Oppdatering. Jeg har kjøpt inn en 6000watts el-kassett. og koblet inn. Syns ikke det gjorde store forskjeller. Så da blir det vel å kjøre bare på ren energihull brine rundt i anlegget. Som sagt tar lang tid å smelte snø, men fungerer ved temp rundt 0 grader. Blir det kaldt klarer ikke anlegget å varme opp overflaten. Tenker at høyere temp enn 7 grader ville hjulpet. Da blir det også dyrt. Setter bare i gang anlegget ved varsel om mye snø. Da anlegget er i parallell med brine kretsen til v/v vp så taper jeg ikke mye cop på den, så det kaster veldig lite å holde dette i gang.
Anser du det som helt uaktuelt å fjerne de store snømengdene mekanisk og bruke vamen bare for å ta det siste lille islaget?
Jeg kastet ut den store, blytunge, 25 år gamle Honda-snøfreseren, og fikk meg en elektrisk 2,5 hester fra Stiga. Den er lett, både i vekt og handtering ellers, og kostet ikke mer en 1700 kr. Den tar større snøhauger enn jeg hadde regnet med (men den bråker også mer enn jeg hadde trodd at en elektrisk versjon ville gjøre). Tidligere tenkte jeg at "Den dagen jeg blir så gammel og stiv at jeg verken kan betjene fres eller snøskuffe, får jeg betale unggutten i nabohuset noen kroner for å ta et lite tak hos meg", men etter at jeg fikk Stiga'en tenker jeg at det blir ikke før Stiga'en er helt utslitt. Jeg skal bli ganske ynkelig før jeg ikke lenger klarer å betjene den!
Du kan vurdere det som alternativ hvis stømregningen til snøsmelting blir for høy
Anser du det som helt uaktuelt å fjerne de store snømengdene mekanisk og bruke vamen bare for å ta det siste lille islaget?
Hvem spør du?
Jeg lurer fortsatt på hvorfor du mente at det var dumt å ikke isolere. Må nesten ha en teknisk forklaring på hvorfor dette er gunstig fremfor å ikke ha isolert.
Oppdatering. Jeg har kjøpt inn en 6000watts el-kassett. og koblet inn. Syns ikke det gjorde store forskjeller. Så da blir det vel å kjøre bare på ren energihull brine rundt i anlegget.
Hvor har du koblet denne inn da? Det er jo litt pussig at du skal varme noe som helst med en el-kassett når du har bergvarmepumpe?!
Jeg ser for meg at man kan hente brine inn på fordeler til smelteanlegget og supplere med en varmeveksler like før fordeler. Så kan man kjøre varme fra varmefordeleren i huset gjennom varmeveksleren og øke turtemperaturen ved behov. Men det er nok rimeligest å bare la det sirkulere for å hindre frost i bakken. Er det varme i bakken skulle man egentlig reversert flow slik at man hentet varme fra bakken og fikk høyere temperatur på brine.
Jeg lurer fortsatt på hvorfor du mente at det var dumt å ikke isolere. Må nesten ha en teknisk forklaring på hvorfor dette er gunstig fremfor å ikke ha isolert.
Hvis jeg skal ha varmet opp stua mi, og legger inn varmerør i veggen (ja, noen bruker slike løsninger), ville jeg da legge dem på innsiden av en isolert yttervegg? Eller ville jeg anta at det var bedre å la den veggen være fullstendig uten isolasjon, for å la varmen utenfra lettere kunne trenge inn i huset?
Uten isolasjon vil halvparten av varmen gå ut, ikke inn i huset. Eller, sannsynligvis langt mer, siden temperatur-forskjellen mellom varmerørene og vinterkulda utenfor er mye større enn mellom varmerørene og stua innefor. Vi kan som (ganske god) tommelfingerregel anta at varmestrømmen er proporsjonal med temperaturdifferansen. Hvis inne-temperaturen og ute-temperaturen er lik, vi varmerørene avgi halvdelen til hver side. Ved lavere ute- enn inne-temperatur, går en større andel til utendørs-oppvarming.
Hvis du har en perfekt isolator på utsiden av varmerørene, slik at det ikke går noen varme til omgivelsene, da får du utnyttet all varmen til å varme opp stua di. Ikke halvdelen, eller kanskje langt under det.
