiddelbart, vil summen du treng være den samme som investeringa, mao. ingen nåverdiberegning er nødvendig.
Her kjem kostnaden fram i tid, og da er summen me treng i dag lågare enn ved forfall, og da må me bruka nåverdiberegning.