764    21    0  

Hvordan fordeles flyten av en fordelerstokk?

 3,587     0
En fordelerstokk fordeler en væskeflyt på et antall sløyfer som er 100% identiske med unntak av lengden, og følgelig strømningsmotstanden. Anta alt annet er likt (rørdimensjoner etc.), alle ventiler står vid åpne etc. slik at ingenting annet kan påvirke fordeling av flyten; sløyfelengden er eneste farktor.

Hvordan fordeler flyten seg på sløyfene? Er det direkte lineært avhengig av lengden på sløyfa, slik at hvis en sløyfe er ti meter og en annen 20 meter, vil flyten i ti-meteren være dobbelt så stor som i tjue-meteren?

Sagt på en annen måte: Kan jeg regne på en vannkrets på samme måte som en elektrisk krets, som om vanntrykket er spenningen, tilsvarende volt, og rørlengden gir motstanden, tilsvarende ohm? (Vel å merke om alle andre forhold er like.)

Eller oppfører en væskestrøm seg annerledes enn en elektronstrøm?

(Jeg blir ikke forbauset over om oppførselen under ekstreme forhold er annerledes. Jeg tenker her på en normalsituasjon midt i nominelt operasjonsområde.)

HSt
   #1
 36,582     Lillestrøm kommune     0
Trolig nei, svinger og bøyer har sikkert en del å si
   #2
 24,668     Akershus     0
Som en første tilnærming vil jeg anta at keal har rett. I et gulvvarmesystem etter fordeleren, er det ingen T-avgreninger og de fleste svinger er lange og moderate, omtrent som strø-kapasitanser og -induktanser.
Om det kan komme inn andre korreksjonsfaktorer vet jeg ikke.
For å motvirke slike forskjeller var det vanlig å balansere radiatoranlegg ved å justere den «hemmelige returventilen ved idriftsetting. Tilsvarende gjøres endel på gulvvarmeanlegg ved oppstart ved å strupe på «potesiometeret på samlestokken.
Signatur
zyp
   #3
 460     0
Jeg vil også tro det gir mening å regne på en vannkrets på samme måte som en elektrisk krets om du bare bruker de riktige analogiene. Rørlengden blir som lederlengden i en elektrisk krets; det er ikke nok til å si noe om motstanden, men for en gitt dimensjon vil lengden være proporsjonal med motstanden i kretsen. I tillegg må enten motstanden i koblingene være så små i forhold at du kan se bort fra dem, eller så må du regne dem også inn.

Husk også at en sirkulasjonspumpe vil oppføre seg mer som en strømkilde enn som en spenningskilde, med mindre den er trykkregulert.
  (trådstarter)
   #4
 3,587     0
Trolig nei, svinger og bøyer har sikkert en del å si

la oss anta:

... 100% identiske med unntak av lengden ... alt annet er likt (rørdimensjoner etc.), alle ventiler står vid åpne etc. slik at ingenting annet kan påvirke fordeling av flyten; sløyfelengden er eneste farktor.

Er det da fortsatt bare å gi opp å prøve å anslå et svar? Selv om alt annet enn lengden er likt, mener jeg?
HSt
   #5
 36,582     Lillestrøm kommune     0
Nei, jeg sier ikke at lengden ikke har noe å si, men om svinger og bøyer gir 5-10 eller 20% avvik fra din ideelle modell vet jeg ikke.

På rør i rør gir tilsvarende bøyer og svinger et trykktap.
   #6
 1,749     Norge     0
Nei kan ikke regne sånn på dette. Den er nok proporsjonal, men ikke halv hastighet.

Det jeg gjorde var å sette sløyfen med lengst lengde og smalest helt åpen. Så satte jeg pumpa på full guffe, og justerte alle de andre til samme hastighet på flowmålerene.
  (trådstarter)
   #7
 3,587     0
Husk også at en sirkulasjonspumpe vil oppføre seg mer som en strømkilde enn som en spenningskilde, med mindre den er trykkregulert.

Hvis du har en bypass, vil ikke den være trykkregulert, slik at hver sløyfe opplever et (tilnærmet) konstant trykk, omtrent som en spenningskilde?

Selv uten bypass: Fordelingen mellom sløyfene blir vel den samme om pumpa er en "strømkilde", ikke en "spenningskilde", blir det ikke?

Å beregne avsatt varme i hver del-sløyfe er litt vanskeligere med konstant (total) flyt: Med konstant trykk ("spenning") kan du beregne den for hver enkelt sløyfe uten hensyn til de andre. Med konstant flyt ("strøm") må du kjenne de andre sløyfene for å beregne hvor stor del av flyten en enkelt sløyfe får.

