Jooo det er jo det jeg har forsøkt å si i 2 dager. Har faktisk sittet og vært med og utvikle endel systemer med dette, samt noen års erfaring som teknisk sjef hos en av varmepumpedistributørene her i landet. Hvis du sjekker med montasjeanvisningen til denne pumpa, så der du også at det er ikke dratt 3-fas ut til den. Jeg sitter dessverre ikke på den dyptgående skjemategningen, men skal forsøke å få fatt på den til dette anlegget i morgen, så får vi heller tegne og scanne tror jeg.
Det hjelper lite at du sier at det er sånn hvis du ikke kan dokumentere det... Er ikke mye å spare på å kjøpe ei pumpe for titalls tusen i sverige for så å finne ut av at det koster mer å bygge den om enn det jeg har spart...
Hei, fant svaret jeg fikk fra Normann Etek AS da jeg spurte om dette med spenninger og bruk av trafo i november:
Thermia Optimum G2 vil komme i 230V utførelse like etter etter jul (start levering fra Thermia siste halvdel av januar) Det blir da med samme kompressor som i 400V utførelse med med motor beregnet for 230V-1-fase. Den blir levert med 3-fase 230V elkolbe (koblet i tre trinn, hhv. 3, 6 og 9 kW, som kobles inn etter behov.
Dette blir samme løsningen som vi har kjørt med en lengre tid med de andre Therma varmepumpene (f.eks Diplomat og Atria)
OM du skulle montert en 400V modell hadde du i tillegg til å montere trafo også måtte bytte ut elkolben, da den ikke er omkoblingsbar (eller: brukt 400V kolben og koblet 230V på den og akseptert at den da blir "bare" på maks 4,5kW)
Tolker dette som om det sitter en annen motor på kompressoren i 400 V utgaven. Med mindre ombyggingen består i at de beholder den originale motoren og ombyggingen består i en step up converter som forsyner en vekselretters mellomkrets eller noe slikt. For en asynkronmotor krever et lineært forhold mellom spenning og frekvens. Hvis ikke vil den gå varm.
Jeg kan ikke begripe at det royh sier kan være riktig. Selv om jeg definitivt ønsker at det skal være riktig. Det sitter en Copeland kompressor i svenskepumpen min, og denne har et skilt på seg fra Copeland. Og der står det 400V/50Hz/3fas. Har aldi vært borti en el. motor eller en kompressor hvor man plutselig kan kjøre diverse andre spenninger og eller frekvenser enn det som står på skiltet. Men ok.
Jeg observerte imidlertid en annen interessant ting i går kveld da jeg leste gjennom manualen til Thermiaen min: på tekniske data siden står det oppgitt data for både 400V 3 fas drift og 230 1fas drift. Det stod også oppgitt kompressorens effektforbruk og dette var langt høyere i 1 fas utførelse enn i 3 fas utførelse. Jeg husker ikke tallene men forbruket var vesentlig høyere. Noe som også ble påpekt tidligere i denne tråden at kunne være tilfelle. Kan godt sjekke tallene igjen hvis noen er interessert. Hvis dette er å forstå slik jeg tror det er å forstå så ville jo en VP ombygget for norske forhold ikke kunne spare inn på langt nært det en svenskepumpe med trafo vil kunne spare.
Jeg observerte imidlertid en annen interessant ting i går kveld da jeg leste gjennom manualen til Thermiaen min: på tekniske data siden står det oppgitt data for både 400V 3 fas drift og 230 1fas drift. Det stod også oppgitt kompressorens effektforbruk og dette var langt høyere i 1 fas utførelse enn i 3 fas utførelse.
Dette blir bare gjetting fra min side, men står dette oppført adskilt som to modus for samme pumpe eller som to separate utgaver av pumpa? Er det første tilfellet har vel royh rett.
Uten å kjenne teknologien bak, tenker jeg personlig at det må ligge en hake ved at 230 voltsutgaven har enfase motor. Etter min "barnelærdom" er en 3-fase motor mer effektiv en en enfasemotor og også enn en trefasemotor i enfasedrift.
Lønnsomhetsberegningen må da gjøres ved å stipulere når det ekstra energiforbruket koster like mye som en trafo dimensjonert for å trekke kompressoren og evt. sirkpumper. Minus det 230 voltpumpen koster mer enn 400 voltpumpen. 400 volt elementet kan vel erstattes av et 230 volt element og kjøres utenom trafoen.
Er man idealist kan man i tillegg regne inn miljøgevinsten ved spart energibruk i traforegnskapet. Riktignok kostrer det vel litt materiale, forurensning og energi før trafoen står på døra.
Igjen vil jeg understreke at jeg er novise når det gjelder varmepumpe.
