40,812
91
7
Dårlig varme på bad i 2. etasje
364
Rælingen
0
Har kjøpt et hus med vannbåren varme i hele 1. etasje samt på bad i 2. etasje. Kjernen i huset er en ventilasjonsvarmepumpe fra IVT. Det står termostater i hvert rom.
Er nå 3 dager siden jeg flyttet inn, og er ikke imponert over varmen på badet i 2. etasje. Varmen i 1. etasje er meget bra. På badet oppe kjenner man en liten lunk av varme, men heller ikke noe mer, rommet i sin helhet blir ikke varmt nok slik bad skal være. Baderommet i 1. etasje har god varme til sammenligning.
Noen tanker om hva som kan være greia her? Flere jeg har snakket med sier dette er en justeringssak, men justering på hva? På varmepumpa kan jeg justere på vanntemperaturen i røra, men da øker vel varmen i hele huset også? Et annet alternativ kan kanskje være sirkulasjonspumpa som ikke orker å pumpe vannet opp dit? Hva med trykket? Manometert nå står på 1,5 bar, og riktig trykk på dette systemet skal være 1-2,5 bar.
Håper dette er noe som kan justeres, og ikke at et er noen feil som ble begått når huset ble bygd i 2001.
Er nå 3 dager siden jeg flyttet inn, og er ikke imponert over varmen på badet i 2. etasje. Varmen i 1. etasje er meget bra. På badet oppe kjenner man en liten lunk av varme, men heller ikke noe mer, rommet i sin helhet blir ikke varmt nok slik bad skal være. Baderommet i 1. etasje har god varme til sammenligning.
Noen tanker om hva som kan være greia her? Flere jeg har snakket med sier dette er en justeringssak, men justering på hva? På varmepumpa kan jeg justere på vanntemperaturen i røra, men da øker vel varmen i hele huset også? Et annet alternativ kan kanskje være sirkulasjonspumpa som ikke orker å pumpe vannet opp dit? Hva med trykket? Manometert nå står på 1,5 bar, og riktig trykk på dette systemet skal være 1-2,5 bar.
Håper dette er noe som kan justeres, og ikke at et er noen feil som ble begått når huset ble bygd i 2001.
Når jeg kjenner på sløyfene til begge bad ved fordelingssentralen er de like varme. Det burde derfor vært like varmt i gulv på begge bad også. Spørsmålet er om varmen kommer opp, eller om det er en annen årsak til at gulvet ikke blir varmt nok.
Har hatt samme problem og en kombinasjon av to ting hjalp. Først fikk jeg ut luft som hadde samlet seg i det øverste punktet i systemet (se i inspeksjonsluke i forbindelse med badet og prøv å åpne ventilene til rørene for vbv). Det andre jeg gjorde var å skru av aktuatoren til kursen til badet, slik at den alltid er åpen. Dette gjorde at jeg fikk passe varme på badet.
Jeg ser nå at 2 av kursene til 2. etasje er alltid innkoblet. Dvs at jeg ikke oppnår innstillt temperatur på disse kursene. Synest forsåvidt det er varmt nok, men det er tydelig at anlegget prøver å kjøre opp tempen ytterligere.
Har flowmeter på hver kurs, desse viser god flow, ca 5 l/min. Det skulle vel indikere at luft ikke er problemet??
Skal også nevnes at det er ca 5 meter under taket i 2. etg, kanskje varmen forsvinner opp under mønet?
Om det er noe det "skal" være vet jeg ikke, jeg er ingen ekspert, men tror det bør være tilgang til det høyeste punktet i systemet. Nettopp for å kunne fjerne luft som evt kommer inn i systemet (luften vil jo ende opp på det høyeste punktet og regner med at det er i forbindelse med badet ditt i 2. etg). Hos meg er det en luke på det ene rommet som er vegg i vegg med badet hvor jeg har tilgang til både vannbåren varme rør og rør til kaldt(varmt vann).
(med mindre man senere skal utvide eller koble til noe mer)
Vannkursen din fra fordelerstokken går nok direkte til bad, og ikke via noen andre stokker.
