Alpha-InnoTec

Akkurat når det gjelder tappevann så benytter vi eks. ikke hetgassvekslere, Jesper som er teknisk sjef og "kjøleguru" grunngir dette med kostnader og kompleksitet.

....

Når en også tar i betraktning at en kan kun ta ut ca. 10 % av varmepumpens effekt samt at dette virker kun om vinteren...

Hvorfor virker dette kun om vinteren?  ???

Hei,

Ja, vi benytter vekselventil og lar varmepumpe arbeide med flytende kondensering og optimerer dermed virkningraden med at varmepumpen ikke skal levere mer temperatur enn det en behøver. For hver grad en senker turtemperatur ut av en varmepumpe så synker strømforbruk til kompressor med ca. 2-3 %.

Altså å la varmepumpen veksle på om den skal levere 55-65 C eller 30-40 C (gulvvarme) gir opptil 30 % lavere strømforbruk enn om en lar varmepumpen gå fast på ca. 50 C.

Grunnen til at en hetgassløsning kun gir høye tappevannstemperaturer om vinteren er enkel. På en hetgassveksler kan en kun ta ut ca. 10 % av varmepumpens ytelse, dette er en varmeveksler som står i serie før varmepumpens kondensator og formålet er å "kjøle" temperaturen på kjølemediet som kompressor har sendt fra seg, her er temperaturen mellom 65-110 C-. Men tar en ut for mye effekt her så vil kjølemediet kondensere og kondensatoren (varmeveksleren som overfører energi til varmeanlegget) vil ikke fungere.

Dermed, når en kun kan ta ut ca. 800W v. en 8kW varmepumpe så blir effekten begrenset om sommeren da driftsperiodene er for korte til å gi noe videre effekt på tappevannsoppvarming. Å varme opp 200 liter vann med 0,8 kW fra 55 til 80 C tar 7 timer og 15 minutt. Tviler på noen boliger har så lange intervaller om sommeren..

Om vinteren blir det god effekt om en har radiatorer, men da de fleste varmepumper i dag monteres mot gulvvarme så blir effekten begrenset fordi da vil ikke varmepumpen ha så høye hetgasstemperaturer, kun ca. 65-70C. Dermed er det enklere å benytte ett system med veksleventil å la varmepumpen varme varmtvannet i ett løft til maks. temperatur.

Men, siden lavere turvannstemperaturer gir mer effektive varmepumper så er det meningsløst å kjøre varmepumpen konstant høyt for å løfte 200 liter varmtvann til 80C, ingen dusjer i slike temperaturer. Tappevannskapasiteten kompenserer vi med større varmtvannsberedere og legionella løser vi med enten tappespiral eller legionellaprogram med elektrisk kolbe, forbruket for denne kolben (3kW) med innkobling en gang i uken på en 400 liter varmtvannsbereder er 546 kW/h i året.

Om en ønsker ekstra varmt vann på kjøkkenet så er det mer energiriktig å varme opp 5 liter vann i en minibereder enn flere hundre liter konstant.

I bereder er det satt inn spiraler med overflate på mellom 3,5 til 5 m2, i vår løsning MFS er det en tappespiral på som varmer tappevannet mens en tapper.

Jeg liker løsningen med å varme tappevannet i en kamrørspiral eller plateveksler direkte når man tapper varmt vann. Det gir null risk for legionella, selv om man velger å tappe ut lavere temperaturer. Lavere temperatur = lavere kostnader og høyere COP. Legionellaheving virker som en fordyrende funksjon som man utmerket kan konstruere seg bort fra.

Takk for glimrende svar!

Alpha-Innotec, dette er interessant!
Det høres riktig ut å veksle mellom to temperaturer når man skal varme opp hhv forbruksvann til 55° og gulvvarme til 35°C siden lavere temperatur gir høyere COP.

Men LV varmepumpene deres varmer først opp vann i en egen krets som så igjen må varmeveksle mot to tanker.
Dette sirkulasjonsvannet må da nødvendigvis ha en høyere temperatur enn vannet du skal varme opp og gassen ha en enda høyere temperatur?
Som du skriver vil vel den ligge fra 65-110°C også for dine varmepumper.

Hvordan forklarer du da regnestykket ditt for hetgassløsningen med kondensering direkte i to varmtvannstanker (en for forbruksvann og en for lvatermperatur gulvvarme)?

Da sendes den varme gassen først gjennom tanken for forbruksvann.
Jo varmere gass - jo varmere blir vannet, og faller temperaturen i tanken pga forbruk vil du få kondensering allerede i denne tanken og ytterligere oppvarming.
Avgitt effekt vil dermed regulere seg selv. Så 800W er kanskje riktig når vannet i tanken allerede er varmt (høyere en kondenseringstemperatur), men faller det og du har behov for mer effekt så du får kondensering kan det ikke stemme?
Det er jo ikke noe poeng å løfte temperaturen fra 55° til 80° i tanken som regnestykket ditt baserer seg på. Dere har jo ikke selv mer enn drøyt 50° i deres pumper.
Den skal løftes fra 5° til 55° også om sommeren og da vil jo varmepumpen avgi mye mer enn 800W siden det betyr kondensering nedover i tanken!

'Resten' av energien i gassen, går så til lavtemperaturtanken hvor den fortsetter å kondensere.