Det er litt vanskelig å tolke det (230V 1ph vs 400V 3ph) slik det står, men jeg heller mot å tolke det som at det handler om forskjellige versjoner av pumpen
Dette blir bare gjetting fra min side, men står dette oppført adskilt som to modus for samme pumpe eller som to separate utgaver av pumpa? Er det første tilfellet har vel royh rett.
Uten å kjenne teknologien bak, tenker jeg personlig at det må ligge en hake ved at 230 voltsutgaven har enfase motor. Etter min "barnelærdom" er en 3-fase motor mer effektiv en en enfasemotor og også enn en trefasemotor i enfasedrift.
Er man idealist kan man i tillegg regne inn miljøgevinsten ved spart energibruk i traforegnskapet. Riktignok kostrer det vel litt materiale, forurensning og energi før trafoen står på døra.
Hvis den samme pumpen kunne drives i to modus 1/3 fase hadde det ikke vært to modeller, men bare en som kan kobles om.
Det stemmer det at det er mere økonomisk å drive en asynkronmotor med trefasestrøm enn å drive den med med enfase og kondensator for å kompensere de andre to fasene.
JEg har aldri fått noe klart svar på hvordan man beregner miljøgevinster. Ofte utallates så mye at det må bli miljøvennlig å gjøre et tiltak.
Det vil si at nettspenningen (1- eller 3-fas) likerettes til en DC-buss med kondensatorer for å glatte spenningen. Så er det elektronikk som gjør om dette til 3-fas vekselstrøm til motoren. Frekvensen på denne kan elektronikken bestemme og dermed turtallet på motoren. Altså er det ikke snakk om å koble om mellom stjerne og trekant.
Den 3-fase spenningen den genererer kan ikke ha høyere spenning enn spenningen inn. Det er jo den som bestemmer spenningen på DC-bussen. Den kan derimot klare seg med utfall av en fase, altså 1-fas. Men da synker effekten. Noen enheter er dimensjonert for, og dermed spesifisert for 1-fas drift. Men like fullt leverer den 3-fas til motoren. Så om du har en maskin med en (liten) 3-fas motor kan du kjøpe en inverter i "løs vekt" (VFD) for å drive den. Du får da turtallsregulering på kjøpet. En inverter har normalt rundt 90% virkningsgrad.
Hvis du kobler en inverter til en lavere spenning enn den er merket for vil det vanligvis resultere i en feilmelding som går på at det er for lav spenning på DC-bussen, og den nekter å kjøre.
Hvis du har tilgang til en slik pumpe kan du jo buksprette den og se om det er brukt en komersiellt tilgjengelig VFD i den, og om motoren er en standard type. Isåfall kan du kjøpe en 220V VFD av samme merke og type og en "norsk" motor. Kostnad rundt 5000. Det blir da fortsatt endel besparelse. Men ingen garanti! Styrespenningen for turtallsregulering av en VFD er vanligvis 10V og lik uansett driftsspenning. Men ettersom du trenger spørre, så må du nok ha med deg en som har peiling på industrielektronikk for å gjøre en slik ombygging.
Hvis du går for trafo så pass på at det er en forsinkelse fra du kopler inn trafoen til du kopler inn varmepumpa. Trafoer har høy startstrøm (hvis du ikke har spesifisert en "myk" trafo) og det har også en inverter. Om sekundæren på trafoen skal lade opp de tomme kondensatorene på DC-bussen samtidig som den selv starter, så er det ikke sikkert sikringene dine liker det.
Men som tidligere nevnt, sjekk om du allerede har 400V 3-fas forsyning! Du har likevel 240V i dine 1-fas stikk om det er tilfellet. Det er ikke alle som har fått med seg det.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Har kontaktat en svensk firma som bygger om pumparna till 230Volt. 10000 sek+moms vil de ha for konverteringen. G2 10 kostar ca 60000nok inkl moms, det tycker jag verkar helt OK. Men deras installations kostnad verkar lite hög.
Har faktisk sittet og vært med og utvikle endel systemer med dette, samt noen års erfaring som teknisk sjef hos en av varmepumpedistributørene her i landet.
Hvis du sjekker med montasjeanvisningen til denne pumpa, så der du også at det er ikke dratt 3-fas ut til den.
Jeg sitter dessverre ikke på den dyptgående skjemategningen, men skal forsøke å få fatt på den til dette anlegget i morgen, så får vi heller tegne og scanne tror jeg.
Det hjelper lite at du sier at det er sånn hvis du ikke kan dokumentere det...
Er ikke mye å spare på å kjøpe ei pumpe for titalls tusen i sverige for så å finne ut av at det koster mer å bygge den om enn det jeg har spart...
Kvelder nå, så jeg klarer å stå opp i morgen.