Jeg tror du må lufte, og så kjenne på ny.
Rørleggeren min sier at 1 mnd etter oppstart av et system skal det luftes på ny, og den luften som kommer ut da er den siste som noen gang vil være i systemet.
Det er nye aktuatorer på fordelingssentralen. Hvordan justeres de så de står helt åpne? Kan man gjøre dette selv eller må det fagfolk inn i bildet?
Huset er en tomannsbolig satt opp i 2001. Naboen har tilsvarende system i sitt hus og sliter med det samme problemet. Han har hatt en rørlegger på besøk for en tid tilbake som også slet med vannbåren varme på badet i andre etg i sitt hus. Betyr dette at det er et gjenngangsproblem for vannbåren varme i andre etg?
Ang varmen på andre gulv i huset føler jeg noen ganger at denne går litt opp og ned. I går kveld syntes jeg gulvet i kjøkken og entre var kalde, men de var varme på badet i 1 etg og på stua. Hva kan dette skyldes? I dag tidlig var gulvene varme igjen.
Juster flow -> oftest en unbrakoskrue på motsatt fordeler til aktuator. tell hvor mange runder du må skru for å stenge den skru den ut igjen like mange runder. fortell meg her hvor mange runder det var.
Tror du har ett luft problem men det er en formel du kan regne ut og dimensjonere anlegget ditt på få munutter ;)
Provd og stenge alle kursene og ha badegulvet fult åpent ?
Ved overtakelse sto alle kursene på 20 grader, unntatt bad som sto fullt åpen. Antar forrige eier gjorde dette for å strupe alle kurser for å få mer varme på bad. Det dumme med dette var at varmen på gulv i første etg gikk litt opp og ned (varm-kald-varm-kald). Dette utgikk for min del så jeg har kjørt med åpne termostater i hele vinter. Har fungert bra og gitt meg en jevn og god temp hele døgnet. Dette har nok gått utover varmen på bad som muligens er noe lavere enn før (og jeg klagde da også).
Jeg har ennå ikke gjort noe med verken flow eller aktuatur. Ligger nok litt over mitt kunnskapsnivå. Fagpersoner får ta en titt på den biten.
Jeg også sliter med akkurat det samme problem. Har en IVT ventilasjonsvarmepumpe med 180 l vvb. I mott tilfelle, er problemmet at selve vannbårenvarme rørene ligger under bærende gulv, dvs. gulvsponplatene. Det kan være lurt å høre med den forrige eieren om det er tilfelle.
Mvh
Singh
Tror ikke forrige eier vet noe om dette, men skal høre med han. Jeg har også meldt inn dette til HELP forsikring som mulig mangel ved kjøp av bolig. De sender en fagperson for å se og vurdere hele systemet i starten av April. Skal huske på å nevne det du forklarer her.
Høres jo merkelig ut at de har lagt vannbårne rør under bærende gulv.
Jeg også har vært i kontakt med protector forsikring om dette, men de har gitt avslag på dette. Har du forresten andre oppvarmingskilde i huset?
Siden vi to er i samme båt, kan det være lurt å spille sammen, tror jeg.
Mitt tlf. er 93690850. Kan vi gi hverandre noen tips for å løse dette på en fornuftig måte?
Mvh
Singh
Aron_Singh: HELP skal undersøke saken, men har vel foreløpig fått indikasjoner om at saken står litt dårlig da det faktisk ikke er definert som en vesentlig feil/mangel eller er forsøkt skjult av forrige eier. Han opplyste faktisk om det. Men de valgte likevell å lage en undersøkelsessak på det. Kan gjerne ringe deg en dag.
Jeg har pelletsovn i tillegg som ekstra varmekilde.
Det er et alternativ å kjøre opp temperaturen for å se om dette bidrar til å gi nok varme, men det kan også hende selve kursen er strupet inn for mye ift hva som trengs av sirkulasjon/effekt. Reguleringsventilen justeres med å skru på flowmeteret, hvis det finnes, eller også ofte med umbraco-nøkkel på hver kurs der det ikke er flowmeter på stokken. Altså motsatt stokk av der aktuatorene er montert.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Nå kommer det en fagperson for å se på anlegget i starten av April, avventer å ser utfallet her.