Kan det tenkes situasjoner der det likevel lønner seg å ikke isolere stueveggen din, når du vil varme den opp med varmeelementer i veggen? Ja, hvis ett eller annet (hopp foreløpig over hva det skulle være) har fått bråkjølt stua di ned til en temperatur betydelig under ute-temperaturen. Du behøver ikke engang tilføre noen energi gjennom varmerørene i veggen: Den høyere ute-temperaturen vil tilføre varme til stua di. Og om du nå aktiverer varme-rørene i veggen, vil en større andel av varmen fra dem gå inn i stua, fordi temperaturforskjellen der er større enn mellom varmerørene og ute-temperaturen.
La oss nå tippe huset over på siden, slik at ytterveggen til stua ligger ned på bakken, og tippingen bryter de andre veggene fra hverandre slikt at stue-temperaturen erstattes av ute-luft-temperaturen, og den gamle ute-temperaturen erstattes av temperaturen i bakken. Hvis de to temperaturene (luft og bakke) er identiske, går halvparten av energien i varmerørene "oppover", mot lufta. Den andre halvdelen går ned i bakken.
Så kommer det et iskaldt vinddrag i lufta, mens bakken enda er ganske varm. Det er denne situasjonen HSt viser til (og som han også tidligere har trukket fram) med referanse til krysset ved Lerkendal: Det ble "frarøvet" vamen fra den enda ikke nedkjølte bakken, som kunne ha bidratt til å holde veibanen over null, og unngått is.
Er denne varmen som kunne holde Lerkendals-krysset på noen måte "permanent"? Kan vi regne med at den "alltid" ville smeltet isen, dersom ikke isolasjonen hadde blitt lagt der, og stoppet varme fra å komme fram? Kanskje i noen strøk, men ikke i Trondheim! I løpet av vinteren trenger kulda ned i grunnen, selv i Trondheim. Situasjonen HSt beskriver ville uansett ha oppstått på et senere tidspunkt; selv om det han beskriver på et gitt tidspunkt kunne vært avhjupet om det akkurat da var "sluppet opp varme fra grunnen", men det ville bare utsatt det til et senere tidspunkt når det ikke ville vært tilgjengelig noen varme å slippe opp fra grunnen.
Hvordan er det når du vil tine snø i din egen oppkjørsel? Tenk at du har en perfekt isolator under oppkjørselen, så du får ingen varme nedenfra, men all energien i varmerørene går til tining. Eller null isolasjon: Ved lik temperatur i overflaten og i grunnen går halvdelen av energien i varmerørene går til tining. Hvis grunnen enda ikke er frosset, mens lufta/overflaten er på minus tjue, da går det aller meste av energien oppover, til tining. I mars, når bakken under oppkjørselen enda er dypfrossen og sommersola varmer lufta og overflaten ganske godt, da bidrar varmerørene med større effekt til til å tine telen på undersiden enn til å fjerne is på oversiden.
Isolasjon har til hensikt å holde varmeenergien der du ønsker den, enten det er innenfor stueveggene eller opp mot oppkjørselen din. Og det det er slik at isolasjon også holder annenvarme vekk. Så hvis du tror at vinterlufa utenfor stueveggen, eller den frosne bakken under oppkjørselen din, kan bidra med mer varme enn du tilfører gjennom varmerørere: Be my guest! Ihvertfall så lenge du selv betaler energi-regningen!
Og logikken din er helt riktig hvis man antar at det alltid er kaldere i bakken enn i lufta når det snør. Realiteten er en annen, spesielt i kystnære strøk. Ofte smelter snøen når den treffer bakken uten at det er lagt varme (avhengig av geografi, grunnforhold og årstid). Denne gratis snøsmeltingen går man altså glipp av om man isolerer. Og ja, hvis man unnlater å isolere vil mer av den tilførte varmen gå til spille. Om man taper mer på spillvarmen enn man tjener på gratis varme fra grunnen er lokasjonsspesifikt og avhenger av grunnforhold. Fasiten i din innkjørsel trenger ikke å gjelde for naboen, og i hvertfall ikke for noen i en annen landsdel.
Illustrasjonen med dampende snø illustrerer hvorfoe det er litt utfordrende med godt isolert topplag på vei. Der veien er gammel og uisolert smelter og damper snøen av, der den er isolert faller temperaturen raskt til flysepunktet og veien her blir tidligere glatt enn den uisolerte.
