8,982
13
0
Frese ut furugulv for vannbåren varme?
4
0
Heisann.
Jeg vurderer å montere vannbåren gulvvarme i mitt eksiterende furugulv fra 1964.
Jeg vil frese ut det eksisterende furugulvet slik at jeg kan montere 17mm vannrør og varmefordelingsplater. Regner med at det blir ca 5-8 mm igjen av furugulvet. Deretter vil jeg legge 14mm? parkett over det hele. På denne måten vil jeg få vannbårenvarmegulv på bare 14mm.
Antar at Parketten vil opprettholde styrken i gulvet selv om det blir frest nesten hull i furugulvet under.
Hvordan høres dette ut?, noen som ser noen faremomenter? ???
Jeg vurderer å montere vannbåren gulvvarme i mitt eksiterende furugulv fra 1964.
Jeg vil frese ut det eksisterende furugulvet slik at jeg kan montere 17mm vannrør og varmefordelingsplater. Regner med at det blir ca 5-8 mm igjen av furugulvet. Deretter vil jeg legge 14mm? parkett over det hele. På denne måten vil jeg få vannbårenvarmegulv på bare 14mm.
Antar at Parketten vil opprettholde styrken i gulvet selv om det blir frest nesten hull i furugulvet under.
Hvordan høres dette ut?, noen som ser noen faremomenter? ???
Jeg har vurdert samme løsningen selv, men en byggmester som jeg diskuterte med synes ikke det var en særlig god ide av følgende årsaker:
1. Det er veldig dårlig bæring i en 14mm parkett og dermed må undergulvet forsterkes i endene der du vender med rørene.
2. Det å frese ut spor i gulvet er litt av en jobb, det vil sannsynligvis være mindre jobb å rive opp det gamle gulvet og legge ned spaltegulv av 28mm forskalingsbord.
Jeg har ikke bestemt meg helt ennå (selv har jeg 22mm 3-lags parkett rett på bjelkelag) men jeg tror jeg går for 16mm spaltegulv oppå undergulvet og en 14mm parkett lagt flytende over der igjen. Da mister jeg 30mm takhøyde men det synes jeg det er verdt.
Ole Mathias
Jeg mener derfor at det ikke bør bli noe problem med bæringen når det brukes 14mm parkett over.
Det kan jo være at leggeanvisning for sponplaten krever ekstra understøtte av sponplaten i enden, men bør ikke 14 mm parkett kompensere for dette?
Stue skal jo ikke være noen gymsal heller... ;)
Overgulvet legges vel vanligvis på tvers av rørene dvs parallellt med bjelkelaget. Jeg tror ikke du kan regne med all verden av bæreevne da.....
Det vil uansett være bittert å bruke masse tid og penger på å få varme i gulvet for etterpå å oppdage at man har et gulv som både svikter og knirker.
Hvordan er det forresten med isolasjon i gulvet ditt? Man bygde ikke akkurat lavenergihus i 1964
Med litt omtanke tror jeg dette burde gå bra, jeg.
Det finnes fryktelig mange ferdigløsninger etterhvert, men neppe bedre, og slettes ikke billigere enn å gjøre det selv. Rent teknisk vil det være greit å bare frese ut spor og legge tykk alufolie under parketten. Den sprer varmen like godt som ferdigplater.
Ville også tenke på å legge sporet i spiral. Tur innerst, retur ytterst i stedet for fram og tilbake. Trenger ikke å varme opp så godt ut mot veggen der det står møbler o.l, pluss at det er god enøktenkning. Spiralløsningen er faktisk påbudt i enkelte EU-land.
Lykke til.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Vel vel, leverandørene selger jo inn ferdigløsninger, og det er ikke akkurat småpenger for varmesløyfene heller. Årsaken til at retur bør legges ytterst er at varmetapet er størst langs veggene, særlig langs yttervegg. Med spiral vil du også få jevnere fordeling, tenk deg et stort rom med "fram-og-tilbakesløyfe". Tempen faller etterhvert som vannet avgir energi til rommet, og vannbåren varme er statisk varme. Typisk vil returvannet ha gitt fra seg 5-6 grader på turen, men med spiral, vil annenhvert fag være hhv tur retur og tur.
Skal ikke være påståelig, men mener å ha hørt at Frankrike innfører forbud mot "fram-og -tilbake".
Selvsagt en løsning som krever en del arbeid, men jeg synes egentlig at den gir en slags mening jeg da....
Husk at større rom må deles opp i flere kurser for å få jevn fordeling av varmen.
Hos oss er det kun 3-4 gr fall i temperaturen, tur er lagt ytterst, 20mm rør er benyttet og sirkulasjonspumren står konstant på laveste trinn.
Ja, men også vanskeligere å legge (stivere) enn 16mm rør. 16mm med cc 200 gir en like jevn varme som 20mm cc 300. Det er visstmer vanlig å bruke 20mm i store hus/bygninger med store flater siden de er såpass stive å legge. mens det i vanlige bolighus hvor flatene gjerne er mindre og merkronglete så serjeg at flere og flere leverandører nå går over til 16mm. Roth Scandinavia anbefaler 16mm i bolighus og det samme gjør nå også Wirsbo også. Men det er jo veldig vanlig blant rørleggere å bruke Wirsbo 20mm med cc 300 og Roth 16mm cc 200 ser jeg. Selv velger jeg Roth 16mm cc 200 og cc 150på baderom. Dette fordi jeg sjkal legge selv, ønsker minst mulig knot med legging og risikofor bend på rør etc.
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Hvilken løsning endte du opp med?
Jeg vurderer det samme som deg, med tanke på å frese spor i furugulv.
Har kjøpt en halvpart fra 1965 med flate på 2x80 kvm. I sokkelen har jeg pigget ut gulvet for å støpe nytt med fuktsperre og isolasjon. Her støper jeg ned rør
Tenkte i utgangspunktet å droppe gulvvarme i 1. etg, men hvis fresing er en farbar vei så kaster jeg meg i det.
Spaltegulv høres også greit ut, men jeg vil gjerne bevare takhøyden