Om huset i 1ste etasje blir for varmt, er denne etasjen regulert feil -> du må strupe inn på disse kursene, enten med strupeventilene på returstokken eller med termostat.
Er en fordel å legge kabler i tillegg til VBV, slik at om sommeren så er det kablene som står for varmen, ikke det avstengte VBV systemet.
OM dette er et stort problem dere ikke finner ut av, er det mulig å ta vekk disse rørene og koble dem inn mot en liten el-kassett som da varmer kun denne kursen, men dette er ikke noen rimelig løsning...
Når det gjelder antall kurser, er det slik at det ofte er egen kurs til bad i 2. etasje eller kan en hel bolig være satt opp med kun 1 kurs? Ser av menyvalget på varmepumpa at det er programmert inn 2 kurser. Den ene kursen har makstemp satt til 45 grader, den andre har makstemp satt til 65 grader. Kursen på 65 grader virker for høy til gulvvarmesystem som ikke skal overstige 45 grader slik jeg leser bruksanvisningen. Kan dette være en kurs som kun finnes i menyvalget, og f.eks er for radiatorer som har høyere temp? Eller har forrige eier justert opp kursen i den tro at varmen ble bedre?
Da har en fagperson vært her og inspisert. Han kom vel frem til samme konklusjon som det du har skissert. Det er ingen mangler ved selve anlegget eller konstruksjonen. Vi forsøker dette først og så ser vi hvor vi havner. For oss går det helt greit å strupe varmen i 1. etasje, er varmt nok der, nesten for varmt synes jeg.
Det som kanskje ikke var fullt så bra var at denne takstmannen oppdaget at det var trolig fuktskader i selve dusj sonen. Dette hadde ikke takstmannen ved salget oppdaget. Hvor stor skaden er blir vel umulig å si noe om før man ser hva som er bak. HELP skal se på saken.
Termograferingen (og info på varmepumpa) viser at temperaturen i sløyfen i rørene på badet er samme temperatur som i det øvrige sløyfene. Som betyr at badet burde holdt samme temperatur som f.eks badet og rommene nede. Aron_Sing la inn et innlegg tildigere der han hadde samme problem, og at selve rørene var lagt under bærende gulv/sponplater. Lurer på om ikke jeg kan sitte med det samme problemet. Hvis dette ikke er en god løsning, hvorfor ble den valgt i sin tid da?
Varmen kommer frem til flisene, det merker man hvis man glemmer et håndkle på gulvet og skal fjerne dette etter en tid. Håndkleet er varmt og flisene der dette lå har blitt betraktlig varmere.
Da heller det kanskje mot at noe trolig må være feil i selve konstruksjonen av badet og legging av rør/sløyfe? Eller? Termograferingen viseer at flis på bad i 1. etg hadde en temp på ca 27 grader mens flis på bad oppe hadde en temp på ca 21 grader. Ligger dette innefor en form for toleranseverdi eller noe?
HELP ser på saken, men det ser heller dårlig ut.
Øk noen grader til du blir fornøyd på badet, så får du innrette de andre termostatene eller strupingen på de andre kursene etter det, ser jeg for meg.
Går det an å bruke det kameraet til å måle og se om det er avvik i avstanden på vannrørene opp til flisene? Høres latterligt ut at de har lagt rørene under sponplatene eller kontruksjonen generelt...
Bør kanskje taket i underetasjen ha noen grader høyere enn taket i ett annet rom?
Tenker bare høyt...
Turtemperaturen varierer med utetemperaturen da det er en utetempføler som styrer innetemperaturen og hva pumpa skal levere. Men i dag med en utetemp på -8 har jeg turtemperatur på 37, retur noe lavere på 34. Ved kuldeperioden for litt siden var turtempen på tett opptil 40 når det var -16/17 ute. Badet ble ikke noe varmere, snarere tvert imot. Både jeg og kona syns badet blir kaldere å oppholde seg i jo kaldere det er ute.