Skal en dampe bort snø trengs det mye energi og trolig får en best økonomi med isolering.
Oppdatering. Jeg har kjøpt inn en 6000watts el-kassett. og koblet inn. Syns ikke det gjorde store forskjeller. Så da blir det vel å kjøre bare på ren energihull brine rundt i anlegget.
Hvor har du koblet denne inn da? Det er jo litt pussig at du skal varme noe som helst med en el-kassett når du har bergvarmepumpe?!
Jeg ser for meg at man kan hente brine inn på fordeler til smelteanlegget og supplere med en varmeveksler like før fordeler. Så kan man kjøre varme fra varmefordeleren i huset gjennom varmeveksleren og øke turtemperaturen ved behov. Men det er nok rimeligest å bare la det sirkulere for å hindre frost i bakken. Er det varme i bakken skulle man egentlig reversert flow slik at man hentet varme fra bakken og fikk høyere temperatur på brine.
Hele poenget mitt er å bruke solenergi. Dvs brine. og kostnaden er 60 watt sirkulasjon. Ditt anlegg vil jo få dårligere virkningsgrad ved å kjøres i gjennom vp. Vp henter 6 Kw fra brine og dette kan du kjøre rett i bakken uten tap.
El-kassetten er koblet i serie med brine til fordeler til snø-smelteanlegget.
Du vet sikkert at det ikke er bare temperatur som smelter snø, men energi.
Det er ikke noe forskjell på snøsmelting eller snø høyde på min isolerte betongkloss vs veg ol. Men noen timer forskjell på nattefrost som lagres i løpet av natten, kan det være glatt(frost)på betongen. Min mening og teori er at jeg vil ha all energi tilført anlegget til overflaten. Kan ha feil, men tror det har liten effekt fra bakken under. Da ville jeg sett det nå, flere år etter. Og viktig nå kan jeg bruke anlegget til å øke cop på høy brine om sommeren.
Den som har tatt opp spørsmålene rundt "direktevirkende snømelting?". Trådstarter. (Er du overrasket?)
Når man ikke siterer spørsmålet man svarer på er det ikke alltid like klart nei, særlig ikke når det er flere som stiller spørsmål i tråden. At det er trådstarters 7 år gamle innlegg du svarer på var ikke det første jeg tenkte.
Jeg forstår at du forsøker å forklare varmeoverføringsegenskaper ved å sammenligne med husvegger. Men det hadde vert mye bedre om du fokuserer på det konkrete spørsmålet jeg stiller. Jeg tror vi har en forskjellig oppfatning av hvilken temperatur man trenger på væsken som går i rørene. Hvis man tar utgangspunkt i at man skal ha 30 grader på væsken er jeg enig i at det er en fordel å isolere så man ikke forsøker å varme opp fjellet eller steinmassene under rørene. Men i denne tråden diskuteres det direktevirkende snøsmelting fra energibrønn, altså en væske som holder 5-6 grader typisk. Jeg bor ikke i Trondheim der det gjerne er leire og mye kaldere. Jeg bor i ytre strøk på Vestlandet der minusgrader ikke er en selvfølge hele vinteren. Min påstand er at frosten ikke går ned i disse massene, iallefall ikke mange centimeterene. Med det som utgangspunkt mener jeg at det er mer gunstig å ikke isolere enn å isolere. Problemet med å isolere er at det da lettere vil bli frost. I mitt område er en typisk vinter varierende rundt 0 grader, det kan snø på natten og regne på dagen. Det er først og fremst isen jeg vil unngå, enten det er regnvann som fryser eller snø som er kjørt over. Så lenge jeg får isen til å slippe underlaget vil en bil få tak i underlaget og komme seg frem. En vil også redusere hvor mye snø som blir liggende på bakken så lenge det kommer i små mengder. Men jeg er som vanlig åpen for andres meninger, men da er det fint om man holder seg til den konkrete problemstillingen og ikke husvegger eller veier i Trondheim. Jeg er takknemlig for andres syn på saken, ellers hadde jeg ikke stilt spørsmålet.
Hele poenget mitt er å bruke solenergi. Dvs brine. og kostnaden er 60 watt sirkulasjon. Ditt anlegg vil jo få dårligere virkningsgrad ved å kjøres i gjennom vp. Vp henter 6 Kw fra brine og dette kan du kjøre rett i bakken uten tap.
