Er jo ikke skrivefeil som bedrives av vedkommende, er jo en slags direkte overføring av dialekt til skriftspråk - noe som er utrolig irriterende for andre å lese, samtidig som det fremstår useriøst. Det er to alminnelige skriftspråk i Norge, og man får holde seg til en av dem. En og annen skrivefeil er noe helt annet og kan skje hvem som helst når som helst.
I tillegg mangler vedkommendes innlegg i stor grad fornuftig tegnsetting, inndeling i avsnitt og bruk av store/små bokstaver. På et skriftlig forum er alt dette viktig hvis man ønsker å fremme saken sin på en seriøs og god måte.
Jeg er enig i at skrivefeil er helt akseptabelt men å skrive på Ålesundsdialekt er faktisk irriterende lesing. :)
Ellers er jeg ikke av en like bastant oppfatning av hva som fungerer bra med innregulering av vbv. Jeg mener innregulering etter flow fungerer meget bra i kombinasjon med varmekurvestyring (utetemperatur kompensering) i kombinasjon med termostatregulering i noen rom (eller alle)
Når det kommer til formler for innregulering av kurser finnes desse lett tilgjengelig på nett. Slike berekninger fikk jeg ferdig utreknet ved å levere plantegninger i dvg og informasjon om overflater og annen relevant info til utstyrsleverandøren. Fikk flotte tegninger tilbake med leggemønster, cc avstand, kurslengder, trykkfall, flow, turtemp etc... Dette var til god hjelp i utførelsen.
Dette er ikkje noko Ålesundsdialekt, det er berre skrivefeil, og det skal vel ingen kunne klandrast for.
Eg trykker sjølv på mange feil tastar i kampens hete, det må være lov.
Sjølv fikke eg meget sterk korreks av eit medlem her inne en gang, innlegget bestod kun av ei setning som var skrevet 100% gramatisk korrekt på nynorsk, og då var det eit medlem som meinte eg hadde mange skrivefeil. (han viste vel ikkje at nyaste språket i norge heiter nynorsk).
Så konsentrer dykk heller om temaet istaden for skrivefeila.
Et TEK 10-hus ligger vel på rundt 35-40 W/m2 ved -25 oC. Ser det er mange som justerer inn lik flow på alle kursene. Fungerer sikkert greit nok i de fleste tilfeller. I det minste når det ikke er svinkaldt ute, men det er ikke riktig.
Har forøvrig fått installert fordele fra Golan med fordelere. De er hakke gale. Når de viser 2 l/min så gir de nærmere 3,5 l/min.
Et TEK 10-hus ligger vel på rundt 35-40 W/m2 ved -25 oC. Ser det er mange som justerer inn lik flow på alle kursene. Fungerer sikkert greit nok i de fleste tilfeller. I det minste når det ikke er svinkaldt ute, men det er ikke riktig.
Har forøvrig fått installert fordele fra Golan med fordelere. De er hakke gale. Når de viser 2 l/min så gir de nærmere 3,5 l/min.
Ser ikke helt hvordan den formelen skal kunne hjelpe meg i praksis? Man kan jo sette inn ønsket effekt (w/m2) i formelen og få vite hvor stor gjennomstrømning man trenger, men når man ikke har flowmåler så hva da? Eller motsatt man kan utfra "forventet" effektbehov justere flow til man har ønsket delta T, men man VET ikke da verken hvilken flow man har eller hvilken effekt man får?
Spørsmålet var vel hvordan man kunne justere inn korrekt flow uten flowmeter, på f.eks 10 kurser som alle har sirkulasjon samtidig?
Og en annen ting jeg lurte på, hvordan fant du ut at flowmålerne er feil, og hva som var korrekt verdi?
Nei, det hjelper ikke uten flowmetere. Da er del vel et strupeskjema som gjelder.
Da jeg skylte igjennom en kurs så stilte jeg trykket inn slik at flowmeteret viste 2 l/min. Målte så hvor lang tid det tok for å fylle opp ett litermål. Det tok bare 17 s.