Om de virkelig har lagt rørene under gulvplatene vites ikke med sikkerhet. Henviste bare til innlegg fra annen bruker. Men ja, hvis så er tilfelle virker det som en merkelig løsning.
Mitt neste spørsmål til dette med termografering blir om man kan se på hvor rørene faktisk ligger i forhold til gulvet. Takstmannen som var her får en telefon fra meg innen kort tid.
Har selv tenkt tanken på om undertaket har en høyere temperatur enn andre tak. Skal foreta målinger.
Er ikke god nok for bare ben slik jeg ser det. Man går ikke inn til varm flis for å si det sånn, slik man gjør i 1. etg. Dette er en tomannsbolig, og naboen har satt inn en ovn for å få god nok varme. Men det burde ikke vært nødvendig.
Det virker som den termiske ledningsevnen mellom rørene og toppen av flisene dine er litt lav. Når det er kaldt ute så blir det ledet mye varme bort fra gulvet. Den tilsynelatende lave varmeledningsevnen gjør at det ikke ledes nok varme opp til flisene til å holde gulvet varmt. Grunnen til dette kan være f.eks. rør under gulvplater, dårlig kontakt mellom rør og støp, veldig tykk støp, veldig lite fliselim.....
Du kan jo gjøre en test. Du sier du har 37 grader ved -8. Lukk alle andre kurser og sett 37 grader når det er pluss-grader ute. Hvis det over er riktig så burde gulvet bli vesentlig varmere.
Om sommeren er del vel lurt å sette en fast temperatur for å holde badet varmt. På min kontroller kan man dele kompensasjon for utetemperatur i flere deler for å få til dette.
Testet ut i vår/sommer ved å la varmen være på på bad. Hos meg går varmepumpa over på sommerinnstilling ved +17 grader, og kutter da varmen til gulv og kjører kun varmtvann. Innslagspunktet for sommerinnstillingen kan jeg justere opp/ned så mye jeg vil, og satte den på +30 grader i sommer. Varmen ble bra nede, men fremdeles ikke noe å skryte av i etasjen over.
- rive opp og legge nytt.
- koble ut søyfa til badet, skjøte inn en sirk-pumpe og en el-kassett. Ekspansjonskar kan en trolig sløyfe med en bleeder til resten av anlegget.
Man ser vel ikke hvor varmen går da? Den kan gå andre veier dersom det er dårlig isolert.
BM
Badet er nådd en alder av 11 år, så river jeg opp så blir det total oppussing i så fall. Har en følelse av at varmen ikke blir noe bedre enn det den er pr i dag. Noe er åpenbart gjort feil eller ikke fungerer slik det skal, og forrige eier har også åpenbart forsøkt gjort noe med dette. Etter det jeg finner ut av var dette noe han også klagde på i sin tid da huset ble bygget. Det ble da etterisolert for å trolig rette varmen opp mot gulvet. Siden naboen også har samme løsning, og også lider med dårlig varme som de også har forsøkt utbedret kan det vel se ut som om det er konstruksjonen det er noe feil med.
Kjøpte en baderomsmatte i forigårs da kona ville ha det. Flisen under matta blir varme, slik flis skal være. Hvorfor blir det slik uten at varmen stiger opp i rommet?
Ved en evnt oppussing lurer jeg fælt på om jeg skal legge kabler oppe eller beholde vannbåren.
Er noen tiltak som peker seg ut her. Først må man kartlegge hvor rørene ligger, hvordan er konstruksjonen bygd opp. Da finner man forhåpentligvis svaret på problemet, og kan finne ut om det er noe som man kan utbedre eller om det må rives opp og bygges nytt.
Steng alle andre kurser, la sirkulasjonspumpa gå og luft i minst èn time. Bruk en gjennomsiktig slange på utgangen av stokken slik at du kan se om du ser luften.
Først da kan du se om gammel eier har gjort en god nok jobb.
