322
8
0
Øke varmtvannsmengde
409
0
Jeg skal bygge hybel/leilighet i huset og levere varme til denne fra min Nibe 1255 varmepumpe.
Vil gjerne levere varmtvann også, men 180L tanken som er innebygget er akkurat stor nok for oss (mye karbad) og vil ikke kunne dekke leiligheten også.
Funderer litt på løsninger for å øke mengden varmtvann uten at driftsutgifter og eller investeringen blir for høy.
Det teknisk sett beste alternativet er å montere en ekstern spiralbereder og koble denne til varmepumpen. Det lar seg gjøre, men det blir relativt kostbart 20 000 ++
Det billigste alternativet er å kjøpe en 200L varmtvannstank til 4000 Kr og sette i serie med tanken i varmepumpen.
For bedre økonomi så kan jeg enkelt bruke 2 termostater, der den ene står på samme verdi som vp og en for legionella kjøring på samme intervall som vp (14 dager) Da vil jeg alltid ha mye varmtvann tilgjengelig og bruke relativt lite strøm.
Det finnes kanskje en shunt/ventil løsning for veksling imellom 2 vv kilder om jeg velger å sette den i paralell istedet?
Noe innspill? Andre løsninger jeg bør se på?
Vil gjerne levere varmtvann også, men 180L tanken som er innebygget er akkurat stor nok for oss (mye karbad) og vil ikke kunne dekke leiligheten også.
Funderer litt på løsninger for å øke mengden varmtvann uten at driftsutgifter og eller investeringen blir for høy.
Det teknisk sett beste alternativet er å montere en ekstern spiralbereder og koble denne til varmepumpen. Det lar seg gjøre, men det blir relativt kostbart 20 000 ++
Det billigste alternativet er å kjøpe en 200L varmtvannstank til 4000 Kr og sette i serie med tanken i varmepumpen.
For bedre økonomi så kan jeg enkelt bruke 2 termostater, der den ene står på samme verdi som vp og en for legionella kjøring på samme intervall som vp (14 dager) Da vil jeg alltid ha mye varmtvann tilgjengelig og bruke relativt lite strøm.
Det finnes kanskje en shunt/ventil løsning for veksling imellom 2 vv kilder om jeg velger å sette den i paralell istedet?
Noe innspill? Andre løsninger jeg bør se på?
Alternativ 2B er vel å sette inn en standard 200l varmtvannsbereder og koble på en tilbakekobling fra varmtvannsbereder til KV inntaket på varmepumpen. Da trenger du en sirkulasjonspumpe og tilbakeslagsventil. I praksis vil du da utvide volumet og varmepumpen vil også ivareta bekjempelse av legionella hver 14. dag.
Tror jeg skjønner prinsippet, men vil ikke det ødelegge sjiktningen i tankene?
Et alternativ kan være: vanlig vvb etter vp. Vp kjører med legionellasyklus slik den er satt opp med. På vvb kjører en tidsur som øker temperaturen over legionellagrensen med passende tidsintervall. Det fordrer at en finner en måte å montere to termostater på vvb på.
Dersom en finner en vvb der varmtvannet går i spiral i tanken, så er det kanskje ikke nødvendig med legionellatemperatur i det hele tatt? Ev med varsel fra vp slik at en tapper et glodhett karbad like etter at vp er ferdig med legionellkill. Dersom vp kan pirres til legionellakjøring, så kan en jo planlegge litt også.
1) det er lett for deg å skille avløp fra dusj/badekar fra annet avløp (i særdeleshet svart kloakk)
2) du typisk tapper VV over noe tid, f.eks. at fem stykker dusjer etter hverandre, eller flere karbad på rad
da kan du forkorte "restitueringstiden" for berederen om du forvarmer inntaket til berederen med "gråvannet" fra dusjavløpet.