Tolker dette som om det sitter en annen motor på kompressoren i 400 V utgaven. Med mindre ombyggingen består i at de beholder den originale motoren og ombyggingen består i en step up converter som forsyner en vekselretters mellomkrets eller noe slikt. For en asynkronmotor krever et lineært forhold mellom spenning og frekvens. Hvis ikke vil den gå varm.
Jeg observerte imidlertid en annen interessant ting i går kveld da jeg leste gjennom manualen til Thermiaen min: på tekniske data siden står det oppgitt data for både 400V 3 fas drift og 230 1fas drift. Det stod også oppgitt kompressorens effektforbruk og dette var langt høyere i 1 fas utførelse enn i 3 fas utførelse. Jeg husker ikke tallene men forbruket var vesentlig høyere. Noe som også ble påpekt tidligere i denne tråden at kunne være tilfelle. Kan godt sjekke tallene igjen hvis noen er interessert. Hvis dette er å forstå slik jeg tror det er å forstå så ville jo en VP ombygget for norske forhold ikke kunne spare inn på langt nært det en svenskepumpe med trafo vil kunne spare.
Dette blir bare gjetting fra min side, men står dette oppført adskilt som to modus for samme pumpe eller som to separate utgaver av pumpa? Er det første tilfellet har vel royh rett.
Uten å kjenne teknologien bak, tenker jeg personlig at det må ligge en hake ved at 230 voltsutgaven har enfase motor. Etter min "barnelærdom" er en 3-fase motor mer effektiv en en enfasemotor og også enn en trefasemotor i enfasedrift.
Lønnsomhetsberegningen må da gjøres ved å stipulere når det ekstra energiforbruket koster like mye som en trafo dimensjonert for å trekke kompressoren og evt. sirkpumper. Minus det 230 voltpumpen koster mer enn 400 voltpumpen. 400 volt elementet kan vel erstattes av et 230 volt element og kjøres utenom trafoen.
Er man idealist kan man i tillegg regne inn miljøgevinsten ved spart energibruk i traforegnskapet. Riktignok kostrer det vel litt materiale, forurensning og energi før trafoen står på døra.
Igjen vil jeg understreke at jeg er novise når det gjelder varmepumpe.
Det stemmer det at det er mere økonomisk å drive en asynkronmotor med trefasestrøm enn å drive den med med enfase og kondensator for å kompensere de andre to fasene.
JEg har aldri fått noe klart svar på hvordan man beregner miljøgevinster. Ofte utallates så mye at det må bli miljøvennlig å gjøre et tiltak.
Det vil si at nettspenningen (1- eller 3-fas) likerettes til en DC-buss med kondensatorer for å glatte spenningen. Så er det elektronikk som gjør om dette til 3-fas vekselstrøm til motoren. Frekvensen på denne kan elektronikken bestemme og dermed turtallet på motoren. Altså er det ikke snakk om å koble om mellom stjerne og trekant.
Den 3-fase spenningen den genererer kan ikke ha høyere spenning enn spenningen inn. Det er jo den som bestemmer spenningen på DC-bussen. Den kan derimot klare seg med utfall av en fase, altså 1-fas. Men da synker effekten. Noen enheter er dimensjonert for, og dermed spesifisert for 1-fas drift. Men like fullt leverer den 3-fas til motoren. Så om du har en maskin med en (liten) 3-fas motor kan du kjøpe en inverter i "løs vekt" (VFD) for å drive den. Du får da turtallsregulering på kjøpet. En inverter har normalt rundt 90% virkningsgrad.
Hvis du kobler en inverter til en lavere spenning enn den er merket for vil det vanligvis resultere i en feilmelding som går på at det er for lav spenning på DC-bussen, og den nekter å kjøre.
Hvis du har tilgang til en slik pumpe kan du jo buksprette den og se om det er brukt en komersiellt tilgjengelig VFD i den, og om motoren er en standard type. Isåfall kan du kjøpe en 220V VFD av samme merke og type og en "norsk" motor. Kostnad rundt 5000. Det blir da fortsatt endel besparelse. Men ingen garanti! Styrespenningen for turtallsregulering av en VFD er vanligvis 10V og lik uansett driftsspenning. Men ettersom du trenger spørre, så må du nok ha med deg en som har peiling på industrielektronikk for å gjøre en slik ombygging.
Hvis du går for trafo så pass på at det er en forsinkelse fra du kopler inn trafoen til du kopler inn varmepumpa. Trafoer har høy startstrøm (hvis du ikke har spesifisert en "myk" trafo) og det har også en inverter. Om sekundæren på trafoen skal lade opp de tomme kondensatorene på DC-bussen samtidig som den selv starter, så er det ikke sikkert sikringene dine liker det.
Men som tidligere nevnt, sjekk om du allerede har 400V 3-fas forsyning! Du har likevel 240V i dine 1-fas stikk om det er tilfellet. Det er ikke alle som har fått med seg det.