414    17    0  

Varme opp energibrønn med gratis strøm?

 60     Midt-Norge     0
Hei,

Har 13kW solcelle anlegg på taket som produserer som hakka møkk nå i sommerhalvåret.

Dessverre, så er det jo lite oppvarmingsbehov nå.
Det resulterer jo da i at jeg selger det meste av produksjonen.Har solgt over 560kWt så langt i juni.

Har fundert litt i det siste.
Hva om jeg har brukt noe av dette overskuddet til å varme opp energibrønn?

Har ikke så mye peiling på dette, men det er kanskje noen smarte hoder her inne som har noen tanker rundt emnet? Smile

--
JohnMartin
Signatur

TSt
   #1
 5 924     0
Er jo en del med termisk varme som tenker i samme baner.  De har 4 ganger mere effekt siden de får mere ut av solen enn om en går veien om strøm.  Men du vil ikke ha kontroll på dette "batteriet". Mye av varmen vil stikke av i bakken.  Det er derfor mest egnet for de som må bli kvitt termisk varme om sommeren for å hindre koking av anlegg.  De kan håpe på at deler er igjen til de henter det ut igjen hvis de har kombinert berg og solvarme.  Du er nok mest tjent med å finne en strøm leverandør som betaler mest mulig for det du leverer ut på nettet.  
   #2
 1 989     Trondheim     0
Selg strømmen, den gjør verden mest gavn da. Du vil ikke få spesielt mye om noe om du sender den i bakken. For, om du klarte å få 1 grad varmere energibrønn for hele året med dette, så vil varmepumpen din jobbe med 2% bedre COP.
La oss si du har 3 i snitt som COP nå. Med 1 grad mer får du 3,06. Om du har 1500 kWh i overproduksjon, og sender den i bakken for å få opp COP med 2%, så må du bruke 1500 kWh mindre i strøm på varmepumpen for å få de tilbake igjen. Og det med 2% forbedring av COP.
Så regnestykket blir: 1500kWh/0,02=75000kWh. Du må ha et årsforbruk i strøm på varmepumpen på minst 75.000kWh! Om du har det, så vil du likevel ikke ha 1 grad varmere brønn på et år, siden du har fylt den med 1500kWh med solenergi, men tappet den (75000*3)-1500= 223500 kWh er den nok for lengt dypfryst og fordelen med å sende sola i bakken tapt inne få dager drift sånn egentlig.
Så, selg strømmen og lev godt med det.
Signatur
   #3
 18 589     Akershus     0
Det hevdes at en god energibrønn har god gjennomstrømning. Sender du ned varme, så er det kanskje en noen km unna som får nytte av det?
Signatur
   #4
 330     0
Vil heller satset på å selge mest mulig hvis du får bra pris. Otovo og Tibber gir vel fortsatt 1 kr Kwh? Og da er det ikke mye annet som er lønnsomt. Når har jo du et svært anlegg så mulig du overstiger maks levering hos ovennevnte leverandører?

Er du nevenyttig så kan dumping til en (vann) akkumulator for varmtvann og eventuelt varme være et alternativ...
Siden du nevner energibrønn så har du kanskje allerede dette? Da kan varmepumpe lade akkumulator når det er overskudd. Det er er noe jeg funderer på om, jeg skal installere solstrøm.
"Problemet" ditt er at du har veldig stor effekt og sannsynligvis veldig stor overproduksjon. Det kreves da STOR tank.
   #5
 2 485     0
Otovo og Tibber gir vel fortsatt 1 kr Kwh? Og da er det ikke mye annet som er lønnsomt.

