Det er igrunn to løsninger på avtrekksvarmepumpe. Det er de som brukes istedetfor balansert ventilasjon, og de som brukes i kombinasjon, for å gjenvinne resten av asvkastlften.
I praksis så er begge gjenvinnere, da de jo tross alt bruker energien i inneluften. En VP gjør det med en kompressor og vil således bruke langt mer strøm enn hva viftene i et ventilasjonsaggregat bruker. Du trenger likevel fortsatt tilførsel av ny energi.
En ren avtrekksvarmepumpe har ikke noe høyere virkningsgrad enn gode ventilasjonsanlegg så kan ikke se de store argumentene for dette. Det jeg derimot har kunnet finne nytte for er små enheter på 2-3kw tilkoblet avkastet i ventilasjonsanlegget. Sammenlignet med uteluft så har de alltid bedre temperaturer å jobbe på, og spesielt vår,sommer og høst da mye varme i boligene ikke blir gjenvunnet og har derfor veldig god temperatur. På disse tidene er heller ikke varmebehovet mer enn svært begrenset og hovedsaklig for å dekke VV.
Om du trenger vedkjel i nytt hus er jeg tvilende til. Hadde heller brukt disse kronene på solvarme og forkortet fyringssesongen såpass betraktelig at peisovnen blir nok.
Ifølge alle tilbakemeldinger så langt fra vestlandet så gir solvarme også der langt bedre utbytte enn hva jeg har turt å love på forhånd. Nå er jo vestlandet stort og varierende, og været likeså, men det er nokså mye å hente selv ved overskyet vær i sommerhalvåret. På vinteren skal de ikke så mye gråvær til før det er stusselig, men til gjengjeld er det nokså bra på de kaldeste periodene når det gjerne er fint vær samtidig.
Solvarme kan bygges så stort man vil, så det blir dimensjonert ift hver husstands behov for varme og varmtvann.
Det blir investert 500 000 000 000 kr i realkapital i dette landet i året, og dere trur vel ikkje virkelig at slike summer blir investert uten at det settes opp ein reknestykke i forkant med inntekter og utgifter? Alle slike investeringsanalyser er basert på visse forutsetninger, dagens kunnskap og prognoser om framtidige endringer, og er så gode som modellen og prognosene er.
Jeg har aldri sagt at økonomi ikke er viktig for å velge ulike investeringer, men at det uansett regnestykker i forkant er nærmest umulig å vite om de faktisk stemmer etter 10-20-30 år. Selv store posjekterer innen bygg og anlegg, vei- og jernbane, med masse konsulent- og ingeniørbistand klarer å bomme grovt, både på hva investeringen ender på, og ikke minst resultatene etterpå.
Skal ein la være å rekne på det da, som er det einaste andre alternativet?
Vi pusser opp boligene våre for titalls milliarder hvert år. Hvor mange sitter og regner på hvor fort den nye sofagruppen i stua er spart inn, malingen/tapeten på veggen, parketten og flisene? Vi kjøper mange nye biler hvert år, hvorav kun noen få av dem er innenfor de mest økonomiske i bruk. Hvorfor i all verden kjøper vi så alle de andre?
Alle tingene du nevner her er komfort og stil i heimen. Kva som gjer varme til det gulvvbårne anlegget trur eg 95% av norske husbyggere ikkje bryr seg om så lenge det er billig og enkelt.
Poenget er at hva slags vaner, ønsker eller forbruksendringer hver enkelt endrer på etter at investeringen er tatt, er såpass håpløst å beregne at det derfor bør legges til rette for at endringer kan tilpasses enklest og rimeligst mulig.
Derfor lager jeg heller aldri noen lange utregninger og analyser på hvor mange øre/kwt anlegget vil koste i drift, jeg vet jeg kommer til å ta feil! Jeg tok feil på de første solvarmeanleggene jeg leverte, de leverte jo langt mer enn hva jeg hadde regnet med :)
Kor mange og kor ofte i praksis endrer varmekilder i det vannbårne anlegget etter at anlegget er bygd? Kvart 20-30 år i snitt år tipper eg, så såpass horisont bør ein ha på investeringa og investeringsanalysen. Men slik straumprisane er i dag (og den har ikkje auka dei siste 8-9 åra, sjå under), og med liten sannsynlighet for auke dei første åra, er det vel ingen klar fasit på kva energikilde som er best i eit Tek 10 hus.