Hvordan oppfører typiske pumper seg - er de virkelig "strømkilder"? Vil en typisk pumpe tvinge f.eks. 20 l/min gjennom kretsen uansett hvilken pumpemotstand den møter? Vil den bare kjøre på med mer effekt så lenge den har noe å gi, i et forsøk på å oppnå ønsket flyt? Vil den nærmest stoppe, trekke null effekt, om den møter minimal motstand?
Det varierer garantert fra et pumpe-prinsipp (og motortype) til en annen - men brukes det stort sett samme pumpe- og motor-typer i alle varmesystemer?

Hvis analogien med elektrisk strøm er nær nok, og motoreffekten er konstant, vil flyt/strøm endres med kvadratroten av den inverse endringen i motstand (slik at en firedobling av motstand fører til halvering av strøm).

(hjertesukk: Hadde jeg gått på NTH året før eller året etter det jeg gjorde, da ville Fluidmekanikk vært et fag på timeplanen - det var det ikke for mitt kull. Noen ganger beklager jeg det Smile)

  (trådstarter)
   #8
 3,587     0
Det jeg gjorde var å sette sløyfen med lengst lengde og smalest helt åpen. Så satte jeg pumpa på full guffe, og justerte alle de andre til samme hastighet på flowmålerene.

Ønsker du nødvendigvis samme flow i alle sløyfene? Når varmemediet kommer til den fjerneste enden i en 50 kvm stue der du ønsker 22C er det ikke mye futt igjen i det, men sløyfa for 11 kvm gang der du ikke holder mer enn 18C har det meste av varmen i behold når mediet har gjort runden. Ville du ikke velge å strupe flyten i denne - ideelt sett slik at for alle sløyfene er slik at varmeinnhold pr liter * flow tilsvarer behovet for rommet den sløyfa dekker?

Hvis du bruker motorventiler som åpnes helt eller delvis, bestemt av hvor langt fra måltemperaturen du er, er det vel det du gjør, men da har vel ikke den førsteinnstillingen til sammen flow noe som helst å si.

Med magnetventiler som er enten helt åpne eller helt lukket må et rom med relativt lite varmebehov, men med samme "tilbud" som et rom med mye større behov, åpne ventilen i korte perioder for nye "bursts" av varme. For at det ikke skal merkes som kontinuerlige endringer i golvtemperaturen må burts-frekvensen være ganske høy. Med lavere flow blir periodene med åpen ventil lengre, og varmen jamnere.

Er det noen fordel eller verdi i seg selv å holde samme flow? Ville ikke en slik fordel forsvinne i et system med motorventiler som kan delvis strupe flow?
   #9
 24,668     Akershus     0
«Vil den nærmest stoppe, trekke null effekt, om den møter minimal motstand?

Tja, gitt en støvsuger som suger i åpen slange. Du holder for slangeenden, luftstrømmen går til null, turtallet går opp og strømtrekket ned. Mao, tett rør=minst motstand. Tilsvarende for sirkulasjonspumpe, tett sløyfe, pumpa trekker minst effekt.

Litt usikker på om det var slik du mente det?
Signatur
   #10
 1,749     Norge     0
Det jeg gjorde var å sette sløyfen med lengst lengde og smalest helt åpen. Så satte jeg pumpa på full guffe, og justerte alle de andre til samme hastighet på flowmålerene.

Ønsker du nødvendigvis samme flow i alle sløyfene? Når varmemediet kommer til den fjerneste enden i en 50 kvm stue der du ønsker 22C er det ikke mye futt igjen i det, men sløyfa for 11 kvm gang der du ikke holder mer enn 18C har det meste av varmen i behold når mediet har gjort runden. Ville du ikke velge å strupe flyten i denne - ideelt sett slik at for alle sløyfene er slik at varmeinnhold pr liter * flow tilsvarer behovet for rommet den sløyfa dekker?

Hvis du bruker motorventiler som åpnes helt eller delvis, bestemt av hvor langt fra måltemperaturen du er, er det vel det du gjør, men da har vel ikke den førsteinnstillingen til sammen flow noe som helst å si.

Med magnetventiler som er enten helt åpne eller helt lukket må et rom med relativt lite varmebehov, men med samme "tilbud" som et rom med mye større behov, åpne ventilen i korte perioder for nye "bursts" av varme. For at det ikke skal merkes som kontinuerlige endringer i golvtemperaturen må burts-frekvensen være ganske høy. Med lavere flow blir periodene med åpen ventil lengre, og varmen jamnere.

Er det noen fordel eller verdi i seg selv å holde samme flow? Ville ikke en slik fordel forsvinne i et system med motorventiler som kan delvis strupe flow?

I mitt system er med vanlige trege ventiler som åpner eller stenger. Med min justering så vil alle kretser ha en noen lunde samme flow uansett om de er lange eller korte.
Er alle ventiler justert helt åpne, vil den korteste få nesten all flow og den lengste nesten ingen flow.
Så det jeg gjør er at jeg justerer tilnærmet lik trykkmotstand med ventiljusteringene.