El-kassetten er koblet i serie med brine til fordeler til snø-smelteanlegget.
Du vet sikkert at det ikke er bare temperatur som smelter snø, men energi.
Det er ikke noe forskjell på snøsmelting eller snø høyde på min isolerte betongkloss vs veg ol. Men noen timer forskjell på nattefrost som lagres i løpet av natten, kan det være glatt(frost)på betongen. Min mening og teori er at jeg vil ha all energi tilført anlegget til overflaten. Kan ha feil, men tror det har liten effekt fra bakken under. Da ville jeg sett det nå, flere år etter. Og viktig nå kan jeg bruke anlegget til å øke cop på høy brine om sommeren.
Tanken min var å bruke brine akkurat som deg, sette igang sirkulasjon når temperaturen faller. Men hvis jeg i tillegg setter inn en varmeveksler på tur til fordeler vil jeg ha muligheten til å øke temperaturen en periode ved behov, altså en manuell midlertidig forhøyning av temperatur på sløyfene. Hvis man i tillegg styrer dette med strømpriser er det ikke sikkert det trenger å koste flesk.
Hvordan har du koblet dette for å få brukt sløyfene i bakken for å øke COP? Sender du brine fra parkeringsplassen rett ned i energibrønnen eller forsyner den pumpen direkte?
Jeg har kjøpt inn en 6000watts el-kassett. og koblet inn. Syns ikke det gjorde store forskjeller. Så da blir det vel å kjøre bare på ren energihull brine rundt i anlegget.
Som sagt tar lang tid å smelte snø, men fungerer ved temp rundt 0 grader. Blir det kaldt klarer ikke anlegget å varme opp overflaten. Tenker at høyere temp enn 7 grader ville hjulpet. Da blir det også dyrt.
Setter bare i gang anlegget ved varsel om mye snø.
Da anlegget er i parallell med brine kretsen til v/v vp så taper jeg ikke mye cop på den, så det kaster veldig lite å holde dette i gang.
Jeg kastet ut den store, blytunge, 25 år gamle Honda-snøfreseren, og fikk meg en elektrisk 2,5 hester fra Stiga. Den er lett, både i vekt og handtering ellers, og kostet ikke mer en 1700 kr. Den tar større snøhauger enn jeg hadde regnet med (men den bråker også mer enn jeg hadde trodd at en elektrisk versjon ville gjøre). Tidligere tenkte jeg at "Den dagen jeg blir så gammel og stiv at jeg verken kan betjene fres eller snøskuffe, får jeg betale unggutten i nabohuset noen kroner for å ta et lite tak hos meg", men etter at jeg fikk Stiga'en tenker jeg at det blir ikke før Stiga'en er helt utslitt. Jeg skal bli ganske ynkelig før jeg ikke lenger klarer å betjene den!
Du kan vurdere det som alternativ hvis stømregningen til snøsmelting blir for høy
Hvem spør du?
Jeg lurer fortsatt på hvorfor du mente at det var dumt å ikke isolere. Må nesten ha en teknisk forklaring på hvorfor dette er gunstig fremfor å ikke ha isolert.
Hvor har du koblet denne inn da?
Det er jo litt pussig at du skal varme noe som helst med en el-kassett når du har bergvarmepumpe?!
Jeg ser for meg at man kan hente brine inn på fordeler til smelteanlegget og supplere med en varmeveksler like før fordeler. Så kan man kjøre varme fra varmefordeleren i huset gjennom varmeveksleren og øke turtemperaturen ved behov.
Men det er nok rimeligest å bare la det sirkulere for å hindre frost i bakken. Er det varme i bakken skulle man egentlig reversert flow slik at man hentet varme fra bakken og fikk høyere temperatur på brine.
Den som har tatt opp spørsmålene rundt "direktevirkende snømelting?". Trådstarter. (Er du overrasket?)
Hvis jeg skal ha varmet opp stua mi, og legger inn varmerør i veggen (ja, noen bruker slike løsninger), ville jeg da legge dem på innsiden av en isolert yttervegg? Eller ville jeg anta at det var bedre å la den veggen være fullstendig uten isolasjon, for å la varmen utenfra lettere kunne trenge inn i huset?
