Hvilken type rør og hvilken diameter?

Det vil normalt være nokså stor tempdiff tur/retur, og relativ beskjeden mengde, så sånn sett kan du bruke nokså små rør, men en fordel å ta høyde for at du kanskje vil flytte større mengder et annet år du får noen idéer.

Jeg tror flere av forslagene over ift ferdige kulvertrør passer fint, vi må derimot kanskje finne en temperatursikring ifm varmeflytting, shunt etc. Kanskje ikke.

AluPex har lite termisk ekspansjon sammenlignet med Pex og tåler driftstemp 95C, så dette i dimensjon 26mm eller 32mm passer veldig godt. Har dette med isolasjon, men altfor tynn til utendørs bruk og høytemp, så du må i tilfelle tilleggsisolere disse. Eneste bakdel er at de er mye stivere enn pex, spesielt 32mm, men om f.eks trekkerørene ikke svinger for mye går det helt fint.

Vi får snakkes på telefon for å tenke høyt over alle mulige hensyn.

Jeg tenker fortsatt på beskyttelse i form av selvregulerende varmekabel siden jeg kan legge dette helt gratis. Forutsetter at jeg tar meg av isolering av rørene selv.

Angående størrelse på tank så er dette litt i forhold til matinga på vedkjelen ettersom jeg forstår?

Å ha en tank på flere tusen liter tror jeg blir altfor mye for min del. Det blir dyrt, det tar mye plass, ++

Jeg skal ikke være avhengig av å fyre med ved om vinteren, jeg ønsker å ha det som et tillegg.
De dagene jeg har tid/gidder fyrer jeg opp morgen og kveld elns for å varme vann.
Andre dager jeg ikke er hjemme eller av andre grunner ikke fyrer, vil det være el-kolben i dalatanken som tar seg av oppvarmingen. Om vi da ikke har mye sol

På en liten vedkjele, noe alla orlan super25 som du har Bettum, hvor stort innlegg er det, og ca hva tank bør jeg ha?

for å spørre litt annerledes,
hvor lang tid vil en orlan super 25 bruke på å varme 750liter vann fra 40grader opp til nermere kokepunktet om jeg fyrer med bra tørr bjørkeved?

Det en bør være klar over med vedkjel er at dette ikke er som å fyre litt i en peis morgen og kveld, det kan selvsagt gjøres, men det er håpløst ineffektiv fyring.

Vedkjeler har som et eget rituale å regne å fyre i gang, det er også et stort volum å varme opp frem til det oppnås jevn driftstemperatur. Det tar ca 30-45 minutter å fyre igang en vedkjel på riktig måte. Altså lang oppstartstid sammenlignet med andre typer fyrkjeler og varmekilder. Å fyre opp ett ilegg, for deretter å starte på nytt på kvelden sørger derfor for at mye av veden fyres til kråka. selvsagt individuelt dette også, men du ender altså dermed fort med at virkningsgraden ikke blir i nærheten av hva som ser flott ut på papiret.

Det er mulig å regulere vifta ned til at kjelen brenner på lavere effekt (40-100%), og dermed forlenge brenntiden, og du vil jo sannsynligvis fyre kun når det er høyest behov. Dermed vil det ikke kreve på langt nær like stort volum.

Vil likevel anbefale den nyere modellen Orligno som med samme vedvolum på 120 liter har nominell effekt på 18kW. Med tørr bjørkeved har du reellt sett på fullt ilegg etter at kjelen er blitt driftsklar ca 145kwt som må brukes/lagres de neste 8 timene. Tanken fra 40 til 90C lagrer ca 45kwt, så du må ha et forbruk på snitt 12 kw varmeeffekt i huset til varme og varmtvann. Du kan strekke brenntiden til 12 timer med redusert effekt og dermed snittforbruk på 8 kW.

Jeg synes begge deler høres mye ut i ditt nye hus, men du har sikkert nå i vinter fått litt erfaring på hvor mye energi dere bruker på de kaldeste dagene.

Jeg ville nok uansett hvertfall hatt en 750 slavetank ekstra vedsiden av kjelen i garasjen. Den vil jo også være mye kaldere før du fyrer opp, så da nærmer det seg noe som er nokså brukbart.

Som du skjønner så er det mange variabler, og jo mindre volum, jo mer bevisst må også styring av samtidig varmeforbruk tilpasses for å ta unna.