Gjorde et forsøk her en dag det var ca 0 grader ute. Justerte opp varmen på pumpa til mye høyere verdi enn strengt tatt nødvendig, nesten 40 grader, stengte så alle kursene unntatt de til badet oppe og nede. Fikk veldig god varme nede, oppe kunne jeg registrere en liten økning i varmen på flisene, men ikke mye. Såfremt ikke økningen var av psykisk art da.
Det er sant, jeg vet jo ikke det. Har bare info fra forrige eier om at det ble etterisolert ved å sprøyte inn isolasjon. Hvor mye ble ikke nevnt, og tror ikke han har ytterligere info om det heller. Og hvis rørene ligger under gulvplatene er nok løsningen du skisserer aktuell.
Er ikke noe kombianlegg med radiatorer, kun gulvvarme. Ikke montert egen minishunt for badet. Tror ikke det er mulighet for å øke noe hastighet på denne pumpa. Man kan øke flow på fordelerstokken, noe som er gjort allerede da den står på maks, men er ingen andre reguleringsmuligheter.
Da ville jeg tatt en stanly kniv og skjært ut en bit på 40x40 og sjekket, den biten setter du lett inn igjen om det ikke er det som er problemet.
[/quote]
Skjære ut hvor mener du? På nåværende tidspunkt kan jeg ikke skjære noe sted. Mener du gulvplatene? Himlinga i stua bør fjernes før man kommer under konstruksjonen for å se.
Jeg håper det er mulig å se på termograferingen hvilken løsning som er valgt, og hvor rørene ligger i forhold til gulvet, før jeg starter jobben med å ta ned himlinga. Starter der først.
Dersom DT etter tildekking er liten så er problemet ditt rett og slett at gulvet ikke får avgitt nok varme iforhold til behovet ditt.
Det kan da fikses med økt temperatur eller gjennomstrømning eller å redusere varmebehovet.
Varembehovet kan bli påvirket av unødig stor utlufting, kald luft inn, kaldras fra vegger, vinduer etc.
Det at det blir varmt under maten indikerer jo at gulvet blir varmt men avgir varmen for fort i forhold til hva som blir tilført.
mao, du kan få et varmere gulv ved å redusere oppvarmingsbehovet i rommet eventuellt tilføre rommet varme på annen måte.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Skjære ut hvor mener du? På nåværende tidspunkt kan jeg ikke skjære noe sted. Mener du gulvplatene? Himlinga i stua bør fjernes før man kommer under konstruksjonen for å se.
Jeg håper det er mulig å se på termograferingen hvilken løsning som er valgt, og hvor rørene ligger i forhold til gulvet, før jeg starter jobben med å ta ned himlinga. Starter der først.
[/quote]
Jeg går utfra at du har gips i himling i stue? Da kan du skjære ut en bit av den for å komme til fra undersiden. Er det gips så er det lett å sette inn samme biten.
Jeg går utfra at du har gips i himling i stue? Da kan du skjære ut en bit av den for å komme til fra undersiden. Er det gips så er det lett å sette inn samme biten.
[/quote]
Å, sånn ja. Nei, ikke gips i himlinga, er panel der gitt.
Mulig jeg spør dumt nå, men hva er DT?
Som tidligere skrevet så har jeg forsøkt oppjustert varmen på badet uten at det ble særlig merkbar økning i temperaturen. Har dog ikke justert NED varmen. Eller....jo, på en måte. Justerte ned forrige vinter via termostaten, men har ikke justert ned flow på fordelerstokken. Men siden forrige eier åpenbart har justert flow på maks vil jeg anta dette ble gjort fordi han ikke var fornøyd med en lavere regulering.
Det at det blir varmt under matten betyr jo at det finnes noe varme som kommer opp til gulvet, og matta vil vel isolere gulvet på en måte og er årsaken til at det blir varmt der?