Uten isolasjon vil halvparten av varmen gå ut, ikke inn i huset. Eller, sannsynligvis langt mer, siden temperatur-forskjellen mellom varmerørene og vinterkulda utenfor er mye større enn mellom varmerørene og stua innefor. Vi kan som (ganske god) tommelfingerregel anta at varmestrømmen er proporsjonal med temperaturdifferansen. Hvis inne-temperaturen og ute-temperaturen er lik, vi varmerørene avgi halvdelen til hver side. Ved lavere ute- enn inne-temperatur, går en større andel til utendørs-oppvarming.
Hvis du har en perfekt isolator på utsiden av varmerørene, slik at det ikke går noen varme til omgivelsene, da får du utnyttet all varmen til å varme opp stua di. Ikke halvdelen, eller kanskje langt under det.
Kan det tenkes situasjoner der det likevel lønner seg å ikke isolere stueveggen din, når du vil varme den opp med varmeelementer i veggen? Ja, hvis ett eller annet (hopp foreløpig over hva det skulle være) har fått bråkjølt stua di ned til en temperatur betydelig under ute-temperaturen. Du behøver ikke engang tilføre noen energi gjennom varmerørene i veggen: Den høyere ute-temperaturen vil tilføre varme til stua di. Og om du nå aktiverer varme-rørene i veggen, vil en større andel av varmen fra dem gå inn i stua, fordi temperaturforskjellen der er større enn mellom varmerørene og ute-temperaturen.
La oss nå tippe huset over på siden, slik at ytterveggen til stua ligger ned på bakken, og tippingen bryter de andre veggene fra hverandre slikt at stue-temperaturen erstattes av ute-luft-temperaturen, og den gamle ute-temperaturen erstattes av temperaturen i bakken. Hvis de to temperaturene (luft og bakke) er identiske, går halvparten av energien i varmerørene "oppover", mot lufta. Den andre halvdelen går ned i bakken.
Så kommer det et iskaldt vinddrag i lufta, mens bakken enda er ganske varm. Det er denne situasjonen HSt viser til (og som han også tidligere har trukket fram) med referanse til krysset ved Lerkendal: Det ble "frarøvet" vamen fra den enda ikke nedkjølte bakken, som kunne ha bidratt til å holde veibanen over null, og unngått is.
Er denne varmen som kunne holde Lerkendals-krysset på noen måte "permanent"? Kan vi regne med at den "alltid" ville smeltet isen, dersom ikke isolasjonen hadde blitt lagt der, og stoppet varme fra å komme fram? Kanskje i noen strøk, men ikke i Trondheim! I løpet av vinteren trenger kulda ned i grunnen, selv i Trondheim. Situasjonen HSt beskriver ville uansett ha oppstått på et senere tidspunkt; selv om det han beskriver på et gitt tidspunkt kunne vært avhjupet om det akkurat da var "sluppet opp varme fra grunnen", men det ville bare utsatt det til et senere tidspunkt når det ikke ville vært tilgjengelig noen varme å slippe opp fra grunnen.
Hvordan er det når du vil tine snø i din egen oppkjørsel? Tenk at du har en perfekt isolator under oppkjørselen, så du får ingen varme nedenfra, men all energien i varmerørene går til tining. Eller null isolasjon: Ved lik temperatur i overflaten og i grunnen går halvdelen av energien i varmerørene går til tining. Hvis grunnen enda ikke er frosset, mens lufta/overflaten er på minus tjue, da går det aller meste av energien oppover, til tining. I mars, når bakken under oppkjørselen enda er dypfrossen og sommersola varmer lufta og overflaten ganske godt, da bidrar varmerørene med større effekt til til å tine telen på undersiden enn til å fjerne is på oversiden.
Isolasjon har til hensikt å holde varmeenergien der du ønsker den, enten det er innenfor stueveggene eller opp mot oppkjørselen din. Og det det er slik at isolasjon også holder annenvarme vekk. Så hvis du tror at vinterlufa utenfor stueveggen, eller den frosne bakken under oppkjørselen din, kan bidra med mer varme enn du tilfører gjennom varmerørere: Be my guest! Ihvertfall så lenge du selv betaler energi-regningen!