Hos meg er det helt kurant å legge avløpet fra dusjen både i 1. og 2. etg separat ned gjennom rørsjakta midt i huset, så det kommer ned i kjelleren der berederen står. Min gamle 200 l bereder (som pensjoneres) skal i beholderen få en lang spiral av PP-rør som kaldtvannet flyter gjennom for forvarming på vei til den nye beredren. Gråvannet fyller tanken ovenfra, inntak (varmest) på toppen, uttak i bunnen. Spiralen går fra bunn til topp, med utløp til bereder der det er varmest.
Jeg vil forsøke å beholde sjikting så godt som mulig: GV-inntaket får en spredeskive så det blir minst mulig strømmer i vannet når det kommer pøsende på med nytt varmt vann. Jeg vil også forsøke å holde kaldvann unna så godt det lar seg gjøre: En ventil før gråvann-inntaket kan sende det rett i avløpet om det er kaldere enn temperaturen i nederst i varmeveksleren.
Jeg bruker kun dusjavløp og vaskemaskin, først og fremst for å redusere renholdet: Ikke noe fettvann fra oppvaskkum og oppvaskmaskin. Dusj / vaskemaskin inneholder en del såpe som vil stivne når vannet nedkjøles, men sammenlignet med oppvaskvann er det ganske "rent". Og det er relativt varmt. Avløp fra håndvasker (og dels oppvaskkum) er enten ganske kaldt (tannpuss, tappe vann til å blande ut saft, ...) eller det er ubetydelige mengder med lite varme å hente.
Med fem dusj-runder renner varmt gråvann inn varmeveksleren i løpet av første runde. Videre utover blir en større og større del av det "gamle", kalde gråvannet trengt ut av tanken i bunnen. Varme-gjenvinningen blir bedre og bedre jo flere som dusjer på rad. Med ett enkelt karbad får du ikke den effekten: Du fyller opp karet uten noen forvarmingen. Når du tømmer karet, oppvarmes gjennvinneren - men hvis ingen tapper nevneverdig varmvann før mange timer senere, har det meste av varmen lekket ut av varmeveksleren, ut i kjelleren din. (Men bruker du en avdanket bereder til å lage varmeveksler av, et den så godt isolert at du ikke mister all varmen helt med det samme, og varmetapet kommer kjelleren til gode!) Med to karbad på rad har du full nytte i den andre runden, rett etter at et helt kar har blitt tømt ut i varmeveksleren.
Hvis du skal bygge eller bygge om kan det være "lett" å få lagt avløp fra dusj (evt. pluss vaskemaskin) separat. I et eksisterende hus kan det være totalt urealistisk. For meg er merkostaden begrenset til noen få meter ekstra rør, noen ventiler og en kveil PP-rør. Jeg gjør det fordi kostnaden er ganske beskjeden.
Et annet alternativ, hvis du som regel har nok VV, men en gang imellom blir det for lite: Du kan vurdere å kjøret uttaket fra berederen via en en propan-"hytte-vannvarmer" som kan toppe oppvarmingen når berederen begynner å tømmes. Normalt kjører du VV rett forbi. Propanvarmere koster ingen formue. KWt-prisen for propan ligger over strømpris, typisk 1,40/kWt på 11 kg flasker, men om du bare bruker det til topping en sjelden gang er det likevel akseptabelt. Som ekstra bonus har du også dusjvann ved lengre strømbrudd, hvs du bor i et strøk der slikt kan skje. Merk at du må finne plass til ettervarmer og propanflaske i 1.etg; det kan ikke plasseres i kjeller.
KjellG, ja er vvb i serie med varmepumpe og legionella program jeg har skissert i første post. Da er det kun varmetap og noen graders heving av temp til vslig som bruker strøm. Et par ganger i uka så må den da heve fra kanskje 30 grader.
Keal Avløpsgjenvinning er ikke så enkelt å få til og propan utgår nok da jeg helst vil bruke varmepumpe og i værste fall litt direkte strøm
Jeg ser nå at Høiax ECO 200 spiral koster rundt 7k så det skal sjekkes ut.