Ang det du skriver om at varmebehovet blir påvirket på noen måte så kan jeg ikke se hva dette skal være i mitt tilfelle. Takvinduet virker tett og fint, ikke noe trekk. Kaldras fra vegger er ikke noe tema her da huset er godt isolert. Hvis det er noe må det evnt være avsugsventilen som trekker for mye luft ut, men tror ikke på den teorien heller da alle avsugsventilene i huset er likt justert og det er god varme ellers i huset. Viftehastigheten på varmepumpa (avsug går til pumpa for gjenvinning) står på trinn 2 av 5.
Heller mer mot teorien om at rørene ligger på en slik måte at varmen ikke går opp i gulvet, men kanskje like mye ned eller forsvinner andre steder. Så her må nok konstruksjonen undersøkes nøye tror jeg.
Med DT (Delta Temperatur) mener jeg temperaturforskjellen mellom tur og retur linje.
Grunnen til å dekke til for så å måle er å redusere varmeavgivelsen på badet for å finne ut om rørene avgir varme annet sted en bad. Det kan være at rørene avgir varme før vannet kommer til badet og at de kan isoleres bedre der?
Dersom rørene er riktig lagt bør DT bli svært lav med en dyne som ligger over baderomsgulvet. Har du flerer grader i tempforskjell på tur og retur etter ett døgn med dyne på gulvet er det nok noe med konstruksjonen som du sier.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
I dag har jeg en turtemp på 32 grader, returtemp ligger på 30. Utetemp er ca 0 til +1.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ja, det høres greit ut.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Noterte meg da at turtemperatur ble på 38 grader, og returtemperatur holdt seg stødig på 36/37 grader. Dette er faktisk en høyere/mer stabil returtemperatur enn når jeg har alle kursene åpne. I dag f.eks ligger turtemperaturen på 38, returtemperatur ligger på stabilt på 34.
Gjorde et lite forsøk med å dekke til gulvet med tepper og dyner/laken. Som tidligere erfart ble det varmere på gulvet under.
Uansett, har tenkt litt. Tanken er å kjøre en høyere kurve på systemet enn normalt. Jeg har 9 kurver å justere på der kurve 1-2 er for trebjelkelag, 2-4 er for betonglag og 5-9 er for radiatorsystem. Kurve 5-9 har dermed en høyere framledningstemp. Tenkte å prøve dette der jeg lar termostatene stå åpne på bad for å kjøre mer varme dit og justere tempen via termostatene på andre sløyfer tilpasset til parkettgulvene. Man skal jo ikke kjøre for mye varme på parkett.
Noen formeninger om dette?
Har ellers sett litt på alle forslag her, og hatt rørlegger på besøk som har gått igjennom det meste, uten at det har resultert i noe klart svar på problemet.
Gjorde som beskrevet over. Justerte opp en varmekurve fra 4 til 5. Finjusterte så en del opp og kjører nå ca 45 grader ut på vannet. Jeg satte termostatene i andre rom på ca 20 grader, eller ville det blitt varmt.
Jeg justerte pumpa slik ca kl 1800 på kvelden den dagen og kunne med stor glede gå inn i et varmt og deilig bad morgenen etter. Nede i første har jeg måttet finjustert termostatene og kommet frem til at kjøkken, entre og stue står på ca 21-22 grader mens badet nede og vaskerommet nede står på 25 grader. Dette er en fin balanse for varmefordelingen i huset.
Det burde nok ikke vært slik føler jeg, men åpenbart krever akkurat dette huset at systemet er innjustert på denne måten. Man kan lure på hvorfor og trolig har det noe med selve konstruksjonen å gjøre, men dette blir kun gjetting fra min side. Burde forsøkt dette langt tidligere, men siden jeg har hatt flere fagpersoner på besøk uten at dette har blitt nevnt fra de deres side har jeg heller ikke tenkt tanken selv før den siste tiden.
Vi får se hvordan dette blir til vinteren.
Nå har jeg ihvertfall endelig en glad kone igjen
Har for tiden problemer med ujevn varme på de forskjellige sløyfene. Siden jeg satte opp de nye innstillingene i Mai (se innlegg over) har jeg vært fornøyd med varmefordelingen på både badene og de andre rommene.