Og logikken din er helt riktig hvis man antar at det alltid er kaldere i bakken enn i lufta når det snør. Realiteten er en annen, spesielt i kystnære strøk. Ofte smelter snøen når den treffer bakken uten at det er lagt varme (avhengig av geografi, grunnforhold og årstid). Denne gratis snøsmeltingen går man altså glipp av om man isolerer. Og ja, hvis man unnlater å isolere vil mer av den tilførte varmen gå til spille. Om man taper mer på spillvarmen enn man tjener på gratis varme fra grunnen er lokasjonsspesifikt og avhenger av grunnforhold. Fasiten i din innkjørsel trenger ikke å gjelde for naboen, og i hvertfall ikke for noen i en annen landsdel.
Skal en dampe bort snø trengs det mye energi og trolig får en best økonomi med isolering.
Hele poenget mitt er å bruke solenergi. Dvs brine. og kostnaden er 60 watt sirkulasjon.
Ditt anlegg vil jo få dårligere virkningsgrad ved å kjøres i gjennom vp. Vp henter 6 Kw fra brine og dette kan du kjøre rett i bakken uten tap.
El-kassetten er koblet i serie med brine til fordeler til snø-smelteanlegget.
Du vet sikkert at det ikke er bare temperatur som smelter snø, men energi.
Det er ikke noe forskjell på snøsmelting eller snø høyde på min isolerte betongkloss vs veg ol. Men noen timer forskjell på nattefrost som lagres i løpet av natten, kan det være glatt(frost)på betongen. Min mening og teori er at jeg vil ha all energi tilført anlegget til overflaten. Kan ha feil, men tror det har liten effekt fra bakken under. Da ville jeg sett det nå, flere år etter. Og viktig nå kan jeg bruke anlegget til å øke cop på høy brine om sommeren.
Når man ikke siterer spørsmålet man svarer på er det ikke alltid like klart nei, særlig ikke når det er flere som stiller spørsmål i tråden. At det er trådstarters 7 år gamle innlegg du svarer på var ikke det første jeg tenkte.
Jeg forstår at du forsøker å forklare varmeoverføringsegenskaper ved å sammenligne med husvegger. Men det hadde vert mye bedre om du fokuserer på det konkrete spørsmålet jeg stiller. Jeg tror vi har en forskjellig oppfatning av hvilken temperatur man trenger på væsken som går i rørene. Hvis man tar utgangspunkt i at man skal ha 30 grader på væsken er jeg enig i at det er en fordel å isolere så man ikke forsøker å varme opp fjellet eller steinmassene under rørene. Men i denne tråden diskuteres det direktevirkende snøsmelting fra energibrønn, altså en væske som holder 5-6 grader typisk. Jeg bor ikke i Trondheim der det gjerne er leire og mye kaldere. Jeg bor i ytre strøk på Vestlandet der minusgrader ikke er en selvfølge hele vinteren. Min påstand er at frosten ikke går ned i disse massene, iallefall ikke mange centimeterene. Med det som utgangspunkt mener jeg at det er mer gunstig å ikke isolere enn å isolere. Problemet med å isolere er at det da lettere vil bli frost. I mitt område er en typisk vinter varierende rundt 0 grader, det kan snø på natten og regne på dagen. Det er først og fremst isen jeg vil unngå, enten det er regnvann som fryser eller snø som er kjørt over. Så lenge jeg får isen til å slippe underlaget vil en bil få tak i underlaget og komme seg frem. En vil også redusere hvor mye snø som blir liggende på bakken så lenge det kommer i små mengder.
Men jeg er som vanlig åpen for andres meninger, men da er det fint om man holder seg til den konkrete problemstillingen og ikke husvegger eller veier i Trondheim. Jeg er takknemlig for andres syn på saken, ellers hadde jeg ikke stilt spørsmålet.
Tanken min var å bruke brine akkurat som deg, sette igang sirkulasjon når temperaturen faller. Men hvis jeg i tillegg setter inn en varmeveksler på tur til fordeler vil jeg ha muligheten til å øke temperaturen en periode ved behov, altså en manuell midlertidig forhøyning av temperatur på sløyfene. Hvis man i tillegg styrer dette med strømpriser er det ikke sikkert det trenger å koste flesk.
Hvordan har du koblet dette for å få brukt sløyfene i bakken for å øke COP? Sender du brine fra parkeringsplassen rett ned i energibrønnen eller forsyner den pumpen direkte?