Litt liten spiral 0.8m2, men når den skal stå i serie med spiralen i vp så blir jo totalen kanskje grei nok. Blir å ta kaldt vann inn i bereder før den går til varmepumpen, så delta blir jo uansett høyest i den tanken.
Imo bør iskald vann fra gata varmes opp mest mulig av vp (med en 1:3 gevinst) til brukstemperatur. Deretter ledes til vvb for etterlagring før bruk.
Varmegjenvinning ref keal er diskutert i flere tråder. OSO hadde eget produkt, OSO ES120. Inntrykket er at dette krever for mye vedlikehold. Brukt i større dusjanlegg på skoler og hoteller kan det trolig ha noe for seg. Til privatbruk kanskje Meander ? Var endel om dette på BB, men for lenge siden.
Kjører da legionella program på vvb om jeg velger å ha så lav temp.
Tilbakemeldingene på ES120 om mye vedlikehold, for det meste: Renhold, fettavleiringer, er hovedgrunnen til at jeg vil begrense meg til dusjvann, droppe fettholdig oppvaskvann og vann fra håndvasker. Dessuten vil jeg forsøke å holde temperaturen oppe i varmeveksleren ved å unngå kaldt vann; ved stort omløp vil da en del av såpen følge med ut i avløpet, ikke stivne på veien. Alle de ES120-installasjonene jeg hørte om tok alt gråvann, dvs. med fett og skitt fra oppvask og tannpuss, og uten hensyn til temperatur.
Meander er for det første sterkt overpriset. Har du to dusjer må du ha to installasjoner. Særlig om du har VV fra en VP blir effekten minimal: Den har effekt kun i samme dusj. Den må først varme opp varmeveksleren før den kan gi noe tilbake til kaldtvannet; du er halvferdig med dusj-runden før det har noen verdi. Den har ingen magasinering av "ubrukt" varme; når nestemann dusjer ti minutter senere har varmtvannet rent unna for ti minutter siden.
Viktigst, når du får VV fra en VP og har bereder som holder 40-45 grader: Meander varmer kun opp kaldtvannet som du blander inn. Det utgjør en liten brøkdel av vannet i dusjen; du vil tappe praktisk talt like mye fra VP-berederen som før. ed å forhåndvarme kaldtvann som tas inn i VP-berederen bidrar gjenvinningen til alt varmtvannet du tapper. En godt isolert fordrøyingstank på 150-200 liter gjør at varmen kan utnyttes flere timer etter at den ble tilført varmeveksleren.
Meander kan ha noe mer for seg med en el-breder som holder 85-90 grader: Da kommer godt over halvparten av vannet i dusjen fra kaldtvannsledningen og kan vinne på forhåndsoppvarming. Likevel vil en ikke ubetydelig del av varmen bli "helt ut med badevannet", ikke overført til kaldtvannet du tar inn.
Jeg er i utgangspunktet ganske skeptisk til gråvannsgjenvinning. Når jeg nå vil prøve det likevel er det fordi det hos meg passer godt ifm. oppussing å holde dusjavløp separat, at jeg har et godt isolert tank som eller ville blitt droppet, og at det passer godt inn å koble den inn på kaldtvanns-inntaket til ny bereder. Likevel er jeg ikke sikrere ennn at jeg legger opp mulighet for bypass, både for kaldtvanns-spiralen og gråvanns-avløpet, slik at hvis renhold blir for arbeidskrevende og nytten for liten kan jeg frakoble hele greia og kassere hele opplegget. Da har det kostet meg et par "unødvendige" ventiler og en kveil PP-rør, men jeg har fått interessant praktisk erfaring. I mitt tilfelle er det verd den investeringen, men det passer vel langt dårligere for de fleste andre, vil jeg tro