Nå, når temperaturen faller litt på nettene, opplever jeg at varmefordelingen ikke er så jevn lengre. Den varierer veldig på de forskjellige rommene. Innstillingene er ikke rørt eller forandret på.
Før jeg satte opp ny innstilling kjørte jeg med åpne termostater over det hele. Dette ga jevn temp året rundt, men ikke varme på badet i 2. etg som beskrevet tidlig i tråden. I dag f.eks var badene og vaskerommet litt kalde mens kjøkken, entre og stue var varmere enn hva de pleier å være. Det er som regel omvendt. Av info på varmepumpa ser jeg at temperaturen på vannet er som før.
Noen gode forklaringer på denne ujevne varmefordelingen?
Skal sies at ujevnhetene har oppstått over kort tid, dvs et par dager. Det er ingen problemer med varmen, den er bare ujevn. Virker som om varmen bytter på hvor den sirkulerer for å si det slik. Er det som er så rart.
Ville sjekket luftinga igjen siden du nå har problemer.
Som nevnt over så justerte jeg opp trykket. Justerte ned noe på termostatene da de strengt tatt sto for høyt. Byttet samtidig batteri på termostatene. Finjusterte også varmen litt opp (endret ikke kurve denne gang, står fortsatt på 5). Vips så fikk jeg noe av varmen tilbake.
Systemet er slik at jo kaldere det blir ute jo varmere vann kjører den ut på sløyfene. Dette ser ut til å ta litt av varmen som skal opp til badet når det blir noen minusgrader.
Varmen er fremdeles noe ujevn på badet oppe, litt av og på noen ganger, men dette ser det ut til at jeg må leve med, spesielt under vinterhalvåret når kulda kommer. Ellers i året er ikke dette noe problem. Sammenlignet med problemene ved innflytting i Jan 2012 så sier jeg meg fornøyd.
Ser at tråden er lest hele 14800 ganger??
Har du riktig struping på kursene dine? Vis ikke ville jeg hørt om hjelp fra leverandøren av systemet. Evnt funnet et forenklet strupeskjema. Å sjekket selv
Ser du hadde veldig liten tur/retur forskjell. Etter struping var ok. Ville jeg prøvd å justert ned hastigheten på vannet litt. Så kom ned til forskjell 5-6 grader.
Også smart å sette min. Temp på isj 30 grader. Å Kankje bytte fra aktuator til manuelt ratt på badene.
Dette medførte ikke noe mer varme, mine justeringer gjorde den biffen.
Av tidligere innlegg ble det diskutert mulighetene for at rørene på badet var undermontert. Dvs at rørene var lagt under bærende gulv/sponplatene. Har for noen uker siden fått bekreftet at så IKKE er tilfelle her. Rørene ble lagt forholdsvis grunt i gulvet for raskere regulering. Samme ble gjort i 1. etg der rørene ligger oppå betongen. Det forklarer nok den forholdsvis raske ujevnheten som oppstår noen ganger.
Men som sagt, dagens situasjon er til å leve med.
Har en arbeidskollega som har vannbåren varme på gulv på bad. Han har en egen sirkulasjonspumpe på kretsen til baderommet. Når jeg skal pusse opp innen få år(helst i går hvis kona hadde bestemt) hadde det vært lurt av meg å montere en egen sirk.pumpe på denne kretsen for å få bedre justeringsmuligheter og varme?
Jeg kunne da latt varmepumpa gått på den opprinnelige innstillingen som er mer effektiv og som gir meg bedre varmejustering i 1. etg. Styrer fremdeles via termostatene, men det optimale er jo via uteføler.
God ide? Noen formeninger?
Kombinert med romtermostater er det som sjelden gir utilfredstilte kunder.
En annen jeg som kun driver med varmeanlegg, sier at det å droppe romtermostater, og kun bruke uteføler og balansere kurser/ legge mer rør i baderom aldri blir like bra hvis man ønsker dem varme.
Spesielt i etasjer høyere opp i huset, med litt mere varmetap på veien.
