Der kan du ha et poeng, Tom. Men er ikke det 30-40 mm rør?. Før motstanden stiger markert må en gå fra laminær til turbulent strømning - og det er ganske mye vann/sek som må til før det skjer. 

Hvor stor er typisk sirkulasjonspumpe i watt på slike anlegg?

På min Optimum G2 er sirkulajonpumpene på 70 watt og frekvenstyrte, slik at delta T er kontant, på kuldebærar.

På min 7,5 kW anlegg med 160 meter brønn er brinepumpe på 130W, kompressorpumpa på 50W og radiatorpumpa på 55W.
De har alle tre effekttrinn og effektforbruket mer enn dobler seg fra laveste til høyeste trinn.

Thermia oppgir forøvrig at G2 nominell effekt for sirkulasjonspumper til sammen er 200W. Maks effekt er da en del høyere.

Brinepumpe er den som endrer belastning ut fra volumflow - og dermed delta-T-avhengig.

Selve kompressoren i 7,5kw anlegg ligger i området 1800W. Tror klart det kan vere rett at 3 grader delta T er et bereknet optimum. COP synker med fallende temperatur - og 0,1 fall i COP er allerede fler gange mer tapt effekt end brinepumpen nytter på max - slik selv litt større deltaT end nevnte (så 3 fremfor 2 ) - fort kan slå negativt ut i rekneskabet.

Tom Wednesday, November 16, 2011

Thermia oppgir forøvrig at G2 nominell effekt for sirkulasjonspumper til sammen er 200W. Maks effekt er da en del høyere.

På min (8ES) oppgir Danfoss nominell effekt: 0,1 kw og då stemmer det bra med 70watt.
Skal ta av dekselet for å sjekke en gang til.

Det er ikke fullt så lett. En øket strømningshastighet fører samtidig til at tiden vannet i brinekretsen befinner seg i energibrønnen blir kortere. Da opptas mindre varme i kuldebærersløyfen. Resultatet er at temperatur på brine_inn synker. Så er spørsmålet hvor mye denne temperaturen synker. Nok til å nulle ut effekten av den økte flowhastigheten? Neppe, men at det påvirker er helt klart. Hvor mye det påvirker er avhengig av hvor godt dimensjonert energibrønnen er i forhold til varmepumpens effektuttak.

Og plutselig var det enda en grunn til at ekspertisen optimerer på en temperaturdifferanse på 3 grader. ;)

Må hive meg på med noen betrakninger. Har en Nibe 1240 6kW (brønn 140 meter totalt), der jeg som tidligere fortalt har satt sirk.pumpe på brine siden på laveste hastighet, for å nå Delta-T på 3-4 grader. Dette har duret og gått i 3 1/2 år, men har hele tiden følt at borehullet ikke har vært optimalt. Må nevne at den var neste tørr etter boringen, så det ble gjennomført trykking. Da sa brønnborerne at de så vannspeilet dagen etter. Nå i helga synes jag at temperaturen på tur og retus var i laveste laget (kb inn 2 grader KB ut -2 garder), bestemte meg får å åpne brønnen. Synes det var lite vann, fylte på med vannslangen (fylte i 5min, før det randt over). Etterpå leste jeg av pumpen, og KB inn og ut økte med 3-4 grader, samt delta, økte til 5-6 grader. Satte opp hastigheten på sirk.pumpe og fikk deltaT på 4-4,5 grader, ved 15 min gange og 38 grader på turvann (varmeproduksjon). Ved varmeproduskjon ligger nå etter 2 dager KB inn på 4,5 grader og KB ut på 0,5 grader. Får dermed ikke delta-T nærmere 3 grader hvis det er optimalt?
Men det jeg synes er interresant er de store endringene ved at jeg fylte vann på hullet. Kan det tyde på at jeg bør fylle hullet med annen ledende masse for å hente ut bergvarmen? Kommer jo ann på hvor lenge vannivået holder seg, men kan leve med å fylle vann en gang i året

Har jeg forstått det riktig? Det har ingen ting å si om deu har 3 eller 6 grader på vannet inn, bare du henter 3 grader (delta T = 3) fra brønnen?

Nei, da har du ikke forstått det riktig. Les forklaringen en gang til.

Kanskje det er enklere å vise dette i ein graf: Forholdet mellom termisk motstand i brønnen og forbrukt effekt i pumpa i ein testbrønn på 175 m og 40 mm kollektor.
Fra: http://www.energy.sintef.no/Prosjekt/Annex29/Publikasjoner/Master_Topdal_2006.pdf
Vanlig dimensjonerende gjennomstrømning er 0,4 - 0,7l/s.