Lengden på kursen, eller størrelsen på rommet vil si noe om hvor mye varme som trengs tilført. Forskjellige rom vil også ha forskjellig behov for effekt. F.eks. vil et soverom (i hvert fall mitt) under bakkenivå ha tilnærmet ikkno behov, mens et bad vil trenge mye mer.
Effekt kommer av to ting : Flow og hvor mange grader temperaturen i vannet reduseres (delta T) på sin vei gjennom rommet.
Stiller man lik flow til alle rom, vil et rom med større behov for effekt måtte ha en høyere delta T.
Det over er, så langt jeg kan skjønne, opplest og vedtatt.
Jeg har nedstøpte rør, flowmålere og termostater.
Når jeg skal begynne å regulere inn dette, vil jeg i utgangspunktet at sløyfene skal stå mest mulig åpne, og heller redusere på flow eller temperatur, men samtidig vil jeg jo at soverommet, som normalt ikke vil trenge rare effekten tilført, også skal kunne varmes opp ved behov. Tanken er derfor å begynne med å sette alle kurser vidåpne, og skru ned turtemperaturen til det varmeste rommet blir kaldt nok ved en viss temperatur. Deretter kan jeg begynne å justere på flow til de kaldere rommene også blir kalde nok. Termostaten vil deretter ta seg av å stenge igjen hvis utetmperaturen blir høyere, og varmebehovet synker.
Hvis jeg legger inn nattsenking, må nødvendigvis flow økes ganske mye, for å få temperaturen fortere opp igjen, og termostaten vil måtte koble mer ut og inn når temperaturen er oppnådd.
Turtemp ser jeg for meg å måtte justere noe manuelt ved temperatursvingninger ute. Ideelt sett burde det vært automatikk i det, men ideelt = dyrt, så det får komme når anlegget har vært i drift en stund, og jeg har gjort meg litt erfaringer.
Høres det vetugt ut, eller er jeg helt på bærtur?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Vi har Wirsbo rør/fordeler over 2 etasjer og de (Wirsbo) beregnet struping for hver kurs som tok hensyn til rørlengde, c/c, varmebehov etc. Tabellen indikerer hvor mange omdreininger man åpner returventil. Mao. skru den helt igjen og skru ut angitt antall omdreininger. Hvis du vil tweake anlegget ytterligere kan du jo måle gulvtemp med f.eks. ir-tempmåler langs yttervegg og i midten og deretter strupe mer/mindre basert på dette.
Kan i tillegg nevne at alle rom har betonggulv og opplegget for romtermostater har kun vært til pynt. Kurve på varmepumpen som justerer utfra utetemperatur fungerer helt utmerket. Opplegg for romtermostater ble lagt opp sånn i tilfelle men har som sagt ikke vært i bruk. Dersom rørene ikke ligger i betong kan de ha noe for seg...
Er jo ikke skrivefeil som bedrives av vedkommende, er jo en slags direkte overføring av dialekt til skriftspråk - noe som er utrolig irriterende for andre å lese, samtidig som det fremstår useriøst. Det er to alminnelige skriftspråk i Norge, og man får holde seg til en av dem. En og annen skrivefeil er noe helt annet og kan skje hvem som helst når som helst.
I tillegg mangler vedkommendes innlegg i stor grad fornuftig tegnsetting, inndeling i avsnitt og bruk av store/små bokstaver. På et skriftlig forum er alt dette viktig hvis man ønsker å fremme saken sin på en seriøs og god måte.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Ellers er jeg ikke av en like bastant oppfatning av hva som fungerer bra med innregulering av vbv.
Jeg mener innregulering etter flow fungerer meget bra i kombinasjon med varmekurvestyring (utetemperatur kompensering) i kombinasjon med termostatregulering i noen rom (eller alle)
Når det kommer til formler for innregulering av kurser finnes desse lett tilgjengelig på nett. Slike berekninger fikk jeg ferdig utreknet ved å levere plantegninger i dvg og informasjon om overflater og annen relevant info til utstyrsleverandøren. Fikk flotte tegninger tilbake med leggemønster, cc avstand, kurslengder, trykkfall, flow, turtemp etc...
Dette var til god hjelp i utførelsen.
Eg trykker sjølv på mange feil tastar i kampens hete, det må være lov.