Men å foreta investeringer på 100-200 000,- i eit varmeanlegg utan å rekne igjennom økonomien på det, det forstår iallefall ikkje eg at nokon gjer.
Siste redigering: Tuesday, April 10, 2012 10:04:52 AM av oblygre
Hmm ser at ingen regne stykke blir så enkle lenger når man begynner å kombinere forskjellige løsninger. Regnestykket blir enda vanskeligere når man kalkulerer inn at ALT for mange opplever at varmepumpen blir defekt etter kun 6-8 år. Slik sett er solfanger og fyrkjele i garasje kanskje det sikreste man kan bruke penger på da dette utstyret minst vil vare 20-30 år uten noe spesielt vedlikehold
Levetid til varmepumper er heilt klart eit usikkerhetsmoment, men prisene på pumpene går nedover, og om 10 år tipper eg dei kostar 10000,.- 2012 kroner, så det er mi minste bekymring. Med enovatilskudd & jularabatt låg ei 6 kW pumpe med 3 kW el. kassett inkludert under 13000,- tidlgere i år, og denne kan sjølvmonterast. Men med sol+ved+akk. tank har da ein del motorer (3 pumper + vifte(er) i vedovn) og mykje dill og dall som også kan gå gale. Stein i vedovnen må nok skiftes, og det ryk fort nokre sensorar og elektronikk o.l. i løpet av 20-30 år, så vedlikeholdsfritt er det ikkje det heller.
Vedkjel, pipe, solfangar, tanker og utstyr kjem på minst 150 000,- eks. montering, eg tipper du passerer 200 000,- før du er ferdig. Med 4% realrente etter skatt (snittet siste 30 år) er det 8000 i året med rente på dette beløpet. Økonomisk med dagens straumpris? Neppe. Ikkje gløym at har ein ved av salgskvalitet, bør ein reknast denne inn også som kostnad med salgspris (minus event. skatt) , den veden kan ein jo da selja. Og gratis ved eksisterer ikkje, eg rekna ut at skulle det lønna seg med vedkjel for meg måtte ein favn/mål ved komma på under kr 200,-. 10 favner a 200,- i året dekker knapt fylla tanken på traktoren og kjøpa 10 liter bensin, dette da sammenligna med varmepumpe (og ei langt dyrare enn eg har i dag). Ikkje uten grunn at det vert gjeve tilskudd til bioenergianlegg i landbruket (35%, inntil kr. 5 mill), einaste måten å få økonomi i det dessverre.
Eg bruker totalt ca. kr. 11000 (12000 kWh) i året i straum med mi kinapumpe i mitt gamle etterisolerte hus fra 1927.
Jeg har aldri sagt at det ikke er et regnestykke som også ligger bak, men at hvor detaljert man skal sitte å taste på kalkulatoren har lite for seg fordi det regnestykket ikke kommer til å stemme med fasiten om 10-20 år uansett.
Kunder sålangt har også vært høyst oppegående og ofte også høyt utdannet, med god forståelse og interesse for energiøkonomi. Det er svært få som bruker penger kun for moro skyld, men man trenger heller ikke være rakettforsker for å se både frihet og lønnsomhet i et solvarmeanlegg som dytter inn 5-10.000kwt/år og muligheten til å fyre så mye man gidder om strømprisene er høye og man vil hindre måleren i løpe i vei, eller la varmepumpa ta mye av jobben.
Dette blir for mange en like behagelig frihet som det er innsparing, og folk fyller boblebadet oftere, står lenger i dusjen, rett og slett fordi de vet energien er tilnærmet gratis. DET er like mye en luksusfølelse selvom temperaturen og kvaliteten på vannet er akkurat den samme om den er elektrisk oppvarmet.
Som en kunde sa: "jeg ble glad tidligere når det var pent vær, nå er jeg direkte lykkelig!"