... men det er definitivt ikke en bærekraftig pris for Otovo og Tibber, når de siste 30 dager har kunnet kjøpe strøm på NordPool til mellom 9 og 38 øre/kWt. Så lenge det bare er en og annen kunde som vil selge en håndfull kWt pr dag er det god reklame å bli omtalt i media pga. sine fantastiske tilbud til solpanel-eiere, men den dagen "alle" kaster seg på bølgen for å kunne selge strøm for 3-11 ganger markedspris, da går det med Otovo/Tibber sine inntekter som med bompengeinntektene i Oslo Smile

Jeg vil ikke anbefale noen å investere i kjempeanlegg som vil hårfint gå i balanse om strømmen betales med 1 kr/kWt uansett markedspris, ukedag og tid på året. Det tilbudet kan du ikke regne med at blir stående i de lange løp.
   #6
 330     0
At det sannsynligvis kommer til å ta slutt er jeg enig i, men når han først har et så stort anlegg så er det bare å utnytte det så lenge det varer. Ingen andre tiltak er lønnsomme nå i dag.

   #7
 2 485     0
Er du nevenyttig så kan dumping til en (vann) akkumulator for varmtvann og eventuelt varme være et alternativ...
Siden du nevner energibrønn så har du kanskje allerede dette? Da kan varmepumpe lade akkumulator når det er overskudd. Det er er noe jeg funderer på om, jeg skal installere solstrøm.
"Problemet" ditt er at du har veldig stor effekt og sannsynligvis veldig stor overproduksjon. Det kreves da STOR tank.

Spørsmål 1: Hvordan hente energi ut fra et stort vannlager?

Varmer du det så høyt opp at du kan bruke varmen direkte i radiatorer, VBV etc. må du isolere svært godt for ikke å få for stort varmetap. Du får stor fordamping, og kan ikke fritt velge f.eks. pex-rør; de må tåle temperaturen. Setter du maks temperatur til f.eks. 40°C kan du ikke direkte ta ut mer enn Δt = 10K, selv til VBV. Det er neppe kost-effektivt: Enten må du ha et et høytemperatur-lager, med alle de problemer det medfører, eller du må tappen ut energien med en VP som kan ta temperaturen ned mot frysepunktet.
Hvis du allerede har en VV-VP, kan du bruke akkumuiatoren som kuldesløyfe ned til frysepunktet, men du kan ikke regne med at VP trives med 40°C som "kald" side. Så hvordan tapper du ut varmen inntil vannet blir kaldt nok for VP-en? En mulighet er å bruke akkumulatoren som en forvarmer når laken kommer opp fra borehullet: Går den gjennom en slangekveil i akkumulatoren (slik at laken "lunes", uten å bli for varm) vil VP se en "kald" side som er langt mindre kald.

Spørsmål 2: Hvor stor må akkumulatoren være?

TS har solgt 560 kWt på 19 dager - la oss runde opp til 30 kWt/dag. Vann lagrer 1 kWt/m3 og grad, f.eks. kan en dags 30 kWt lagres som 1 m3 varmet fra 10°C til 40°C. Hvis tre sommermåneder gir 90 slike dager må du ha 90 m3 vann varmet fra 10 til 40°C, alternativt 45 m3 vann varmet fra 10°C til 70°C. Kan du i løpet av vinteren tappe ned temperaturen til 10°C igjen, vil en akkumulator på den størrelsen lagre 2700 kWt fra sommer til vinter. Kan du med en VP ta det ned til 0°C får du ut 3600 kWt, og tar du sjansen på å la VPen begynne å fryse akkumulatorvannet kan du ta ut like mye i tillegg ved å fryse halve volumet. (Å fryse hele volumet, slik at du får ut 7200 kWt på frysingen i tillegg til 3600 kWt på nedkjølingen, er neppe særlig realistisk, men i teorien kan du ta ut 10800 kWt fra 40°C til gjennomfrysing av 90 m3 vann.)

Spørsmål 3: Hvordan skal du bygge akkumulatoren?

Med slike volumer kommer ikke plast- eller stålbeholdere på tale; de må støpes i vannfast betong. Får du ikke støpt karet i ett stykke, må du til med membran (ihvertfall i skjøtene, f.eks. sprekk mellom bunn og vegg hvis du har støpt bunnen først). Tenker du holde temperaturer opp til f.eks. 70°C må du være sikker på at membranen tåler det i det lange løp.
Tanken må isoleres godt: Er den en del av huset (f.eks. i kjelleren) og du tenker å trekke temperaturen opp til f.eks. 70°C får du et behov for å beskytte kjelleren og etasjen over mot varmen, når temperaturen er på topp. Hvis du tenker å ende opp på våren med 90 m3 issørpe i tanken, kan det hende at en kjellerstue vegg-i-vegg blir litt hustrig på senvinteren, om du ikke isolerer godt mot kulden fra tanken.