Sjølv fikke eg meget sterk korreks av eit medlem her inne en gang, innlegget bestod kun av ei setning som var skrevet 100% gramatisk korrekt på nynorsk, og då var det eit medlem som meinte eg hadde mange skrivefeil. (han viste vel ikkje at nyaste språket i norge heiter nynorsk).
Så konsentrer dykk heller om temaet istaden for skrivefeila.
l/min = (W/m2*m2)/(60*delta T*1,163)
Et TEK 10-hus ligger vel på rundt 35-40 W/m2 ved -25 oC. Ser det er mange som justerer inn lik flow på alle kursene. Fungerer sikkert greit nok i de fleste tilfeller. I det minste når det ikke er svinkaldt ute, men det er ikke riktig.
Har forøvrig fått installert fordele fra Golan med fordelere. De er hakke gale. Når de viser 2 l/min så gir de nærmere 3,5 l/min.
http://www.byggebolig.no/vannbaren-varme/hvordan-beregne-hvor-mye-hver-enkelt-kurs-ma-strupes/
I praksis er det mulig det ikke blir så stor forskjell, du får se prosjektet ditt litt an. Uenigheten mellom de lærde (jeg er ikke en av dem) synes i alle fall vitne om at begge varianter fungerer.
Ser ikke helt hvordan den formelen skal kunne hjelpe meg i praksis?
Man kan jo sette inn ønsket effekt (w/m2) i formelen og få vite hvor stor gjennomstrømning man trenger, men når man ikke har flowmåler så hva da?
Eller motsatt man kan utfra "forventet" effektbehov justere flow til man har ønsket delta T, men man VET ikke da verken hvilken flow man har eller hvilken effekt man får?
Spørsmålet var vel hvordan man kunne justere inn korrekt flow uten flowmeter, på f.eks 10 kurser som alle har sirkulasjon samtidig?
Og en annen ting jeg lurte på, hvordan fant du ut at flowmålerne er feil, og hva som var korrekt verdi?
Da jeg skylte igjennom en kurs så stilte jeg trykket inn slik at flowmeteret viste 2 l/min. Målte så hvor lang tid det tok for å fylle opp ett litermål. Det tok bare 17 s.
Effekt kommer av to ting : Flow og hvor mange grader temperaturen i vannet reduseres (delta T) på sin vei gjennom rommet.
Stiller man lik flow til alle rom, vil et rom med større behov for effekt måtte ha en høyere delta T.
Det over er, så langt jeg kan skjønne, opplest og vedtatt.
Jeg har nedstøpte rør, flowmålere og termostater.
Når jeg skal begynne å regulere inn dette, vil jeg i utgangspunktet at sløyfene skal stå mest mulig åpne, og heller redusere på flow eller temperatur, men samtidig vil jeg jo at soverommet, som normalt ikke vil trenge rare effekten tilført, også skal kunne varmes opp ved behov.
Tanken er derfor å begynne med å sette alle kurser vidåpne, og skru ned turtemperaturen til det varmeste rommet blir kaldt nok ved en viss temperatur. Deretter kan jeg begynne å justere på flow til de kaldere rommene også blir kalde nok. Termostaten vil deretter ta seg av å stenge igjen hvis utetmperaturen blir høyere, og varmebehovet synker.
Hvis jeg legger inn nattsenking, må nødvendigvis flow økes ganske mye, for å få temperaturen fortere opp igjen, og termostaten vil måtte koble mer ut og inn når temperaturen er oppnådd.
Turtemp ser jeg for meg å måtte justere noe manuelt ved temperatursvingninger ute. Ideelt sett burde det vært automatikk i det, men ideelt = dyrt, så det får komme når anlegget har vært i drift en stund, og jeg har gjort meg litt erfaringer.
Høres det vetugt ut, eller er jeg helt på bærtur?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kan i tillegg nevne at alle rom har betonggulv og opplegget for romtermostater har kun vært til pynt. Kurve på varmepumpen som justerer utfra utetemperatur fungerer helt utmerket. Opplegg for romtermostater ble lagt opp sånn i tilfelle men har som sagt ikke vært i bruk. Dersom rørene ikke ligger i betong kan de ha noe for seg...