Dette er flere faktorer som tilsammen sørger for økt forbruk, og at du må hogge ekstra med ved, så derfor er større volum bedre og mer effektivt i drift, men i øst-europa er det ikke uvanlig at slike kjeler jobber direkte mot radiatoranlegg uten akkumulator. Garantitiden er derimot langt kortere pga vesentlig økt risiko for dårlig forbrenning og de problemene det kan medføre.

Erfaringen jeg har fått i vinter er at jeg ikke har nok varme og må tillegsfyre med oljeovner.
Strømforbruk på nermere 4000kwt i måneden er nok det ja...

Du mener at jeg må fyre oftere enn hver 12time?
Det går nok for en bonde, men ikke for normalt arbeidende folk.
Jeg ønsker jo å avlaste anlegget, samt få brukt noe ved men ikke være avhengig.

Jeg kunne godt tenke meg å kun fyre på ettermiddagen.
Da kan jeg starte når jeg er hjemme fra jobb og se etter iløpet av kvelden.
Det er også nattestid det kreves mest oppvarming til gulvvarme, ettermiddagen krever mest varmt forbruksvann.

Med en automatikk på sirkulasjon mellom tankene ved behov og prioritering, så kan jeg jo få benyttet den ekstra tanken om sommeren dersom solfangerne blir for effektive.

I vinter har vi hatt første lengre virkelige kuldeperiode på 5-6 år så jeg merker tydelig at mange brått har fått et større behov for å "gjøre noe".

På slike dager vil du sånn omtrentlig med fingeren i været se ut for å trenge opptil ca 150kwt til varme og VV. Snittet ligger på ca 100/døgn. Det er altså ikke stort mer enn ett ilegg i en vedkjel om det fyres riktig.

Med fratrekk for diverse økt forbruk, varme- og driftstap i et system ute i garasjen så fungerer det nok fint slik du har tenkt, men hadde det vært meg så hadde jeg heller sittet med et glass vin og fyrt i en peisinnsats i stua for å dekke dette på en muligens enklere og koseligere måte. Det er jo mer praktisk å hive innpå rett fra en pall i garasjen, men det krever mye annet ekstra å installere en vedkjel. Det er forsåvidt ikke alltid like enkelt å etterinstallere peisinnsats heller, men hadde tenkt høyt noen runder til på den biten.

Peisinnsats i stua har jeg tenkt mye på.
Nå vil ikke fruen ha det lenger,
Det er vanskeligere med nye regler,
Det blir for varmt i stua.

Hvis det uansett ikke ønskes peis eller ildsted i stua som møbel, del av interiøret og noen flammer å stirre på i ny og ne er det selvsagt svært bortkastet.

Reglene er i praksis de samme som de har vært i 20 år, de har kun blitt mer spesifisert i veiledningen til forskriften.

Miljøkravet til at ildsteder skal sikre god forbrenning og reduserte utslipp er det samme, men pga norske fyringsvaner har vi for "Lukkede ildsteder for romoppvarming" noen tillegg til den Europeiske standarden, som gjelder hvordan ovnene skal testes også med reduserte luftmengder i NS3058, og at utslippene aldri skal overstige selv med redusert trekk hhv 5 og 10 gram/kg ved spesifisert i NS3059.

Jeg har ikke levert "lukkede" ildsteder på mange år, samtlige har full lufttilførsel, og kan følgelig ikke risikere å bli fyrt med "norske fyringsvaner". De er dermed i praksis som "åpen peis" å regne, selv om de har glassdør.

Videre gjelder forskriften for romoppvarming. Her er det veldig varierende på ulike vedovner med vannkappe; mange er for romoppvarming med litt tilleggsvarme til varmtvann, mens andre avgir svært begrenset med varme til rommet de er plassert, og hovedfunksjonen er å varme vann. Disse er følgelig heller ikke enheter for romoppvarming, de er kun laget for å kunne stå plassert i oppholdsrom fremfor fyrrom.

Ingen kan derfor nekte deg å fyre i en slik ovn når alt er installert og montert iht manualen. "Åpent ildsted for vannoppvarming" er hva du eventuelt har installert.

Det er få i nye hus som opplever at det blir for varmt å fyre i slike peisovner, de eneste eksemplene jeg kan komme på av tilbakemeldinger som dette er hus uten ventilasjonsanlegg, som f.eks tømmerhus, og det samtidig er valgt peisovn med sideglass uten varmereflekterende dobbelt glass slik jeg leverer som standard til de fleste.

Jeg må uansett ha noe større varmelager slik jeg forstår det. Ogndet har jeg ikke plass til inne så det må i garasjen.
Jeg legger uansett opp til å ha det der når jeg starter bygginga.