Spørsmål 4: Hva vinner du på å hente energi fra en gigant-akkumulator sammenlignet med et borehull?

Så lenge akkumulatoren holder seg på 10-15-20°C vil den gi signifikant høyere COP enn borehullet. Men har du 3600 kWt i akkumulatoren uten frysing, og kanskje flere tusen kWt ekstra ved delvis frysing, da har du så mye energi der at borehullet var nærmest bortkastet... Hvis du har for lite energi i borehullet (eller jordsløyfene), da kan gigant-akkumulatoren være verd investeringen. Er det nok å hente i grunnen, vil neppe høyere COP kunne forsvare investeringene.

Spørsmål 5: Hvordan skal akkumulatoren varmes opp?

Når utgangspunktet er elektrisitet, må du plassere varmeelementer i tanken som kan handtere den effekten du har til overs - TS snakker om 13 kW. Det er fullt gjørlig, men ikke gratis - og vann + elektriske varmeelementer i kombinasjon bør handteres av kvalifiserte fagfolk.

Konklusjon:

Vi snakker om et ganske stort prosjekt her, som slett ikke er gratis.

Løsningen kan være mer aktuell med termiske solfangere, siden varmen fra solkretsen kan kjøres rett ned i akkumulatoren uten videre formaliteter, så lenge radiator-rørene tåler temperaturen på solmediet. Du får også rundt fire ganger så mye varme pr. m2 kollektor (dvs. vakumrør eller solceller). En annen side er at du utover høsten, når VP har begynt å tappe ut varme fra akkumulatoren, kan høstsola "klattlade" akkumulatoren. Dette gjelder forsåvidt både solceller og termiske kollektorer, men strømmen har du mer bruk for til andre ting på høsten. Dessuten er termiske solfangere mindre følsomme for solvinkel, utnytter diffust lys bedre. Og kommer ikke solmediet opp i anvendbar temperatur på én gjennomstrømming i kollektorene, kan du sende det på en runde til (eller med lavere stømings-hastighet) slik at det varmes opp mer, før du shunter det over til radiatorslangen i akkumulatortanken; det blir mulig å utnytte lavere nivåer av solenergi. (Firdobbelt virkningsgrad er selsagt også essensielt her!)
Dette er jo ikke TS sin situasjon - der er solcellene allerede på plass. Men for andre som tenker på en slik stor-akkumulator-løsning bør termiske solfangere vurderes som et seriøst alternativ.




   #8
 2 541     Vestlandet     0
Med det solcelleanlegget, kommer du under 5000kWh netto salg, så da kan du bruke de svært gode avtalene med 1kr pr kwh. Flere som driver med dette nå otovo/tibber, Fjordkraft. Men sjekk betingelsene nøye.

dkt850 sitt regnestykke beskriver situasjonen bra, selv om jeg tror 1 grad oppvarming er alt for optimistisk.  
   #9
 1 989     Trondheim     0
Ja, en grad er optimistisk men var greit som premiss for regnestykket.

Hvor langt er det til nabo? Legg en lavspent kabel fra solcellene bort til nabo, og han installerer en 1 kW Tie Grid inverter og kan kjøpe strømmen din. Jeg har celler på taket, bare 100W, men splitter strømmen til en 300W Tie Grid inverter, og til en MPPT 12V lader for batteri. Den sende noen W til grid, og lader 12V batteri til min veteranmotorsykkel på sommeren. Går helt fint.
Så om det er mulig, legg lavspent ledning til en annen husstand, og spre godene!
Signatur
   #10
 2 541     Vestlandet     0
Enig! Ser nå at du skrev det med mer forbehold enn jeg leste det som også, i første post.

Er inverteren og batteriladeren koblet i parallell på samme panel?