Kor mange og kor ofte i praksis endrer varmekilder i det vannbårne anlegget etter at anlegget er bygd? Kvart 20-30 år i snitt år tipper eg, så såpass horisont bør ein ha på investeringa og investeringsanalysen. Men slik straumprisane er i dag (og den har ikkje auka dei siste 8-9 åra, sjå under), og med liten sannsynlighet for auke dei første åra, er det vel ingen klar fasit på kva energikilde som er best i eit Tek 10 hus.
Men å foreta investeringer på 100-200 000,- i eit varmeanlegg utan å rekne igjennom økonomien på det, det forstår iallefall ikkje eg at nokon gjer.
Når anlegget er bygget og bundet opp til én varmekilde, så er også kostnadene til ombygging og utskifting av varmekilde altfor stor til at det ofte er noen vits å vurdere. Derfor har folk blitt sittende med sin oljekjel i 30-40 år, sin el-kassett eller dobbeltmantlede bereder i 20-30 år, og de som installerer en kompaktvarmepumpe med integrert vv-bereder blir sikkert sittende låst til den i 20 år.
Derfor sier jeg til alle, uansett hva slags varmekilde de gjerne tar kontakt for, at de først og fremst bør fokusere på å få på plass en stor nok, fleksibel og riktig konstruert tank for senere å ha alle valg åpne, uten å måtte skifte ut kostbart utstyr eller ha en rørlegger stående en uke for å bygge om anlegget. Da er det enkelt og rimelig å bare legge til nye løsninger eller endre på eksisterende ettersom behovene endrer seg.
Noen starter derfor kun med tank med el-kolbe, og bygger på gradvis med sol, vedovn og/eller VP i den ene eller andre rekkefølgen. Har du først alt på plass så er marginalkostnadene på ekstra alternativer langt mindre og dermed også langt mer lønnsomt, eller kan forsvares kun utifra komfortønsker.
I praksis så er begge gjenvinnere, da de jo tross alt bruker energien i inneluften. En VP gjør det med en kompressor og vil således bruke langt mer strøm enn hva viftene i et ventilasjonsaggregat bruker. Du trenger likevel fortsatt tilførsel av ny energi.
En ren avtrekksvarmepumpe har ikke noe høyere virkningsgrad enn gode ventilasjonsanlegg så kan ikke se de store argumentene for dette.
Det jeg derimot har kunnet finne nytte for er små enheter på 2-3kw tilkoblet avkastet i ventilasjonsanlegget. Sammenlignet med uteluft så har de alltid bedre temperaturer å jobbe på, og spesielt vår,sommer og høst da mye varme i boligene ikke blir gjenvunnet og har derfor veldig god temperatur. På disse tidene er heller ikke varmebehovet mer enn svært begrenset og hovedsaklig for å dekke VV.
Om du trenger vedkjel i nytt hus er jeg tvilende til. Hadde heller brukt disse kronene på solvarme og forkortet fyringssesongen såpass betraktelig at peisovnen blir nok.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
kan du sette opp eit ca overslag på eit sånt system....
difor eg er litt gira på vedkjel som master er for eg har mye skog... men er på jakt etter alternativ i sommarhalåret?
er det mange størrelser på sol varmen? kwh...
Solvarme kan bygges så stort man vil, så det blir dimensjonert ift hver husstands behov for varme og varmtvann.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Skal ein la være å rekne på det da, som er det einaste andre alternativet?
Alle tingene du nevner her er komfort og stil i heimen. Kva som gjer varme til det gulvvbårne anlegget trur eg 95% av norske husbyggere ikkje bryr seg om så lenge det er billig og enkelt.
Kor mange og kor ofte i praksis endrer varmekilder i det vannbårne anlegget etter at anlegget er bygd?
Kvart 20-30 år i snitt år tipper eg, så såpass horisont bør ein ha på investeringa og investeringsanalysen.
Men slik straumprisane er i dag (og den har ikkje auka dei siste 8-9 åra, sjå under), og med liten sannsynlighet for auke dei første åra, er det vel ingen klar fasit på kva energikilde som er best i eit Tek 10 hus.
Men å foreta investeringer på 100-200 000,- i eit varmeanlegg utan å rekne igjennom økonomien på det, det forstår iallefall ikkje eg at nokon gjer.