Når forbruksvannet er 55° kan du redusere gasstemperaturen tilpasset oppvarming av vannet i lavtemperaturtanken.

Ulempen med dette, slik jeg ser det, er at det kan bli for varmt i lavtemperaturtanken om sommeren når du ikke trenger så mye gulvvarme slik at gassen ikke kondenserer og pumpen må stoppes.

Men jeg vil tro dette ikke er et stort problem i praksis hvis man har gulvvarme på hele året (feks i baderom) eller kjører forvarming av forbruksvannet i lavtemperaturtanken (slik som f.eks Ener gjør).

Energimesset er vel det samme dere gjør; høy temperatur på gassen ved oppvarming av vann og lavere ved oppvarming til gulvvarme med prioritet på varmtvann. COP for systemet burde vel derfor også bli den samme.

Fint hvis du kan opplyse meg 

Hei Caramba,

Takk for spørsmål, skal forsøke å få forklare for deg.

1. Varmepumpene har ikke flere kretser i seg selv, men en som er varmepumpens kondensator og dette er en normal platevarmeveksler hvor energi avgis til sirkulasjonsvannet i varmeanlegget. Kondensering direkte i en varmtvannsbereder er generelt ikke tillatt i Europa, i Norge er dette noe uklart (oss bekjent).

2. Dette vannet sendes da dithen vi ønsker det, til varmtvannsbereder med opptil 65 C turtemperatur eller for vannbåren gulvvvarme via. akkumulator med lavere temperatur.

3. På det vannbårne gulvvarmeanlegget kan vi deretter ha to kretser, hvor den ene kan kjøres noe høyere for varme baderom og den andre er for det øvrige anlegget, i praksis så er temperaturforskjellen mellom disse ikke stor, men akkurat nok til at badet blir varmt om sommeren.

4. Varmtvannsberedere fra Alpha-InnoTec har helt spesielle varmvekslere, arealet for overføring av energi er på disse mellom ca 2 til ca 9 m2, alt etter hvilken løsning. Dermed kan varmepumpene avgi varme til varmtvann med minimalt varmetap. Mitt private anlegg oppnår tappevannstemperatur på 53 med en turtemperatur på 55 C. Jeg kunne kjørt min varmepumpe noe høyere, men da ingen dusjer i så varmt vann så ser jeg ikke poenget.

5. Pr. i dag mener jeg at løsning som Bidda har valgt med MFS er den mest optimale, her utnyttes varmepumpen virkelig til det fulle og gis samtidig optimale driftsforhold samt at både ved og sol kan kobles inn på samme anlegg.

Egentlig er mange diskusjoner om COP unødvendige, i EU/EØS området er det gjort gjeldene standarder for hvordan varmepumper skal måles, den siste nye er EN14511, varmepumper målt etter denne testes under svært jevne forhold.

Vi testet nylig en av våre nye modeller LWC80 og resultatet kan leses her http://institute.ntb.ch/fileadmin/Institute/IES/pdf/Pr%C3%BCfResLW090820_01.pdf

"Desverre" benyttes en høyskole i Sveits, dette da denne er mest anerkjent i syd-europa, med desverre så mener jeg at de ikke publiserer på engelsk. Denne høyskolen er anerkjent i landsorganisasjonene i Tyskland, Østerrike og Sveits og benyttes av svært mange produsenter.

Kjøletenikk er i grunnen ikke noe stort hokus-pokus, grunnen til at varmepumper av forskjellige fabrikat avviker på virkningsgrad er i grunn valg foretatt for optimering av varmepumpen.  (kost/nytte)

Fra tråden til Bidda fremgår det at den beregnede årsvirkningsgraden er 2,65 for hans løsning. Jeg synes dette virker lavt med tanke på at brosjyrene deres oppgir en COP på 4,6-4,7? Det hadde vært interessant å vite hvorfor det er så stort sprik på disse verdiene. Jeg er klar over at COP er øyeblikksverdier ved gitte temperaturer. Er det høyere fremledningstemperatur til f.eks. radiatorene som gjør dette?

Diskuterte ikke vi dette en gang tidligere? Eller husker jeg feil? Uansett:

Jo, årsvarmefaktor påvirkes av temperaturene som settes inn i programmet og er interessante utifra den aktuelle datakjøringen som jo er basert på statistikk.

Jeg har ikke studert Bidda sin beregning i detalj men vi har 2 software som beregner omtrent samme kW/h men forskjellig årsvarmefaktor...! På software som beregnet for Bidda kan vi også legge inn en "snitt" temperatur som da korrigerer noe. (dette viser ikke i beregning)

Disse programmene er virkelig bra men brukt feil... = Skitt inn = Skitt ut samtidig kan en "oppfinnsom" selger her trekke resultatet i sin retning. Derfor er det vikitg å få se temperaturene som er lagt til grunn (står på beregning som Bidda fikk).

Dernest, siden kjøringen er basert på statistikk så tar ikke denne høyde for eksempelvis smarte systemløsinger med optimering av temperaturnivå i anlegget etc.

Til sist, en slik beregning kan skille leverandører litt fra hverandre og kan være til hjelp i beslutningsprossess men også total forvirring. Jeg vil oppfordre til å be om slik beregning uansett hvilken leverandør en forespør.