Vil man har glovarmt bad og normal temp i andre rom må man har termostater... Men det funker greit uten , hos de som enten liker å,ha 26 grader i alle rom, eller som han ene jeg kjenner som ikke liker å ha det varmt på badet. Hos han er det faktisk varmere i stua enn på bad, men han har termostater slik at han kan ha stua varmere enn badet.... Spesielt.
Jeg har bad i 2 etg. 20mm rør og ikke noe problem med varmen. Har 30 grader på vannet mitt nå, og det gir lunk på badet... Men bare så ikke flisene er iskalde. Fruen liker bdet var,t, så der var det 28 grader nettopp....men det er varmt ute, så,det er vel 24-25 grader i resten av kåken med utgangs dører oppe...
Egen kurs / shunt med sirkpumpe er sikkert en løsning hvis det er langt opp til badet.
En kompis har nytt hus på 2 etasjer pluss kjeller, de har en samlestokk per etasje(stort hus) og null problemer med utekompensering kombinert med rom termostater... De prøvde 1 mnd uten og det ble håpløst, så han kjøpte et komplett uponor system til alt,..det kosta litt..med sikkert 18 ventiler og 3 sentraler.....
Jeg har i mellotiden byttet ut den gamle 2kw venilasjonsvarmepumpen fra IVT til en Nibe 750, på 7,5kw. Det hadde vært teit å ikke utnytte kapasiteten til denne for å varme badet oppe også. Jeg var litt spent når rev badet og åpnet opp gulvet. Årsaken til dårlig varme ble fort klar. Rørene var lagt ned i bjelkelaget, under gulvspon, og ikke veldig tett mellom rørene heller. Uansett så var det ikke rart at varmen aldri var god nok, var helt feil prosjektert.
For å gjøre dette kort: Nye rør ble trukket og lagt ihh, og badet ble ferdigstilt. Ble etablerkt eget kolbingspunkt med inspeksjonsluke også. Med 12 år uten særlig varme der oppe, og med dertil misfornøyd kone, var jeg spent når varmen ble slått på.
Voila.......endelig ble det varmt gulv. Så varmt at jeg måtte skur ned varmen etterhvert. Legger ved noen bilder.
Jada, er laget mulighet til det. I tillegg til det jeg skrev over, fant de noen feil fra installasjonen av ny VP. Denne ble montert av et annet firma i 2020, og jeg har aldri vært helt fornøyd med et par ting. Dette, pluss mer til, er nå ordnet opp i.
jeg har samme løsningen på badet selv. absolutt ikke optimalt, men dette var noe jeg gjorde selv da det ikke var noen former for gulvvarme på badet da jeg kjøpte huset, kun en liten radiator. og med kaldt rom under badet og fliser på gulvet så var badet forferdelig å gå på om vinteren
taper nok mye varme på denne løsningen, men som en retrofitløsning på et gammelt hus så er det bedre enn ingenting
Nå er jeg glad for at jeg endelig fikk det slik det skal være, selv om oppussing av bad koster. Nå var det ikke kun pga varmen, men vi hadde noe fukt i tillegg, så det var på tide, etter 23-24 år. Naboen sliter også med det samme, dette er jo en to-mannsbolig. Nå vet vi ihvertfall årsaken.
Ang det med håndverkere og dårlig jobb, tja, hva skal man si? Hatt mange dårlige erfaringer siden 2012, både med elektriker og rorleggere og andre, og mistet litt motet egentlig. Selv om oppussingen av badet gikk greit, var det ikke helt fritt for problemer der heller. Det gikk mer på flis og fug-delen. Men nok om det.
jeg har ved 37grader turtemp på vann ca 24grader overflatetemp på gulvet på badet. det er ikke direkte varmt, men ville vært rundt 10-15grader om det ikke var noe varme under i det hele tatt. dette ved en utetemp på -6.5
Kombinasjonen med støpte gulv og varmefordelingsplater gjør seg best med "motsatt fortegn". Altså støpte badegulv, og varmefordelingsplater i oppholdsrom.