Levetid til varmepumper er heilt klart eit usikkerhetsmoment, men prisene på pumpene går nedover, og om 10 år tipper eg dei kostar 10000,.- 2012 kroner, så det er mi minste bekymring. Med enovatilskudd & jularabatt låg ei 6 kW pumpe med 3 kW el. kassett inkludert under 13000,- tidlgere i år, og denne kan sjølvmonterast.
Men med sol+ved+akk. tank har da ein del motorer (3 pumper + vifte(er) i vedovn) og mykje dill og dall som også kan gå gale. Stein i vedovnen må nok skiftes, og det ryk fort nokre sensorar og elektronikk o.l. i løpet av 20-30 år, så vedlikeholdsfritt er det ikkje det heller.
Vedkjel, pipe, solfangar, tanker og utstyr kjem på minst 150 000,- eks. montering, eg tipper du passerer 200 000,- før du er ferdig. Med 4% realrente etter skatt (snittet siste 30 år) er det 8000 i året med rente på dette beløpet.
Økonomisk med dagens straumpris? Neppe.
Ikkje gløym at har ein ved av salgskvalitet, bør ein reknast denne inn også som kostnad med salgspris (minus event. skatt) , den veden kan ein jo da selja.
Og gratis ved eksisterer ikkje, eg rekna ut at skulle det lønna seg med vedkjel for meg måtte ein favn/mål ved komma på under kr 200,-. 10 favner a 200,- i året dekker knapt fylla tanken på traktoren og kjøpa 10 liter bensin, dette da sammenligna med varmepumpe (og ei langt dyrare enn eg har i dag).
Ikkje uten grunn at det vert gjeve tilskudd til bioenergianlegg i landbruket (35%, inntil kr. 5 mill), einaste måten å få økonomi i det dessverre.
Eg bruker totalt ca. kr. 11000 (12000 kWh) i året i straum med mi kinapumpe i mitt gamle etterisolerte hus fra 1927.
Kunder sålangt har også vært høyst oppegående og ofte også høyt utdannet, med god forståelse og interesse for energiøkonomi. Det er svært få som bruker penger kun for moro skyld, men man trenger heller ikke være rakettforsker for å se både frihet og lønnsomhet i et solvarmeanlegg som dytter inn 5-10.000kwt/år og muligheten til å fyre så mye man gidder om strømprisene er høye og man vil hindre måleren i løpe i vei, eller la varmepumpa ta mye av jobben.
Dette blir for mange en like behagelig frihet som det er innsparing, og folk fyller boblebadet oftere, står lenger i dusjen, rett og slett fordi de vet energien er tilnærmet gratis. DET er like mye en luksusfølelse selvom temperaturen og kvaliteten på vannet er akkurat den samme om den er elektrisk oppvarmet.
Som en kunde sa: "jeg ble glad tidligere når det var pent vær, nå er jeg direkte lykkelig!"
Når anlegget er bygget og bundet opp til én varmekilde, så er også kostnadene til ombygging og utskifting av varmekilde altfor stor til at det ofte er noen vits å vurdere. Derfor har folk blitt sittende med sin oljekjel i 30-40 år, sin el-kassett eller dobbeltmantlede bereder i 20-30 år, og de som installerer en kompaktvarmepumpe med integrert vv-bereder blir sikkert sittende låst til den i 20 år.
Derfor sier jeg til alle, uansett hva slags varmekilde de gjerne tar kontakt for, at de først og fremst bør fokusere på å få på plass en stor nok, fleksibel og riktig konstruert tank for senere å ha alle valg åpne, uten å måtte skifte ut kostbart utstyr eller ha en rørlegger stående en uke for å bygge om anlegget. Da er det enkelt og rimelig å bare legge til nye løsninger eller endre på eksisterende ettersom behovene endrer seg.
Noen starter derfor kun med tank med el-kolbe, og bygger på gradvis med sol, vedovn og/eller VP i den ene eller andre rekkefølgen. Har du først alt på plass så er marginalkostnadene på ekstra alternativer langt mindre og dermed også langt mer lønnsomt, eller kan forsvares kun utifra komfortønsker.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)